Europris Pindsle, men dessverre, det var ikke kaffe på tilbud og heller ikke røde servietter. Dessverre, svarte de i kassa.
Extra Mosserød som hadde alt jeg hadde på handlelista og takk for det.
Høreapparatet. Filterskifte som gikk bra.
Et samlet Europa er viktig i disse urolige tider, og Ukraina fikk låne ett tusen milliarder kroner fra EU. Tre land var uenig i dette. Ungarn, Slovakia og Tsjekkia. De samme landene er også interessert i god kontakt med Putin, så hvorfor kan ikke disse landene velge å la seg innlemme i Russland?
Klokka 0800 sa jeg «ha-det» til barnebarnet vårt utenfor Virik skole etter at hun overnattet hos oss sist natt.
Klokka 1340 skulle jeg til fastlegen for å sjekke om det er noen galt med kneet og leggen min som fortsatt smerter så mye at jeg våkner om natta. Men dessverre, leger kan også bli syke, så derfor fikk jeg ny time lille julaften.
Så etter å ha hentet en julegave til noen, tok vi bilen til kaffebesøk hos venner. Tusen takk for invitasjon til kaffe og julekaker.
Klokka 0730 ble vår Toyota Avensis levert til årets service. Ingen ting galt, men service er viktig og koster mye.
Klokka 1000 var vi i Sandefjord kirke til Virik skoles julegudstjeneste. Stramt styrt av en gammeldags, men ung prest. Ingen klapping var lov, og det han sa var kjedelig og ikke så lett å forstå for ungene.
Klokka 1530 hentet vi barnebarnet vårt til overnatting,
og klokka 1745 hentet jeg mamma’en som skulle i selskap.
Morsomt å føle at vi er til nytte, Inger Johanne og jeg.
Vi er hjemme igjen etter syv uker i San Agustin på Gran Canaria. Og fy søren hvor slitne vi er.
Etter at flyet landet på Torp, ble vi hentet av Sofia og Sol Angelica og tusen takk for det. Så etter et par knekkebrød til hver av oss gikk turen til OBS der vi handlet nødvendige ingredienser for smultringbakst. Nå har Inger Johanne laget deigen som ligger i kjøleskapet ute i boden, og i morgen skal disse stekes etter at vi har kjøpt egg hos Furu Egg og materialer til Sol Angelicas julekjole som Inger Johanne skal sy, mens jeg steker smultringene.
Disse flyturene til og fra Gran Canaria sliter på oss begge. Vi er ikke så spreke som vi har vært. Og ellevte januar går turen tilbake til øya i sør.
Det går mot slutten av vårt opphold her i San Agustin for denne gangen. Nå gjelder det forberedelser til hjemreisen. I dag blir det kanskje strand-dag og i morgen prøvepakking med veiing før Inger Johanne skal til Playa del Inglés for å stelle hår og føtter.
Deretter går turen til Lidl for å handle mat som vi skal ha med hjem, men mengden bestemmes av vektbegrensningene til Norwegian på tjuetre kilo per koffert. Eller kanskje vi gjør denne handleturen på lørdag før vi skal levere strandstolene hos Lena og Nisse. Da skal vi også bestille taxi til flyplassen med avreise herfra senest klokka fire om natten.
Stranda for meg på ettermiddagen, mens Inger Johanne hviler.
Dagene er fortsatt lyse og varme her på Gran Canaria, men nå er vi i startgropa for hjemreise, og om to dager begynner vi å pakke for å sjekke om vi overstiger vektgrensen.
Jeg har fortsatt vondt i høyre kne og legg. Spesielt om natta, og i natt måtte jeg ty til to behandlinger med Voltaren Gel og en Paracet. Men i neste uke skal jeg til fastlegen, så da får vi se hva dette egentlig er. Det kan jo være fordi det ble for mange og for lange morgenturer etter at vi kom hit ned for seks uker siden.
Og så til politikken der jeg leser at unge menn under tretti år er i ferd med å velte sosialdemokratiet i Norge. Bare les her:
Og i Aftenposten leser jeg at halvparten av alle unge menn støtter Frp. Da er det godt at vi lever stadig lengre og at vi gamlinger ikke så lett lar oss føre bak lyset av Frp sine pop-synspunkter om at det skal være fritt fram for servering av alkohol og lignende saker.
God morgen til deg fra meg. Nitten grader er morgentemperaturen her. Ikke så verst, men jeg gleder meg til å komme hjem, selv om temperaturen der ikke er den samme. Etter fire uker hjemme har vi kommet til januar, og den ellevte reiser vi nedover igjen for et opphold på nye syv uker.
Det er nå bare én uke til hjemreisen, og sittemulighetene er fortsatt like dårlig. Har du noen gang fått gode komfortable stoler i de leilighetene du leier her nede på Gran Canaria. Jeg har spurt mange, og stort sett alle er enige. Det finnes ikke komfortable hvilestoler i leilighetene her på øya. De finnes absolutt ikke. Bare sofaer som vi kan ligge i, men ikke sitte i.
Jeg spurte eieren av denne leiligheten om det er mange unge mennesker som leier leiligheten hans, og han svarte at de aller fleste er eldre mennesker. Så hvorfor i h…. er alle sittemulighetene tilpasset unge mennesker, og bare unge mennesker.
IKEA har butikk her nede, og de selger komfortable stoler som er svært rimelige, men det er ytterst få av disse utleie-leilighetene som er utstyrt med sånne stoler.
I nedenstående artikkel leser jeg om en som har flyttet ut av Norge og jobber livet av seg for å overbevise seg selv om at dette var en riktig avgjørelse. For ham. Jeg tror ham ikke. Det er ingen grunn til å stadig fortelle nordmenn om at dette var en riktig beslutning. Han bor jo i Sveits. Og trives med det, ifølge ham selv, og jeg har ingen grunn til å mistro ham, men hvorfor gjentar han til stadighet hvorfor det er så mye bedre i Sveits. Om det da ikke er sånn at han selv savner landet der han har tjent sin formue.
I går gikk turen til og dagen i Las Palmas. For å nyte øyas hovedstad og se etter julekjole til barnebarnet vårt. Men kjole med lange armer og i rød farge. Her på øya. Nei, det viste seg å være umulig. I hvert fall for oss. Så nå blir det en annen løsning hjemme i Norge.
Her følger bilder og videosnutter fra denne dagsturen.
Først morgenbildene:
Så i bussen.
Resten er fra Las Palmas. Her markedet rett ved buss-stoppet Santa Catalina
Tid for lunsj
Gambas al ajillo y pan con alioli
Så går turen nedover mot Playa Las Canteras
Litt moderne håndverk
Og så sandskulpturene som ikke har kommet så langt. Blir de ferdige før jul, mon tro?
Og så et duepar som ikke bryr seg om tilskuereMarkedet utenfor El Corte Inglés
I går kveld kom El Technico (teknikeren) som ordnet opp med sluket i dusjen. Da jeg skrudde det opp og åpnet det før han kom, fant jeg ei sil som var helt tett. Denne sila er nå fjernet og dermed er alt ok mener teknikeren. Hva skal vi med en sånn sil, tenkte han vel. Så vekk me’n.
Dette minner meg om da jeg skulle forsøke å reparere mopeden min og satt igjen med flere deler etter at jeg hadde skrudd alt sammen igjen. Det hele endte med at jeg la alle delene i en eske og fikk far til å kjøre moped med løse deler inn til verkstedet i byen.
I nyhetene leser jeg om problemet med hobby-bønder som mottatt tilskudd fra staten uten at de kan noe om landbruk.
Da mor og far kjøpte småbruket på Freste i Ramnes, var det krav om landbruksutdannelse for å få kjøpt mer jord enn fem mål. Nå består inntektene til bøndene av statstilskudd, noe som burde bety at staten også kunne gå inn og slå bruksjord sammen slik at gårdene ble mer enn bare en hobby for drømmere.
Å, se ut, sier vi til hverandre. Det ser ut til at sola kommer tilbake. Med varmen. Og seinere kom også vinden.
Det har for øvrig vært en dårlig natt for oss begge. Klokka ett hadde jeg så vondt i leggen at jeg måtte opp. Etter hvert sovnet jeg på sofaen i pysjen min som består av kanarisk to-delers som er shorts og t-skjorte, begge av den vide typen. Føttene stakk jeg innunder ei pute i sofaen for å unngå å fryse.
Da jeg våknet hadde jeg sengepleddet over meg. Takket være Inger Johanne. Men for henne betød dette at hun frøs med bare dynetrekk over seg, uten pleddet som er viktig om natten.
Det har blitt vinter her nede også, og vinter betyr en natte-temperatur på mellom femten og tjue grader, og da blir det ikke spesielt varmt.
Sluket i dusjen har gått tett. Jeg har skrudd det opp. Grei jobb. Men lukta er ikke grei. Så i dag kommer han som skal reparere. Når vet vi ikke.
Etterhvert ble det en spasertur opp til handelsenteret i San Agustin og til Lena og Nisse for å betale tilbake det Inger Johanne skylder fra vandreturen til Arguineguin.
Og nå er klokka halv fem og vi venter på han som skal reparere sluket i dusjen. Nico som vi leide åremålsleilighet for noen år siden, sa alltid «el technico», så det vel en tekniker som kommer. Litt seinere i dag, tenker jeg.
