vestfoldingen

Torsdag 10. september 2020

Skal vi ta dem imot,

ikke faen da blir det bare rot,

ja, men det er familier fra Moria vi snakker om,

de er i skikkelig nød og de trenger rom,

der de kan få ro og føle seg trygge,

vi må sørge for at også de kan få litt hygge,

noe de ikke har hatt på flere år,

vi må være med og reparere sjeler som er fulle av sår.

Det er da ikke vår jobb,

sier personen som vi egentlig vet er en skikkelig snobb,

vi må sørge for oss og våre,

vi har da ikke ansvar for sjeler som er såre,

penga våre skal ikke slenges ut i hytt og vær,

sier personen som alle vet, er ganske så sær.

Sånn går praten,

mens vi sitter i kantina og nyter maten,

mat som de i Moria ikke har sett på lang ti’,

dem er dem og vi er vi,

bak dem brenner det de har hatt,

vi ser lysskjæret i den mørke natt.

Jeg lurer ofte på,

hvor forskjellig vi alle har blitt nå,

som barn var vi vel ganske så like,

nå som voksne er’re mye større forskjell mellom dem som er fattige og dem som er rike,

da tenker jeg ikke så mye på penger,

de teller egentlig ikke så mye lenger.

Der vi er forskjellig, har nok med det å føle for dem langt borte,

det har lite å gjøre med om de er hvite, gule, brune eller sorte,

men har de det lite greit,

føler vi det som vi alle veit,

veldig leit.

Hilsen miniblogg.no/vestfoldingen

Mandag 8. juni 2020

Donald Trump har igjen vært aktiv.

Og George Floyd sitter der oppe i himmelen og er sikkert fornøyd med den amerikanske økonomien, mente den amerikanske presidenten her om dagen.  Jeg tror ikke han forstår hvordan han oppfattes. George Floyd er mannen som ble drept av amerikanske politifolk for noen dager siden.

Over hele verden har folk demonstrert, mens Helgheim fra Frp hyler i protest mot dem som protesterer. Han vil at alle skal i tvungen karantene, mens vår alles fungass Espen Nakstad mener at dette er helt unødvendig selv om han ikke satte pris på bildene han så av hvor nær deltagerne var hverandre.

Og vi ser fram

til en ny sommerperiode her i Sandefjord, hvis vi skal tro meteorologene, og det gjør vi vel. Gjør vi ikke? Akkurat nå regner det, men det bryr vi oss ingen ting om så lenge det er kortvarig.

Og Røe Isaksen har fortalt

at han vil gi seg som topp-politiker, selv om han av mange har blitt regnet som kronprins i sitt parti. Vi får vel etter hvert vite hva han skal gjøre fremover. Kanskje i First House som rådgiver for dem som ønsker seg noe fra politikerne. Hvem vet?

Ha en fin dag, der du er.

Hilsen vestfoldingen miniblogg.no/vestfoldingen.

Kina mottar u-hjelp fra Norge,

kanskje fordi de trenger disse pengene til å kjøpe norsk fisk? De blå kjefter på de rødgrønne på grunn av denne hjelpen, men nå når de selv sitter med makten, gjør de lite annet enn å redusere hjelpebeløpet noe. Kanskje de er redde for at kineserne ikke lenger vil kjøpe norsk fisk?

https://www.nettavisen.no/okonomi/den-rodgronne-regjeringen-pumpet-opp-uhjelpen-til-kina-til-en-milliard-kroner/3423977615.html?fbclid=IwAR1_AYUWliRpvK0AX5epyenSDO_sqwDSSW3aZwFgI2s6zfHag0bhjlSQAww

Pressefrihet er grunnleggende

i et demokrati, sier utenriksministeren vår. Alt mens Trumps USA skjeller ut og arresterer journalister. Ergo er da USA ikke lenger et demokrati, slik vi definerer det.

https://www.nrk.no/urix/er-trump-en-trussel-mot-usas-demokrati_-1.14903045

Regjeringen vil åpne

for mer bygging i strandsonen. Er det så fornuftig da? Folk elsker jo å vandre i strandsonen uten å bli stanset av privat eiendom.

Men jeg forstår jo at de som har mer penger enn de trenger, godt kan tenke seg å plassere disse i strandeiendommer. Eiendommer i strandområdene vil vel også være mer utsatt for vær og vind av ekstremsorten, så forsikringsselskapene bør kanskje være føre var med prissettingen sin.https://www.nrk.no/norge/regjeringen-vil-apne-for-mer-bygging-i-strandsonen-1.15041212?fbclid=IwAR05hl_RT7ZSwAs5PjeHJ5Ln4K0ZF7vpJoAk1E9cHDErwCnkZVJ4c_Ieu3A

Tirsdag 19. mai 2020

Studenter og skoleelever finner ikke jobber, noe som betyr at de ekstrainntektene de må ha for å klare seg økonomisk gjennom det neste studieåret, ikke kommer.

Bøndene finner ikke arbeidskraft. Før importerte de denne arbeidskraften. I disse Corona-tider er det ikke så enkelt å hente inn denne arbeidskraften fra utlandet.

Begge disse problemene burde kunne løses på en enkel måte ved at bøndene hyret inn studenter og skoleelever i stedet for importert arbeidskraft.

Dette nytter ikke, sier mange. Ungdommen i dag er ikke som ungdommen var. De vil ikke ha slike jobber. De vil heller gå og slenge uten penger. Hele sommeren. Og til vinteren må de gå på sparebluss? Studere uten skikkelig mat? Hyblene koster vel like mye som før?

Bøndene vil heller ikke ha norske ungdommer. De vil heller ha importert arbeidskraft, fordi disse er vant med å jobbe manuelt med å plante, luke og plukke. Det er kanskje sant, men det snakkes jo mye om en felles dugnad? Skal ikke bøndene kunne bidra til denne dugnaden?

Bøndene vil ikke ha norske ungdommer i åkeren, fordi de er for dyre. Hvem sier det? De norske ungdommene? Eller bøndene? Som sier at med norsk arbeidskraft blir grønnsakene og bæra mye dyrere. Ok, men hva så? Er ikke dette en felles dugnad som vi må kjempe oss gjennom.

Disse Corona-tidene vil kanskje vare i flere år. Inntil vi får vaksiner som dekker behovet til alle mennesker på jorda. Dette vil også ta noen år. Altså trenger vi å løse problemene med inntekter til studenter og skoleelever og samtidig sørge for landbrukets behov slik at vi får norske grønnsaker, frukt og bær på bordene våre til høsten. Ikke bare i år, men også i de nærmeste årene.

Tirsdag 5. mai 2020

 

«Vi har jo, de fleste av oss, vært russ»,

sa en av TV2s programledere i går, «så vi vet jo hvor forferdelig det er, å ikke få rulle».

Ja, ja, tenker jeg, er programlederen helt på viddene eller tror han på det han sier?

I så fall trenger han en tur rundt i landet og snakke med mennesker som har andre utdannelser og andre jobber enn det å være programleder i TV2.

 

Hvorfor Trump hver dag?

Så godt som hver dag blir vi informert om hva Trump, USAs Donald Duck, har sagt.

Hvorfor?

Vi vet jo at det meste er tull og tøys. Han forteller om noe som er «very, very, very» et eller annet som vi alle vet han har hentet fra sitt eget hode, der målet er å komme på TV.

Trist og tragisk type med masse penger, og det er alt.

 

Søndag 3. mai 2020

 

Nå er vi alle sosialdemokrater,

var det en som sa her om dagen. Hva han mente med det, vet jeg ikke, men kanskje det har med at vi har spart mesteparten av de pengene vi har tjent på oljeutvinningen. Nå bruker vi veldig mye av de pengene, og fremover tror jeg at vi kommer til å bruke mye mer, blant annet for å stimulere til nye arbeidsplasser, og helst av den miljøvennlige sorten.

Partiet som går inn for mindre skatter og avgifter har heldigvis vært i utakt med tiden og ikke fått gjennomslag for sine ønsker. Nå trenger vi de pengene som dette partiet ville at vi skulle bruke med en gang. Og bedriftene får nå penger for å beskytte sine bedrifter, mye penger. Man kan ikke være mot skatter og avgifter og samtidig gladelig ta imot penger, slik som nå.

 

I dag gikk vi fra nord til sør på Mokollen.

Fra der den blå benken står og til det høyeste utsiktspunktet, der det er mange valgfrie stier, både lette og litt mer vanskelige. Da vi gikk ned igjen, var vi begge enige om at det er hyggeligere å gå slike stier i stedet for på asfalterte veier, og det er lett å stanse når vi møter noen og få en hyggelig prat.

Lørdag 2. mai 2020

 

Dagene går

som de bruker å gjøre, slik vi har blitt vant med etter at vi kom hjem fra Gran Canaria tredje mars og måtte i karantene få dager etter hjemkomst, noe som var ganske så uventet siden vi ikke hadde hørt om noen influensa der nede på øya i sør.

I dag har femtiåtte prosent av kanariske innbyggere ikke forlatt hjemmene sine siden Covid-19-pandemien slo til. Dette er basert på en telefonisk undersøkelse gjort i går. I dag hadde Tenerife tre dødsfall. Gran Canaria ingen. Dette ser bedre ut. Kanskje vi kommer oss sydover i løpet av høsten?

 

Den spanske filmserien Gran Hotel.

I går var vi ferdig med den spanske filmserien Gran Hotel. Over seksti episoder, så det har tatt lang tid, men med spansk tale var det veldig hyggelig. Takk for tipset som vi fikk fra Inger og Knut. Nå ser vi etter andre spanske filmer eller serier.

 

Noen sitter tett i tett.

Vi blir fortsatt minnet på at vi skal holde oss i mindre grupper og med minimum en meters avstand mellom hver person. To-meters regelen har blitt endret til én meter, heldigvis.

De aller fleste er flinke, men vi ser, også i vårt borettslag, at folk menger seg tett i tett sammen i grupper. Dette skremmer. Oppfatter vi ikke det myndighetene sier, eller er det bare på trass. Dette irriterer mange av oss. Men vi skal ikke være politi, har helsemyndighetene sagt, så vi må bare akseptere at noen velger sitt eget private løp. Dumt er det i alle fall, siden det kan gå ut over oss alle.

 

Og Trump er ute på nettet

med å skjelle ut Kina. Han mener at han vet mye mer enn alle andre i hele verden. Han er svært unik, denne amerikanske presidenten. Han som vet alt.

Jeg tenker også på dem som har stemt og stemmer på denne karen. Nei, USA er ikke det de var. Stakkars primitive nasjon som ikke har klart å sikre sin befolkning med lover, både når det gjelder helse og generell undervisning og kunnskap om det som skjer i verden.

 

Høyre fosser fram

på siste Gallup. Det er ikke noe merkelig i det. Det er jo de som har regjeringen. Frp mister mye mer enn Høyre går fram, noe som vel betyr at gruppen Høyre og Frp til sammen har fått færre tilhengere.

For oss som ikke har noe til overs for Frp, gir dette gode signaler. Det er godt at de trakk seg fra regjeringssamarbeidet før Covid-19 kom over oss.

 

Marocco i krigstid.

Nå har vi funnet en ny spansk serie på Netflix. «Marocco i Krigstid» heter serien og er en romantisk actionfilm med basis i RIF krigen mellom Spania og Marocco i 1920-1926. Dette blir bra for vår spansk.

 

 

Fredag 1. mai 2020

Gratulerer med dagen til dere alle sammen.

I dag tenker jeg på saker som ikke har noe med Covid-19 å gjøre.

Har vi så få mennesker som er habile til landets viktigste stillinger?

Det største problemet i disse dager er vel utnevnelsen av lederen for oljefondet. Det blir stadig mer støy rundt denne utnevnelsen. Og flere detaljer dukker opp. Skatteparadiser og kameraderi med norske politikere og andre som har stor innflytelse i landets ledelse.

I går dukket det opp en ny sak med en statsråd som er involvert både i kretsen rundt vårt største flyselskap og i departementet som er med i behandlingen av støtte til det samme flyselskapet.

Og bøndene er fornøyde med årets forenklede oppgjør. Slik høres det i alle fall ut i dag. Noen etterlyser utenlandsk billig arbeidskraft til planting, luking og høsting av grønnsaker, men samtidig har vi mye ledig norsk arbeidskraft, så denne må NAV kunne hente inn. Noen bønder sier at det er viktig med erfaring. Jeg har jobbet med alt dette som gutt, og vi lærte raskt, mens bonden og de erfarne damene rundt oss, inspiserte arbeidet vårt.

Det er godt at vi har valgt mennesker som er i stand til å ta beslutninger rundt alt det som skjer. Vi lesere er i hvert fall ikke habile til denne jobben, men vi kan godt si det vi mener.

Ha en fin dag.

Onsdag 29. april 2020

Nærmer vi oss slutten på Corona-virusets angrep på vår helse?

Det høres i alle fall ut som om fotballfolket tror det, og i dag leser jeg at håndballen også fabulerer om det samme. Enda det absolutt er en kontaktsport. Arbeidsplasser er stengt, men med fotball og håndball er det visst annerledes. Og det er det kanskje? Av hensyn til psykisk helse.

Jeg er ikke enig. Helsefolket sier ofte at vi bare har fått den første virusbølgen og kanskje får en ny etter en stund.

Men Kanariøyenes president tror på at de kanskje kan ta imot den første lille turistgruppen i august, fordi det er svært lite spredning av Covid-19-viruset på flere av øyene. Hotellene kan åpnes i oktober, mener presidenten, men han må få aksept fra Spanias regjering først.

Så vi må følge med, vi som helsemessig trekkes sørover mot øyene.

 

Fiskefabrikkskipet Astra fra sent på høsten 1971 til nærmere jul

Høsten 1971 fikk jeg beskjed om å vikariere på fiskefabrikkskipet Astra, mens førstegnisten skulle hjem på ferie. Jeg reiste ned til Lisboa for å lete etter en snurper, en fiskebåt med snurpenot. Jeg fant den lille båten etter et par tre dager. Perioden på Astra ble på noe over tre måneder og svært lønnsom siden jeg bare var vikar. Da jeg kom hjem og meldte meg på kontoret, spurte de om hvor jeg hadde vært. «På Astra», svarte jeg. «Det visste ikke vi», svarte de. «Men lønna kan jeg vel beholde?», spurte jeg. «Forresten det vet vel ikke dere», kommenterte jeg og la til at den ble betalt kontant om bord.

 

«Astra»-ekspedisjonen

var i perioden 1969–1974 en ekspedisjon som fisket og produserte sildemel og sildeolje utenfor kysten av Vest-Afrika ved hjelp av fabrikkskipet «Astra» og et større antall fiskefartøy, de fleste norske.

«Astra» var bygget i 1947 som det norske hvalkokeriet «Thorshavet» for rederiet AS Thor Dahl i Sandefjord, men ble i september 1969 solgt til Astra Overseas Fishing Ltd. I Nassau, et selskap eid av Thor Dahl og svenske Astra. Kokeriet ble så ombygd til fabrikkskip for produksjon av sildemel og sildolje ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord.

 

Høsten etter at jeg traff Inger Johanne på sommeren, fikk jeg beskjed om å vikariere på fiskefabrikkskipet Astra, mens førstegnisten skulle hjem på ferie.

På kontoret i Thor Dahls gate 1 fikk jeg flybillett til Lisboa og navn og adresse til skipsagenten. I Lisboa skulle jeg møte snurpebåten Suleskjær som skulle slutte seg til Astra-ekspedisjonen som igjenskulle ta med meg ut til Astra som lå utenfor Mauritania.

Det viste seg raskt at agenten ikke visste når Suleskjær skulle komme eller om de hadde ankommet, så jeg begynte letingen langs kaiene i Lisboa, og den andre dagen fant jeg Suleskjær to meter under kaikanten. Når jeg sto på kaia, måtte jeg se ned for å få øye på den lille båten.

Jeg hentet bagasjen på hotellet, ringte agenten og gikk ned til Suleskjær, og få timer etter var vi på vei ut til Astra som lå utenfor Mauritania.

Jeg hadde aldri tidligere vært om bord på en fiskebåt, men hadde erfaring med husking og slingring fra minesveiperen KNM Alta da vi gikk over til Southampton. Det var allikevel uvant å være på en så urolig båt, men så var også Suleskjær den minste av Astras innleide snurpebåter.

Jeg var svært glad da vi etter en ukes tid så Astra forut. Selv om jeg var vant til å sette sjøbein fra tiden om bord på minesveiperen Alta, så var det ikke supermorsomt om bord på Suleskjær.

Etter tre måneder om bord kom jeg hjem og meldte min hjemkomst på rederikontoret. Til min overraskelse hadde de ingen registrering på at jeg hadde vært om bord på Astra. Slik var det den gangen. Vi måtte passe på oss selv. Båten tilhørte jo et firma i Bermuda og besetningen fikk lønn derfra, så rederiet AS Thor Dahl hadde ikke noe ansvar for økonomien der.

Ble vi som jobbet om bord, tatt for skatteunndragelser, var det vårt ansvar, men vi hadde fått beskjed om at firmaet i Bermuda hadde betalt skatt av vår lønn til Bermuda. Dette var kun fire prosent, fikk jeg høre, så for å være på den sikre siden, gikk jeg til banken og åpnet en bankboks der jeg kunne ha pengene. I dag hadde vel dette vært betraktet som forbrytersk, men den gangen var dette etter anbefaling fra banken. Senere ble det store bruduljer i Sandefjord og noen andre kommuner på grunn av manglende skatteinnbetaling. Mange fikk restskatt med påslag fordi de ikke hadde innberettet denne inntekten. Jeg var en av få fra Sem kommune og dessuten hadde jeg ikke vært registrert om bord, så for meg gikk dette ganske greit.