Det er mye å bekymre oss over for tiden. Hvis vi lar disse følelsene slippe til. Selv hotellkonge Stordalen slapp disse bekymringsfølelsene til for et par år siden. Og vi er vel ikke noe bedre.
For de fleste av oss som er pensjonister, går vel det meste rundt, men for yngre mennesker, og spesielt eneforsørgere, blir nok tidene stadig hardere økonomisk. Så de blir nok nødt til å strupe inn forbruket sitt.
De personlige utgiftene øker, strømmen, drivstoff til kjøretøy, maten og ikke minst rentenivået øker. Og fortsetter å øke, hvis vi skal tro Norges Bank.
Og nå forsøker regjeringen å finne en måte å redusere utgiftene til strømforbruket på. For hvem?
Vi hører at de vil fokusere på bedriftene, men nå er det jo sånn at veldig mange bedrifter «går i hundre» og har problemer med å skaffe seg nok medarbeidere. Og eierne gjør gode penger, så da bør de vel selv klare utgiftene sine?
NHO har uttalt at den økonomiske hjelpen derfor bør organiseres sånn at bedrifter som har problemer med utgiftene til strøm, må søke om denne. Dermed får vi et problem med arbeidskraft til å behandle disse søknadene, og det er vel slike utgifter regjeringen også vil unngå.
Jeg er for dyrevern og bærer ut selv edderkopper og tordivler som har forvillet seg inn i hos oss. Men når ville dyr som kan gjøre skade på mennesker, trekker inn i områder der mennesker holder til, ja da må menneskene beskyttes.
Jeg har også tenkt en del på denne hvalrossen, og hvorfor den trekker inn i områder det mange mennesker oppholder seg. Hadde den vært reservert overfor mennesker, er det mange skjær og holmen utaskjærs som er mer egnet. Selene gjør det.
Noen har påpekt hvalrossens interesse for stillehavsøsters som delikatesse. Det forstår jeg, og dette kan jo gi en forklaring. Men uansett, menneskene går foran i menneskenes områder. Derfor er det viktig at vi ikke okkuperer alle steder der ville dyr trives.
Kjære Bjørnar Skjæran. Vi er ett land, og det burde være en selvfølge at vi oppfører oss som det. Derfor burde det også være en selvfølge at vi sørger for at alle deler i landet nyter godt av strømmen som produseres i hele landet. At det derfor skal være overflod av strøm i nord og altfor lite i sør, låter ikke godt i mine ører.
Eller som du sier, det skal være en reserve som skal nyttes til ny industri i nord. Ny industri som ennå ikke er planlagt.
Det virker også merkelig for meg, at det skal være lettere å transportere strøm fra nord i Norge til Sverige enn innenlands i Norge.
Har du ikke, anbefaler jeg den på det sterkeste. Fantastisk opptreden av entusiastiske unger og voksne på Tollerodden i Larvik. Jeg hadde ikke sett dette utendørs spelet tidligere. Bare hørt om det. Men nå kan jeg trygt si at dette må du ikke gå glipp av.
Vi sitter og venter
Her er sentrum i forestillingen
Her foregår støpingen av kjølen til redningsskøyta
Her bygges redningsskøyta
Stemmefiske?
Hvorfor er vår tidligere statsminister så opptatt av å beskytte dem som ikke har fulgt reglene. Her har kanskje noen snakket sammen?
Men det verste, synes jeg, er at etter at testene viste at vi var virusfrie den femtende juni, må vi fortsatt hanskes med ettervirkningene. Og for Inger Johanne og meg har disse vært verst. Hun er sliten, mens jeg i tillegg har problemer med lungene som fyller seg med guffe, og dette må opp og ut, mente legen. Hvis ikke, så har det lett for å utvikle seg til lungebetennelse.
For meg ser det ut som om hvalrossen søker kontakt med mennesker. Hvis den ikke ønsker kontakt, ville den vel kravle seg opp på ett eller flere av de mange skjæra i Oslofjorden.
Jeg ser jo at det er mange holdninger til hvordan vi skal hanskes med ville dyr, men det har vel utviklet seg til en standard der ville dyr som jager vekk mennesker, må flyttes eller avlives.
Nå har vi fått beskjed om å spare strøm. Men samtidig vil myndighetene at vi skal gå over til batteribil som må lades med strøm fra nettet der vi helst ikke skal ta ut strøm. Det er ikke så enkelt å forstå dette, men allikevel må vi spare strøm.
Dette betyr at de som har batteribil eller el-bil må kjøre minst mulig, mens de som har hybrid kan bruke bremsene til å lade opp batteriet, så dette er vel å foretrekke. Men så har vi dette med klimaet da. Hmmm!
sa en venn til meg, og jeg begynte umiddelbart å tenke. Politikk er jo ikke statisk, tenkte jeg. For det første forandrer politikken seg, og de som styrer det enkelte partiet, forandrer seg også, akkurat som folk flest.
Jeg er nok sosialdemokrat og partiets rose er rød, så det er vel riktig det vennen min sa. At fargen hefter seg ved meg. Dessuten er rødt en ganske pen farge.
I tillegg er jeg europeer og mener at det er riktig å være lojal og delevillig med kontinentet som vi tilhører.
Regjeringen vår består av to partier. Det ene er lojal til Europa, mens det andre er mest opptatt av det nasjonale, og er det jeg kaller et særinteresseparti. Ikke så merkelig, siden det siste oppsto som et bondeparti.
Jeg er for at vi skal dele godene våre med de andre europeiske landene. Da tenker jeg på det veldig mange er opptatt av i disse dager. Strøm.
Akkurat i dag går strømmen begge veier. Til oss i Sør-Norge. Vi får strøm fra Europa når vi ikke kan produsere nok, noe som gir oss sikkerhet for at vi ikke raker opp.
Klokka fem på morgenen var hosteriene mine over, og jeg kunne krype til sengs ved siden av Inger Johanne.
Nå er det ikke lenge før jeg skal til astmalegen i Torvgata i Tønsberg til oppfølging. Og da blir det vel ny testing av lungene. Nå vet jeg jo ikke om plagene er ettervirkninger av corona’en, noe fastlegen mente var mest sannsynlig eller om det er forverring av astmaen.
Vi har fått en ny varmeperiode i dag.
Tjueen grader er mye varmere enn gårsdagens fjorten grader. Heldigvis. Og i hagen ser jeg godt at det nærmer seg slutten på vekstsesongen. Gresset vokser fortsatt, men busker og blomster gir beskjed om at høstsesongen nærmer seg.
Jeg er en av dem som bekymrer meg
en del over både klima og økonomi. Dette er vel naturlig når vi har barnebarn som møter en annerledes tid enn den vi eldre har gjort. Som jeg sa til Inger Johanne ved frokosten, vi har jo hatt en ganske bekymringsfri tid fra 1940-årene og fram til det siste tiåret.
Klimaet gir oss klar beskjed.
Det er våtere der det tidligere var litt vått som på Vestlandet der de ikke får slått enga til dyrefór, fordi alt er for vått. Og tørrere der det tidligere var litt tørt. Slik det er her på Østlandet og i alle innlandsvann som egentlig på denne tiden skulle være bortimot breddfulle, slik at vi fikk produsert nok strøm.
Og ser vi sydover, så er det mye varmere enn tidligere og skogene brenner mer. Mange forsøker å forklare dette med at det er naturlige svingninger, men dette må være fordi de gjør som strutsen, å stikke hodet ned i sanda, og si at det ikke skjer det som skjer.
Jeg synes i alle fall
at vi bør høre på dem som er utdannet til å forstå. Og de som har ansvaret for å gjennomføre tiltak. Og mer strøm må vi ha. Kraft til å drive alt som er avhengig av strøm. Derfor bør vi bygge ut det vi kan. Og utbedre det vi allerede har.
i hele Europa, leser jeg i de forskjellige media, og det samme gjelder også i Norge. Men vi er garantert nok strøm, hører jeg.
Årsaken er at hvis ikke vi kan produsere nok strøm til eget bruk, så får vi tilført strøm fra andre land i Europa. Derfor er det viktig at vi er solidarisk med våre medland. Vi sørger for at vi leverer så mye gass som vi klarer, siden det er den viktigste energikilden for de fleste europeiske land.
Når det gjelder strøm, er vi avhengig av at innsjøene våre har nok vann, slik at vi kan produsere nok til eget bruk. Men siden vi er koblet sammen med andre land, er det ikke nok å tenke «Norge først». Vi må være solidariske med resten av Europa. For den dagen vi ikke kan produsere nok, kan vi få strøm fra andre land i Europa. Forutsatt at de har nok til å kunne produsere.
Når det er mangel på et produkt, vil prisene øke. Slik er det bare. Og sånn er det med strøm også. Er det ikke nok, vil prisene øke, og det er dette vi merker nå.
Alle er engstelige
for at de personlige utgiftene øker. Og engstelige mennesker slår fra seg. Akkurat nå er det regjeringen folks engstelse og sinne retter seg mot. Og de to som er mest utsatt, er statsministeren og finansministeren. Akkurat som de alene kan ordne opp.
Jeg husker en finansminister som sa høyt og tydelig. Det er min jobb å sørge for at vi bruker minst mulig av de statlige kronene. Og det er det finansministeren gjør, når han gjør jobben sin. Da slipper vi økte problemer med rentene våre. Og hvem er det som ønsker at rentenivået øker? I alle fall ikke de som har store lån. Og det er etter hvert en stor andel av befolkningen.
«Det er bare én gruppe yrkesfolk som er mindre å stole på enn bruktbilselgere», leste jeg en gang. «Og det er eiendomsmeglere».
Dette var noe man sa i fleip og noe vi bare lo av, men nå har jeg begynte å stille meg undrende til om dette utsagnet kanskje har litt sannhet i seg.
En leilighet ble kjøpt av en bekjent. Alt så bra ut. Tilstandsrapporten var bra den også. Men få dager etter overtagelsen oppdaget en annen bekjent at det var stor råtedannelse under i alle fall et av vinduene. Og kanskje flere. Dette var tydelig, selv for han som ikke var snekker.
Dette burde ikke være et problem, og takstmannen beklaget. Eiendomsmegleren skjøv ansvaret fra seg og ba kjøperen ta kontakt med selgerens forsikringsselskap. Forsikringsselskapet svarte at det kommer an på hvor mye utbedringen vil koste, men de sa at de skulle undersøke saken.
Så langt høres det delvis greit ut.
Så nå venter kjøperen i spenning på hva forsikringsselskapet svarer.
Og det gjør vi andre også.
Som en foreløpig konklusjon skriver jeg:
Tilstandsrapporten ser ut til å ikke være verdt mer enn papiret den er skrevet på.
Eiendomsmegleren er ikke en megler som tar vare på interessene til begge sider, men en ren salgsmann for personen som har lagt ut eiendommen for salg.
Eiendomsmegleren er profesjonell, noe som betyr at den potensielle kjøperen også bør ha med seg en profesjonell bistandsperson. Helst en byggeteknisk person før det legges inn bud. Helst en takstmann.
Eller gjør de egentlig det? Dette blir kanskje satt litt på spissen av Pelosis besøk i Taiwan. Taiwan som Kina mener er innenfor deres interesseområde, mens taiwaneserne selv mener at de er selvstyrt. Og satser på at USA støtter dem i dette.
Jeg leser i kommentarfeltene at også noen nordmenn heller til den oppfatningen, at Kina eier Taiwan, men når vi leser Taiwans historie er dette ikke helt klart.
Også Russland har sånne tanker om sine naboland, og mener at Ukraina ligger innenfor deres interesseområde, så derfor kan de lett bestemme seg for at det er de som skal styre dette landet. Uansett hva landet selv mener.
Det som er skummelt, er at disse nesten diktatoriske landene ser ut til å vinne fram med sine meninger og gjøremål. Kanskje fordi vi i den demokratiske delen av verden, er for beskjedne til å gjøre noe med det som skjer.
Dette er noe av det jeg tenker på,
mens jeg gjør unna morgenstellet mitt. Inger Johanne skal til kaffemøte i byen, så jeg må raske på sånn at jeg rekker å spise egget mitt før det blir kaldt.
For å unngå at noen tror at det alltid er Inger Johanne som ordner frokosten, så må jeg avbryte disse tankene. Det hender at også jeg ordner med frokosten. Og jeg kan også koke egg. Til og med steke egg, selv om en av mine døtre fortalte til Inger Johanne etter at hun kom hjem fra en skoletur: «Pappa hadde så lyst på speilegg, og vet du hva? Han klarte det». Det var lett å imponere sånne døtre.
Og nå er han Verrett i gang igjen
med sine helbredelseskunster. Det samme har jo disse religiøse predikantene holdt på i alle år, de som lover både det ene og det andre. Bare vi betaler. Noe som for det meste går ut over eldre mennesker som tror på det sjarlatanene sier.
Det som er synd for kongefamilien er at de skal slite med sånt. Men dette gjelder jo mange familier.
Jeg tenker mer på at det er derfor vi ikke burde satse på monarkiet på sikt. Vi har hittil hatt flaks og gått klar av det meste. Men plutselig en dag sitter vi med en kongefamilie som ikke passer til denne rollen.
Nå sier jo dette sjaman-paret at de sannsynligvis flytter ut av landet, akkurat som en tidligere prinsesse gjorde. Og da vil nok det hele gli over.
Ikke for det. Jeg ville nok allikevel satse på republikk i stedet for monarki. Det er sikrest sånn.
I denne artikkelen leser vi at det i 2014, altså for åtte år siden, ble spådd sterkt økende temperaturer i 2050. Problemet er bare at vi har fått disse temperaturene allerede i år. Og vi vet alle at vi må gjøre noe radikalt for å redde oss selv fra denne situasjonen.
vestfoldingen 