Kastet, sykehusbehandling, Djupsund og bikkjedritt.

 

Fredag 22. juni 2018

 

Morgentur til Kastet.

I dag, torsdag 21.juni gikk turen ned til brygga der jeg gikk bryggekanten rundt før jeg la kursen mot Kastet via Hegnaveien og Østerøyveien og fant en bratt gangvei opp til Vardenlia, en vei jeg fulgte ned Jahredammen til Hegnaveien og videre langs Breiliveien opp Gokstadryggen og derfra hjemover forbi jernbanestasjonen. Totalt 11,69 kilometer. (torsdag 21. juni 2018).

 

Best sykehusbehandling avhenger av din utdannelse.

Lavt utdannede får dårligere behandling på norske sykehus sammenlignet med dem som har høyere utdannelse, hører jeg på TV2 Nyhetskanalen. Dette blir begrunnet av helseministeren med at mennesker som har like god eller bedre utdannelse enn de ansatte på sykehusene, får bedre behandling enn dem som ikke har de samme ressursene, men jeg hørte ikke at han kom med forslag til forbedringer. (torsdag 21. juni 2018).

 

Morgentur til Djupsund.

I dag, fredag 22. juni gikk jeg på nytt i retning av Kastet. I går fant jeg ut at det går en vei videre fra Kastet Gjenvinningsstasjon, Djupsundveien, en vei jeg har hørt om, men aldri lagt merke til. På kartet så jeg at jeg også kunne gå fra der Djupsundveien slutter, til Ringkollen, så som tenkt, så gjort. Turen tok to og en halv time. Distansen ble ikke målt siden jeg gikk inn i skogen og mistet GPS-kontakten som da kun målte distansen fra Ringkollen til Mo Terrasse. (fredag 22. juni 2018).

 

Bikkjedritt blir liggende etter morgenluftingen.

 

Jeg går mine langturer tidlig på morgenen og har lagt merke til at de færreste bikkjeeiere har med seg poser til å ta opp avfallet etter bikkja tidlig om morgen. De bare står og ser på at dyret gjør sitt fornødne og går videre. Det er jo veldig få som oppdager slendrianet så tidlig, tenker de kanskje? Jeg tenker at jeg kanskje bør ha med noen poser som jeg kan dele ut. (fredag 22. juni 2018).

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hundeeiere, morgenturer, avislesere og ny fergeterminal.

 

Onsdag 20. juni 2018

 

Hunder og hundeeiere.

Igjen fikk vi bekreftet at det er hundeeierne som er problemet. Ikke hundene. Heldigvis mener retten det samme og ga hundeeierne som brukte levende kaniner som åte til sine hunder, to og et halvt års fengsel, noe som ikke er for mye etter min mening. Kanskje for lite.

Dette er noe av det verste, men det mange hundeeiere mener er småtteri, er heller ikke greit. På mine morgenturer treffer jeg mange av dem, og det er det færreste som har med seg poser til bikkjenes avføring. Det er jo tidlig morgen og det er få som oppdager at «dritten» blir liggende igjen etter bikkjene langs veiskuldrene. (Søndag 17. juni 2018).

 

I dag, mandag 18. juni, gikk turen

langs Framnesveien til Tangen badestrand med noen små avstikkere underveis. Totalt 16,7 kilometer. Som vanlig svirrer tankene rundt det jeg ser og hører mens jeg går. Tenk om vi hadde en «paseo» langs fjorden på begge sider, en paseo med benker og små serveringssteder med utsikt over fjorden, tenkte jeg i dag, i stedet for sånn som det er nå, der utsikten mot vannet er stengt av forskjellige typer bebyggelse. Tenk hvilken turistattraksjon dette kunne bli? (mandag 18. juni 2018).

 

Dagens unge leser ikke aviser,

forstår jeg ifølge en artikkel i Aftenposten. De bruker det som står på facebook, twitter og noen blogger som sannheten. Alt annet er uinteressant, mener de unge etter det jeg leser. Problemet er kanskje da at et mindretall av de unge leser mye mer og forstår mye mer, og blir fremtidens politikere, uten at resten forstår hvorfor og hvordan verden utvikler seg.

 

I dag, onsdag 20. juni, gikk turen

opp Modalveien til Ringveien som jeg fulgte til krysset Ringveien Lingelemveien der jeg la kursen mot Åbol. Da jeg så Raveien langt foran meg, falt øynene mine på et skilt der tre bønder annonserte at de hadde laget en sti langs jordene sine med en bekk på den andre siden. Denne fulgte jeg og kom ut omtrent der Åbolbakken starter. Denne gangen krysset jeg kollen Åbol og endte etter hvert oppe på Raveien, og fortsatte mot Haukerød. Fra Haukerød tok jeg Klavenesveien forbi Runarhallen opp Hemsbakken og endte igjen nede på Raveien som jeg krysset og fortsatte ned mot Ringveien som jeg fulgte tilbake til Modalveien som førte meg hjem. Totalt 11,98 kilometer. (onsdag 20. juni 2018).

 

Fjord Line vil bygge ny fergeterminal

på Vindal, leser jeg i Sandefjords Blad, og da tenker jeg: «Hvordan i all verden skal de løse trafikken dit ut på den andre siden av fjorden?» Dette blir spennende lesing framover. Følg opp saken, Sandefjords Blad. Her kan de bli mye interessant stoff.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Mikroplast, raringpartiet, facebook og parkering.

 

Fredag 15. juni 2018

 

Tannkrem uten mikroplast.

Jeg leser på facebook at Zendium er den eneste tannkremen som ikke inneholder mikroplast, mikroplast som vi alle i den siste tiden har lært at ødelegger alt liv i havet. Denne mikroplasten vil vi finne i fisken som vi spiser og kanskje også vannet vi drikker, men den renser tennene mener produsentene bak både Solidox og Colgate, så hva gjør vi? Hvilken tannkrem kjøper vi? (onsdag 13. juni 2018).

 

Representanter for «raringpartiet»

i regjeringen har nominert Donald Trump til Nobels Fredspris. Jeg trodde det var en vits da jeg hørte det, men det virker faktisk som om det er alvorlig ment. Heldigvis sitter det fornuftige mennesker i Nobelkomitéen, så jeg regner med at dette er spill for galleriet fra disse to forslagsstillerne. Kanskje de synes at de har vært borte fra overskriftene for lenge? Hvem vet? (onsdag 13. juni 2018).

 

Sjekk hva du «Liker» på facebook.

Inger Johanne fant ut at jeg «liker» Solfaktor som vi kjøpte et hotellopphold fra. Vi fikk et rom som var slitt, skittent og lå over en ungdomsrestaurant som spilte høy musikk hele natten. Vi sov ikke på fire døgn, og da vi klaget, fikk vi vite at de ikke hadde noe ansvar, de bare formidlet kjøpet. Aldri mer Solfaktor bestemte vi oss for da, og i dag fjernet jeg firmaet fra listen over ting jeg liker. (onsdag 13. juni 2018).

 

Parkering i fjellet.

Jeg leser i lokalavisen at noen igjen fremmer forslaget om parkering i fjellet under Preståsen. Dette er jo den mest naturlige løsningen når vi vil ha mennesker i gatene i stedet for biler. Denne ballen bør ikke legges død. La den i stedet fortsette å rulle som et samtaleemne mellom oss som bruker byen. (fredag 15. juni 2018).

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Morgentrim, jordvarme og visne thujaer.

 

Tirsdag, 12. juni 2018

 

Morgentrimmen.

I dag gikk turen til Furustad og inn i skogen som jeg tror mange kaller Marumskogen. Jeg har bodd i Sandefjord i over førti år, men har reist mye på grunn av jobb, og da er det ikke så enkelt å bli kjent. Når har jeg tatt tak i dette og kombinerer mosjon og det å bli kjent i kommunen som jeg bor i, så får vi se om mine astmatiske problemer blir bedre samtidig som jeg får mer oversikt over Sandefjord kommune. (Tirsdag 12. juni 2018).

 

Vi mangler enda den lovede jordvarmen.

Utbyggeren her på Mo Terrasse, sitter fortsatt på rumpa uten å gjøre det de er forpliktet til. Jeg har sjekket rundt og funnet at Inter Eiendom som utbyggerfirmaet heter, er like lite ordholden andre steder som her. Når det gjelder «jordvarmen» som de lovet både muntlig og skriftlig, står det hele «på stedet hvil».

De skrev altså i prospektene at det skulle bores i grunnet etter jordvarme og lokket med det samme for å få oss til å skrive under, men etter at vi flyttet inn, viste det seg, etter at vi maste, at de hadde valgt luft til vann, noe som var billigere for dem og vil koste mer for oss i vedlikehold i fremtiden. Dessuten gir det mindre varme i kuldeperioder enn energibrønner gjør. (Tirsdag 12. juni 2018).

 

Thujahekken vår visner og viser godt hva utbyggeren er i stand til.

Det siste problemet Inter Eiendom har skaffet oss, er Thuja-hekken rundt eiendommen. Sent på høsten i fjor kom det hekkplanter som ble liggende på plenen i noen dager. Til slutt ble disse plantene satt i jorda, i tørr grøft uten gjødsling, så etter vinteren begynte plantene å visne, den ene planten etter den andre. I dag er neste halvparten av hekkplantene døde, men ingen ting blir gjort.

Hva jeg mener om Inter Eiendom som utbyggerfirma kommer tydelig fram i en artikkel i Sandefjords Blad 27.april. Se https://www.sb.no/nyheter/bolig/mo-terrasse/da-inger-johanne-og-terje-flyttet-inn-i-den-nye-leiligheten-var-ikke-alt-som-i-prospektet/s/5-73-692282

Etter at denne artikkelen kom på trykk og ble hentet både til Østlands-Posten i Larvik og Tønsbergs Blad, har jeg fått informasjon om Inter Eiendoms prosjekter både i Larvik og her i Sandefjord, men av en eller annen grunn er det ingen som tar saken, da utenom Sandefjords Blad etter at jeg hadde mast på dem en god stund. Hva er det alle er redde for?

Hva kaller folk flest det når en leverandør lokker med en vare som byttes ut med en mindreverdig vare etter at fakturaen er betalt? Jeg vet hva jeg kaller det, men det er sånt som vi ikke sier høyt. Det vi i alle fall kan si høyt, er at vi føler oss lurt.

Publisert i Dagbok, Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Solfaktor, søvn, grensehandel, regn og syklister uten signalklokke.

 

Mandag 11. juni 2018

 

Solfaktor femten.

Jeg var innom et apotek i dag og la merke til at kremer merket solfaktor 15 ikke lenger finnes. Endelig godt at selgere lytter til forskerne som sier at nedre grense for solfaktor bør være tretti. (Torsdag 31. mai 2018).

 

Det er vanskelig å sove

i den varmen vi har nå i Sør-Norge, sier de på TV2 Nyhetskanalen. Jeg bruker å si at min kropp er tilpasset mye høyere temperatur enn det vi normalt har i Norge. Slik har det vært siden jeg gikk i shorts de to første årene som jeg var til sjøs. Så dermed konkluderer jeg med at jeg sover aller best når det er godt og varmt. (Fredag 1. juni 2018).

 

Grensehandelen truer.

Igjen leser jeg, denne gangen i Sandefjords Blad, at grensehandelen truer norske arbeidsplasser. Årsaken, menes det, er prisforskjellene mellom svenske og norsk butikker. Jeg skal ikke være helt uenig i at dette er en bit av årsaksforholdet, men for meg og mange med meg er det hyggeligere å handle i svenske butikker. Utvalget er mye bedre og mye mer spennende. Ta dere en tur over til Sverige, kjære drivere av norske dagligvarebutikker, og la dere rive med av denne trivselen i å fråtse i vareutvalg. (Fredag 1. juni 2018).

 

Så kom regnet,

men etter det jeg leser fra yr.no og storm.no, ser det ikke ut som om vi skal få nok til at det som vokser, får nok vann. Det ble heller ingen morgenvandring på meg i dag, jeg gidder ikke gå i regnet, men i morgen er jeg i gang igjen. (Mandag 11. juni 2018).

 

Syklister som har glemt å kjøpe signalklokke.

Noen ganger undrer jeg meg over om syklistene som bruker gang-  og sykkelstiene aldri bruker beina, for hvis de noen gang gjør det, må de ha erfart hvor ubehagelig det er for oss gående når de farer forbi uten å gi en antydning av signal om at «her kommer jeg». Et lite pling med ringeklokka er nok for å fortelle den gående at en tohjuling passerer. Dette heter «å ta hensyn til andre i trafikken». Med dette sender jeg en takk på forhånd til de syklistene som bruker signalklokka. (Mandag 11. juni 2018).

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Politikere, morgentrim, russiske oligarker og kampen om å være arbeidstagernes beste venn.

 

Onsdag 30. mai 2018

 

Politikernes «spill for galleriet».

I blant undrer jeg meg over politikernes «spill for galleriet» og tenker: «Hva hvis en politiker analyserte motpartens argumenter og fant ut at dette kan jeg jo støtte og fortalte dette til media. Ikke bare en gang, men hver gang de var enige?».

For dette er jo tilfelle. De støtter hverandres forslag ofte i stortinget, svært ofte, og på tvers av fløyene. Ville de da miste troverdighet hos oss velgere?

 

I dag tok jeg i bruk GPS’en

på mobiltelefonen for å se hvor langt jeg går på disse morgenturene. I dag var det 12 640 meter eller 12,6 kilometer. Jeg visste ikke at denne muligheten fantes, men nå kommer jeg til å bruke den. Kanskje hver morgen.

 

Russiske oligarker henter seg israelske pass.

I dag leste jeg i Aftenposten at russiske oligarker henter seg israelske pass for å omgå vestlige lands sanksjonsliste mot Russland. Med israelske pass er det fritt fram for å få adgang til land som de som russiske statsborgere egentlig ikke har adgang til. Nøkkelen er at de har jødiske forfedre og mye penger. Ja, ja, guden Mammon styrer, og Israel får vel litt igjen for passet, får vi håpe, for Israels skyld.

 

I Stortingets SpørretimAre i dag

tok statsministeren kraftig til motmæle mot sjøfolkenes talsmann i Arbeiderpartiet, leste jeg i nrk.no i dag. Hun nesten bannet, leste jeg, og avkrefter at hun taler rederienes sak når det gjelder omflagging slik at blant annet Colorline kan skifte ut sine norske besetninger med rimeligere utenlandske.

Med bakgrunn i dette gjør jeg mine tanker. Høyre har jo fra begynnelsen stått på arbeidsgivernes side, mens Arbeiderpartiet har stått på arbeidstagernes. Hvis det er riktig at Høyre også står på arbeidstagernes side, ja, da har arbeidsgiverne og kapitalen ingen politisk støtte lenger da. I tillegg forteller Fremskrittspartiet at det er de som står på arbeidstagernes side. Hvis alt dette er riktig, synes jeg virkelig synd på arbeidsgiverne. Da vurderer jeg om jeg burde støtte dem i stedet for Arbeiderpartiet. Jeg har lett for å føle med den svakeste part.

 

 

Publisert i Dagbok, Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Oppdagelsesreise, strøsand og matvarepriser.

 

Tirsdag 29. mai 2018

 

Sommeren er en fantastisk tid

og med den muligheten til å gå på oppdagelsesreise i sin egen by. Jeg har valgt å bruke morgensiden av døgnet, bestemmer ruta kvelden før og har alltid mobilkameraet med meg, og hver gang jeg ser noe som fanger blikket mitt, lar jeg kameraet fange det samme. Når jeg er vel i hus, legger jeg alle bildene ut på facebook uten noen form for redigering. Da kommer mosjonen inn som en lystbetont del av det hele.

Noen har spurt meg om hvor langt jeg går, noe jeg ikke kan svare på, fordi det hele begynte med et behov for mosjon, og jeg liker ikke innendørs trening så godt, så derfor bruker jeg beina, dog uten å løpe. Men nå har jeg oppdaget at det er en mulighet for å la gps-programmet på mobiltelefonen ta seg av dette, og i morgen prøver jeg det ut.

 

Det å la strøsanda ligge igjen på fortauet

ut over sommeren er lite smart. Eldre mennesker med rullator får ikke hjulene til å trille, og vi andre tør ikke gå på sandstrødde fortau, fordi føttene sklir ukontrollert bortover uten at vi ønsker det. Dermed er risikoen stor for at vi faller på ratata, noe som ikke er spesielt smart nå når leger og pleiere snart går ut i ferie. Noe annet er at jeg og mange med meg velger å bruke gata i stedet for fortauet og dermed blir vi hindre for biltrafikken.

 

Bensinprisene stiger,

men drikkevannet i småflasker på bensinstasjonene er mye dyrere. Dette er vann som tappes fra ordinære drikkevannskilder i Norge, så hvorfor er prisene så høye? På Gran Canaria koster en slik liten flaske med kullsyreholdig drikkevann bare seksti cent, noe som tilsvarer seks norske kroner, og dette vannet er avsaltet sjøvann, altså vann som må produseres. Her er det noen som er grådige.

 

Kundene er selvfølgelig mest opptatt av pris,

hørte jeg i en reklame, men er dette riktig? Jeg tror de fleste først og fremst er opptatt av kvalitet og deretter den laveste prisen når de har valgt den kvaliteten de ønsker seg. Men mange leverandører, spesielt blant dagligvareleverandører, tror at alle er mest opptatt av pris. Det er kanskje derfor utvalget i norske butikker er så begrenset i forhold til utvalget i butikker i land som vi kan sammenligne oss med. De som kjøper drikkevann på bensinstasjoner, er i hvert fall ikke opptatt av pris.

Jeg hørte i radio en reporter som spurte norske kunder i svenske matvarebutikker, om hvorfor de reiste til Sverige for å handle. De fleste svarene hun fikk var at utvalget var mye større, så det ble mer spennende å gå rundt i en svensk dagligvareforretning. Det de sparte i penger, brukte de på kafe og drivstoff til bilen, så nettoresultatet økonomisk, ble ikke spesielt godt. Altså er det vareutvalget i butikkene som trekker oss over til nabolandet.

Så kjære matbutikkdrivere her hjemme. Ta dere sammen og vis at dere er opptatt av kundene deres og ikke bare egen bankkonto.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar