Natholmen, Knattholmen, utenforskap, manglende jordvarme eller brudd på avtale av Inter Eiendom og til slutt en søndagsrunde rundt byen.

 

Søndag 8. juli 2018

 

Natholmen og Knattholmen Leirsted.

I dag, fredag 6.juli, kom jeg meg endelig til Natholmen og Knattholmen Leirsted. Atten komma sju kilometer på 3 timer og 20 minutter. Jeg kjente det i beina når jeg kom hjem, men idyllen var som noen fortalte på forhånd. Det som var litt merkelig var at alt var dødt der ute. Ikke et menneske, bare biler, hus, hytter, telt, planter, blomster og fuglelåter. Klokka var ikke mer enn halv sju, så de fleste lå vel og sov da jeg gikk rundt der ute og så meg om. (fredag 6. juli 2018).

 

Bilder fra Sandefjord.

Hvis det er noen som venter på bilder fra Sandefjord i dag, så må jeg fortelle at det blir en ukes tid til neste gang. Mandag reiser vi til Stockholm, og kanskje kommer det noen bilder derfra? Hvem vet? Men vi er tilbake fredag i neste uke, og da må jeg finne noe annet å utforske i kommunen vår.

I går

solgte jeg for øvrig vår atten år gamle Toyota Yaris varebil til et Oslo-firma, og der får den sikkert noen flere år på hjulene sine før den endelig må takke for seg. Det var litt rart å se den nye eieren fare av gårde med «vår bil», men sånn er det. Alt har sin slutt.

I nyhetene

hører vi til stadighet om ungdommene som foreløpig er fanget i en underjordisk hule, men hele verden følger med og håper og tror at dette til slutt skal ende godt. Innsatsen er det i hvert fall ingen som kan kritisere.

Her hjemme

snakkes det om unger som lever i et slags utenforskap. Utenforskapet handler om at de ikke får oppleve de fleste andre unger får oppleve, en eller annen ferieopplevelse, og når skolene starter blir det helt sikkert pratet om det de gjorde i sommerferien, for noen. Da oppleves utenforskapet ganske sterkt.

Jeg er i en aldersgruppe der ferieopplevelsene dreide seg om det å finne en sommerjobb for å få penger til klær og annet som skulle gjøres etter skolestart, men vi fikk gjerne en uke fri fra sommerarbeidsgiveren, så vi ungdommene kunne ta en sykkeltur som for meg gikk til telttur i Helgeroa sammen med kamerater. Men slik er det ikke nå. Sommerjobbene er få og fritiden er lang, altfor lang for mange.

Så tenker jeg at i et sivilisert land burde alle unger ha muligheter til positive opplevelser i den lange sommerferien. Ellers er det vel ingen vits i at skolen stenger dem ute i nesten to måneder.

(lørdag 7. juli 2018).

 

Hvor ble jordvarmen av hos dere i Mo Terrasse?

Hvordan går det hos dere i Mo Terrasse 16 og 18 er det mange som spør.

«Hva med det», spør jeg.

«Det med jordvarmen», svarer den som spør.

«Ikke enkelt», svarer jeg. «Inter Eiendom i Larvik lovet jordvarme, leverte luft til vann og forsøkte å skjule det hele. I dag er det advokatene som skriver til hverandre, men jeg har sendt saken videre til TV2 HJELPER DEG i håp om at de kan hjelpe. Avisene har skrevet om det, men Inter Eiendom som utbyggeren heter, bare trenerer det hele».

«Men det er vel ikke bare den saken», spør den andre. «Jeg har gått forbi dere mange ganger og ser at hekken langs Modalveien ser helt forferdelig ut».

«Ja», svarer jeg, «det er en helt annen sak. En dag i fjor høst kom det en drøss med Thuja-planter som ble lagt på plenen. Noen dager senere kom det et par karer som gravde ei grunn grøft og plantet de relativt tørre plantene i den tørre grøfta. I vår døde den ene planten etter den andre, men Inter Eiendom bare skyver fra seg ansvaret. Oppskriften på planting av Thuja-planter, som alle kan finne på internett, er ei dyp grøft som gjødsles og vannes før plantene plantes og helst på våren eller tidlig på sommeren. Ikke på høsten som den hos oss. Altså ble alle trinn i oppskriften brutt».

«Hva slags firma er egentlig dette Inter Eiendom», spør den andre.

«Det har jeg ikke lyst til å svare på», sier jeg og hilser på gjensyn.

(lørdag 7. juli 2018)

 

En god søndagsrunde.

I dag, søndag 8. juli 2018, skulle jeg egentlig bare slappe av, men så våknet jeg halv åtte og da så jeg muligheten for en times rask runde som gikk ned til brygga ved Park Hotel og derfra langs bryggene til Grans Bryggeri, opp Brydedamveien og ned på den andre siden til Gokstadveien, opp Dølabakken og gjennom Neptunsvei på Mosserød der vi bodde for mange år siden og Modalveien hjem. Jeg tenkte jeg skulle finne Brydedammen, men den gang ei. Her trenger jeg visst lokal guiding. Totalt 7,9 kilometer på en time og tjue minutter.

Publisert i Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Langeby badestrand, hundeeiere, Engøy, Natholmen og felles utfordringer.

 

Torsdag 5. juli 2018

 

Langeby badestrand.

I går ble det ingen gåtur siden gnagsåret under stortåballen ikke var helbredet selv om jeg hadde beskyttet det med plaster fra Compeed. Derfor ble det som erstatning en lenger tur i dag.

Jeg tenkte at jeg kunne sette Vøra badestrand som mål, men da jeg hadde kommet til Langeby badestrand, fortalte klokka mi at hvis jeg skulle spise frokost med Inger Johanne, måtte jeg returnere. Kort fortalt gikk jeg Vesterøyveien utover og Framnesveien tilbake, totalt atten kilometer på tre timer og tjuefire minutter. Noen avbrekk ble det, blant annet noen til fotografering og ett toalettbesøk.

Selv om det er stille sånn på lørdag morgen, er det alltid noe som fanger blikket mitt og dermed havner i mobiltelefonens fotoalbum.

Det jeg liker minst på disse turene er syklister som tråkker det de kan og farer forbi meg som en vind uten å varsle, men i dag var det en som hadde sykkelbjelle og som brukte den. Det er faktisk første gang under disse morgenturene at jeg har opplevd at syklister også kan ta hensyn ved å signalisere at de kommer.

 

Hundeeiere.

Det er sjelden noe galt med hunden. Det er hundeeierne som ikke vet hvordan de skal dressere og behandle hunden. For noen dager siden angrep ei bikkje armen min, mens det eneste eieren sa, var «skjedde det noe», «hva gjorde’n?». Det burde være forbudt å ha hund uten å ha gjennomgått dressurkurs.

 

Engøy og Natholmen.

Mandag 2. juli satte jeg Engø som mål, et sted jeg aldri tidligere har besøkt. Inger Johanne har fortalt at hun var der ute når hun jobbet på Breili skole, og nå var det altså min tur. Jeg kom til krysset der jeg kunne velge mellom å ta til venstre mot Engøy eller til høyre mot Natholmen og valgte som planlagt Engøy selv om jeg heller ikke hadde vært på Natholmen tidligere. Natholmen får vente til en annen dag, tenkte jeg, og i dag onsdag 4. juli tok jeg denne turen, men dessverre, jeg nådde ikke målet, fordi jeg da ikke ville rekke frokosten med Inger Johanne, dagens beste måltid, så dette målet må jeg ta en annen dag.

 

Felles utfordringer.

Norge har en stolt tradisjon for å bidra i arbeidet med å løse felles utfordringer i Europa, leser jeg i dagens Aftenposten, men Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen er ikke enig. (torsdag 5. juli 2018). Betyr dette at de mener at alle får greie seg som best de kan?

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fartsgebyr, Strandholmen, Vesterøy skole og Fjordlineterminal.

 

Torsdag 28. juni 2018

 

 Fartsgebyrer.

Noen klager over størrelsen på norske avgifter når vi kjører for fort og blir tatt i kontroll. Hvorfor klage, tenker jeg, når det er brudd på norske lover som fører til at vi må betale disse gebyrene, for det er vel gebyr det heter, når det offentlige vil straffe oss uten å bruke domstolene.

Det er noen som alltid synes at det er ok å kjøre raskere enn det skiltene sier er lovlig fart. Dette merker vi alle når vi er ute i trafikken med bil. Uansett hvor raskt vi kjører, så er det alltid noen som vil kjøre raskere.

Jeg synes det burde være mange flere kontroller enn det vi har i dag. Pengene som fartssynderne betaler, går da rett inn i statskassa til nytte for oss alle, og det er jo bra. Selvfølgelig har jeg også blitt tatt et par ganger, men etter å ha vært sur en stund, glemmer jeg hele saken, men jeg har etter hvert blitt mer og mer påpasselig med å ligge innenfor grenseverdiene.

Han som irriterte seg over at han måtte betale så mye, mente at staten gjør dette fordi den bryr seg så lite om oss. Jeg vil heller si det motsatte. Staten bryr seg så mye om oss at den vil forhindre oss fra å ødelegge oss eller andre trafikanter. (lørdag 23. juni 2018). Hentet fra vestfoldingen.com.

 

Strandholmen.

Forrige gang jeg gikk Djupsundveien helt til den stoppet, la jeg merke til at det gikk en vei fra Djupsundveien skiltet med Strandholmen. Jeg har spurt flere uten å få svar, så i da la jeg kursen dit langs Ringveien. Det var en blanding av grusvei og asfaltvei som viste seg å være en blindvei. To eller tre hytter langs veien og deretter var det slutt ved den siste hytta. Det så ut som om det gikk ei trapp ned til sjøen, men den var ganske overbevokst av busker, så jeg droppet den. (mandag 25. juni 2018).

 

Vesterøya skole.

I dag, torsdag 28. juni, gikk turen til Vesterøya skole langs Vesterøyveien og tilbake via Veløyveien og Framnesveien. Totalt 15,7 kilometer. Egentlig var planen å gå tur-retur Vøra badestrand, men gnagsår fra en tur i sandaler i går ettermiddag, sa meg at det var lurt å returnere da jeg nådd Vesterøya skole. Men heter denne skolen Vesterøya skole eller Vesterøy skole?

 

Fjordlineterminal på Vindal.

I går gikk jeg Industriveien fra Jotun på Vindal, den veien som er planlagt, etter det jeg forstår, å brukes til transport av biler til og fra fergene, for det blir jo snart to Fjordline-ferger med fire avganger i døgnet. Jeg må si at jeg ikke forstår hva Jotun og Fjordline tenker på.

Langs veien ligger det klynger av private hus der det bor mennesker som skal bo og leve også etter at Fjordline har etablert seg der ute.

Forresten hva bidrar Fjordline med, når vi tenker på lokalmiljøet? Kanskje også Colorline velger å ta i mot tilbudet til Fjordline, tilbudet om å bruke den planlagte terminalen? Kanskje de også velger å skifte ut den norske besetningen med utenlandsk besetning? Da får vi en kjempebelastning for menneskene der ute, uten å få noe særlig tilbake. Nei, la terminalen ligge der den ligger, så lenge innbyggerne aksepterer det.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Kastet, sykehusbehandling, Djupsund og bikkjedritt.

 

Fredag 22. juni 2018

 

Morgentur til Kastet.

I dag, torsdag 21.juni gikk turen ned til brygga der jeg gikk bryggekanten rundt før jeg la kursen mot Kastet via Hegnaveien og Østerøyveien og fant en bratt gangvei opp til Vardenlia, en vei jeg fulgte ned Jahredammen til Hegnaveien og videre langs Breiliveien opp Gokstadryggen og derfra hjemover forbi jernbanestasjonen. Totalt 11,69 kilometer. (torsdag 21. juni 2018).

 

Best sykehusbehandling avhenger av din utdannelse.

Lavt utdannede får dårligere behandling på norske sykehus sammenlignet med dem som har høyere utdannelse, hører jeg på TV2 Nyhetskanalen. Dette blir begrunnet av helseministeren med at mennesker som har like god eller bedre utdannelse enn de ansatte på sykehusene, får bedre behandling enn dem som ikke har de samme ressursene, men jeg hørte ikke at han kom med forslag til forbedringer. (torsdag 21. juni 2018).

 

Morgentur til Djupsund.

I dag, fredag 22. juni gikk jeg på nytt i retning av Kastet. I går fant jeg ut at det går en vei videre fra Kastet Gjenvinningsstasjon, Djupsundveien, en vei jeg har hørt om, men aldri lagt merke til. På kartet så jeg at jeg også kunne gå fra der Djupsundveien slutter, til Ringkollen, så som tenkt, så gjort. Turen tok to og en halv time. Distansen ble ikke målt siden jeg gikk inn i skogen og mistet GPS-kontakten som da kun målte distansen fra Ringkollen til Mo Terrasse. (fredag 22. juni 2018).

 

Bikkjedritt blir liggende etter morgenluftingen.

 

Jeg går mine langturer tidlig på morgenen og har lagt merke til at de færreste bikkjeeiere har med seg poser til å ta opp avfallet etter bikkja tidlig om morgen. De bare står og ser på at dyret gjør sitt fornødne og går videre. Det er jo veldig få som oppdager slendrianet så tidlig, tenker de kanskje? Jeg tenker at jeg kanskje bør ha med noen poser som jeg kan dele ut. (fredag 22. juni 2018).

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hundeeiere, morgenturer, avislesere og ny fergeterminal.

 

Onsdag 20. juni 2018

 

Hunder og hundeeiere.

Igjen fikk vi bekreftet at det er hundeeierne som er problemet. Ikke hundene. Heldigvis mener retten det samme og ga hundeeierne som brukte levende kaniner som åte til sine hunder, to og et halvt års fengsel, noe som ikke er for mye etter min mening. Kanskje for lite.

Dette er noe av det verste, men det mange hundeeiere mener er småtteri, er heller ikke greit. På mine morgenturer treffer jeg mange av dem, og det er det færreste som har med seg poser til bikkjenes avføring. Det er jo tidlig morgen og det er få som oppdager at «dritten» blir liggende igjen etter bikkjene langs veiskuldrene. (Søndag 17. juni 2018).

 

I dag, mandag 18. juni, gikk turen

langs Framnesveien til Tangen badestrand med noen små avstikkere underveis. Totalt 16,7 kilometer. Som vanlig svirrer tankene rundt det jeg ser og hører mens jeg går. Tenk om vi hadde en «paseo» langs fjorden på begge sider, en paseo med benker og små serveringssteder med utsikt over fjorden, tenkte jeg i dag, i stedet for sånn som det er nå, der utsikten mot vannet er stengt av forskjellige typer bebyggelse. Tenk hvilken turistattraksjon dette kunne bli? (mandag 18. juni 2018).

 

Dagens unge leser ikke aviser,

forstår jeg ifølge en artikkel i Aftenposten. De bruker det som står på facebook, twitter og noen blogger som sannheten. Alt annet er uinteressant, mener de unge etter det jeg leser. Problemet er kanskje da at et mindretall av de unge leser mye mer og forstår mye mer, og blir fremtidens politikere, uten at resten forstår hvorfor og hvordan verden utvikler seg.

 

I dag, onsdag 20. juni, gikk turen

opp Modalveien til Ringveien som jeg fulgte til krysset Ringveien Lingelemveien der jeg la kursen mot Åbol. Da jeg så Raveien langt foran meg, falt øynene mine på et skilt der tre bønder annonserte at de hadde laget en sti langs jordene sine med en bekk på den andre siden. Denne fulgte jeg og kom ut omtrent der Åbolbakken starter. Denne gangen krysset jeg kollen Åbol og endte etter hvert oppe på Raveien, og fortsatte mot Haukerød. Fra Haukerød tok jeg Klavenesveien forbi Runarhallen opp Hemsbakken og endte igjen nede på Raveien som jeg krysset og fortsatte ned mot Ringveien som jeg fulgte tilbake til Modalveien som førte meg hjem. Totalt 11,98 kilometer. (onsdag 20. juni 2018).

 

Fjord Line vil bygge ny fergeterminal

på Vindal, leser jeg i Sandefjords Blad, og da tenker jeg: «Hvordan i all verden skal de løse trafikken dit ut på den andre siden av fjorden?» Dette blir spennende lesing framover. Følg opp saken, Sandefjords Blad. Her kan de bli mye interessant stoff.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Mikroplast, raringpartiet, facebook og parkering.

 

Fredag 15. juni 2018

 

Tannkrem uten mikroplast.

Jeg leser på facebook at Zendium er den eneste tannkremen som ikke inneholder mikroplast, mikroplast som vi alle i den siste tiden har lært at ødelegger alt liv i havet. Denne mikroplasten vil vi finne i fisken som vi spiser og kanskje også vannet vi drikker, men den renser tennene mener produsentene bak både Solidox og Colgate, så hva gjør vi? Hvilken tannkrem kjøper vi? (onsdag 13. juni 2018).

 

Representanter for «raringpartiet»

i regjeringen har nominert Donald Trump til Nobels Fredspris. Jeg trodde det var en vits da jeg hørte det, men det virker faktisk som om det er alvorlig ment. Heldigvis sitter det fornuftige mennesker i Nobelkomitéen, så jeg regner med at dette er spill for galleriet fra disse to forslagsstillerne. Kanskje de synes at de har vært borte fra overskriftene for lenge? Hvem vet? (onsdag 13. juni 2018).

 

Sjekk hva du «Liker» på facebook.

Inger Johanne fant ut at jeg «liker» Solfaktor som vi kjøpte et hotellopphold fra. Vi fikk et rom som var slitt, skittent og lå over en ungdomsrestaurant som spilte høy musikk hele natten. Vi sov ikke på fire døgn, og da vi klaget, fikk vi vite at de ikke hadde noe ansvar, de bare formidlet kjøpet. Aldri mer Solfaktor bestemte vi oss for da, og i dag fjernet jeg firmaet fra listen over ting jeg liker. (onsdag 13. juni 2018).

 

Parkering i fjellet.

Jeg leser i lokalavisen at noen igjen fremmer forslaget om parkering i fjellet under Preståsen. Dette er jo den mest naturlige løsningen når vi vil ha mennesker i gatene i stedet for biler. Denne ballen bør ikke legges død. La den i stedet fortsette å rulle som et samtaleemne mellom oss som bruker byen. (fredag 15. juni 2018).

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Morgentrim, jordvarme og visne thujaer.

 

Tirsdag, 12. juni 2018

 

Morgentrimmen.

I dag gikk turen til Furustad og inn i skogen som jeg tror mange kaller Marumskogen. Jeg har bodd i Sandefjord i over førti år, men har reist mye på grunn av jobb, og da er det ikke så enkelt å bli kjent. Når har jeg tatt tak i dette og kombinerer mosjon og det å bli kjent i kommunen som jeg bor i, så får vi se om mine astmatiske problemer blir bedre samtidig som jeg får mer oversikt over Sandefjord kommune. (Tirsdag 12. juni 2018).

 

Vi mangler enda den lovede jordvarmen.

Utbyggeren her på Mo Terrasse, sitter fortsatt på rumpa uten å gjøre det de er forpliktet til. Jeg har sjekket rundt og funnet at Inter Eiendom som utbyggerfirmaet heter, er like lite ordholden andre steder som her. Når det gjelder «jordvarmen» som de lovet både muntlig og skriftlig, står det hele «på stedet hvil».

De skrev altså i prospektene at det skulle bores i grunnet etter jordvarme og lokket med det samme for å få oss til å skrive under, men etter at vi flyttet inn, viste det seg, etter at vi maste, at de hadde valgt luft til vann, noe som var billigere for dem og vil koste mer for oss i vedlikehold i fremtiden. Dessuten gir det mindre varme i kuldeperioder enn energibrønner gjør. (Tirsdag 12. juni 2018).

 

Thujahekken vår visner og viser godt hva utbyggeren er i stand til.

Det siste problemet Inter Eiendom har skaffet oss, er Thuja-hekken rundt eiendommen. Sent på høsten i fjor kom det hekkplanter som ble liggende på plenen i noen dager. Til slutt ble disse plantene satt i jorda, i tørr grøft uten gjødsling, så etter vinteren begynte plantene å visne, den ene planten etter den andre. I dag er neste halvparten av hekkplantene døde, men ingen ting blir gjort.

Hva jeg mener om Inter Eiendom som utbyggerfirma kommer tydelig fram i en artikkel i Sandefjords Blad 27.april. Se https://www.sb.no/nyheter/bolig/mo-terrasse/da-inger-johanne-og-terje-flyttet-inn-i-den-nye-leiligheten-var-ikke-alt-som-i-prospektet/s/5-73-692282

Etter at denne artikkelen kom på trykk og ble hentet både til Østlands-Posten i Larvik og Tønsbergs Blad, har jeg fått informasjon om Inter Eiendoms prosjekter både i Larvik og her i Sandefjord, men av en eller annen grunn er det ingen som tar saken, da utenom Sandefjords Blad etter at jeg hadde mast på dem en god stund. Hva er det alle er redde for?

Hva kaller folk flest det når en leverandør lokker med en vare som byttes ut med en mindreverdig vare etter at fakturaen er betalt? Jeg vet hva jeg kaller det, men det er sånt som vi ikke sier høyt. Det vi i alle fall kan si høyt, er at vi føler oss lurt.

Publisert i Dagbok, Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar