vestfoldingen

Vår andre dag i Stockholm.

Tirsdag 10. juli 2018, vår andre dag i Stockholm, en solrik og varm dag som vi brukte i Djurgården etter å ha fått litt veiledning om kjøp av kort for å kunne bruke kollektive transportmidler, et såkalt SL-kort. Målet var Vasa-museet som Inger Johanne hadde kjøpt billett til, inkludert omvisningsassistanse, men da vi kom dit, fikk hun epost om at bestillingen var annullert på grunn av sykdom og at vi kunne få ny billett for i morgen, hvilket vi aksepterte. Dermed valgt vi å tråle Djurgården for å se hva denne bydelen kunne tilby.

Veien vår ble til mens vi gikk, og stanset første gang ved Waldemars Udde før vi satte kursen mot Rosendal Slott, men før vi nådde dit, stoppet vi og spiste en deilig lunsj på Rosendals Trãgård. Deretter fortsatte vi til Slottet og derfra langs vannet til broen som førte oss over til Õstermalm der vi gikk og kikket etter mulige åpne sightseeingbåter, noe vi ikke fant, så det blir nok å sitte innendørs i en lukket båt bak glass og tak. Så som en avslutning av en fin dag, slappet vi av med en øl på et sted langs bryggene før vi la kursen hjemover.

Stockholm har for øvrig vært svært flinke til å ta vare på sine strandsoner eller bryggesoner. Mens vi i Norge har latt private overta mesteparten av disse sonene, er disse sikret offentligheten her i Stockholm.

I morgen tar vi bussen til Vasamuseet på ettermiddagen da vi har fått omvisningsbillett, og hva vi gjør i kveld, vet jeg foreløpig ikke. Ikke Inger Johanne heller, for hun ligger nå og hviler seg etter dagens aktiviteter.

(tirsdag 10. juli 2018)

Vår tredje dag i Stockholm.

Onsdag 11. juli 2018, vår tredje dag i Stockholm er snart over. Målene i dag var Vasaskipet og til sist Gamla Stan.

Da vi kom fram til museet spiste vi årets andre softice og bega oss deretter til museet der vi mente at vi hadde avtale om å møte vår guide et eller annet sted, slik vi forsto det etter den siste meldingen Inger Johanne mottok, men hvilket sted vi skulle møte guiden, ja se det hadde vi ikke fått beskjed om, så vi tok kontakt med en funksjonær som ikke kjente til vår sak i det hele tatt. Til slutt ble vi tilbudt en kinovisning på tjue minutter og deretter vente ved et skilt der en gruppe med forskjellige nasjonaliteter skulle møtes, slik at vi ville få en halv times guiding.

Filmen viste hele historien om funnet og hevingen av Vasaskipet, og da vi kom ut fra kinosalen fikk Inger Johanne en oppringing fra en guide som hadde gått rundt utenfor museet med navnet vårt på en plakat og lett etter oss. Dette viste seg å være den guiden Inger Johanne hadde bestilt fra begynnelsen, så det hele endte godt med en svært innholdsrik privat visning for bare oss to i nesten to timer.

«Nå er hodet mitt fullt», sa Inger Johanne da vi sa farvel til guiden og tok båt over til Gamla Stan, kikket raskt på det store kongelige slott før vi satte kursen mot Stortorget utenfor Nobelmuséet der vi fant et utendørs restaurantbord hvor vi nøt laks for Inger Johanne og piggvar for meg. Til slutt tok vi oss en sving rundt i Gamla Stan før vi returnerte til leiligheten med buss, og nå sitter vi og ser semifinalen mellom England og Kroatia.

Torsdag 12. juli 2018, vår fjerde og siste dag i Stockholm hos Lina og Jonas. Vi fikk dessverre ikke treffe dem denne gangen, men mulighetene kommer sikkert seinere, og da er det vi som gjerne vil invitere dem til Sandefjord, hvalfangstens by.

Jonas kom med mange anbefalinger for den siste dagen, og vi valgte å følge den om båttur ut i skjærgården. Ikke så langt som til Sandhamn, men turen ut til Fjãderholmerna var ikke så verst den heller, selv om øya ikke var så stor, så var i alle fall mattilbudet veldig stort. Dessuten ble den svært rimelig siden vi ikke forsto hvor vi skulle betale, og da vi spurte, fikk vi beskjed om bare å glemme det hele.

Torsdag 26. juli 2018

I dag gikk turen langs Moveien til Haukerød og fra Haukerød langs Raveien til Hunsrød, et sted jeg ikke har besøkt tidligere. Hunsrødveien førte meg ned til stedet der de lager Hurricane boblebad, og da så det ut som om det var stopp, men bak bygget fant jeg en sti som førte inn i skogen, så jeg valgte å prøve den. Etter en stund kom jeg fram til Lingelemveien som førte meg fram til Mosserød. Turen ble på bare 9,8 kilometer.

Lørdag 28. juli 2018

Fredag ble det ingen tur, fordi vi var i selskap kvelden før, et svært hyggelig selskap for øvrig, men i dag la jeg kursen for stranda Skjellvika der jeg ikke har vært på mange år og da bare med bil. Det er faktisk helt annerledes å bruke beina. Det er da jeg legger merke til små detaljer som ikke er lik det jeg så dagen før.

I dag gikk jeg Gjekstadveien bak Gjermundsen Auto til Skjellvika og hjemover den raskere veien gjennom Hafallbrekka til Kastet Industriområde og over Gokstadryggen ned til byen. Totalt 14,4 kilometer.

Temperaturmåleren viste tjuefire grader klokka seks da jeg gjorde meg klar, så det må ha vært tropenatt siste døgnet.

Torsdag 2. august 2018

Veien i dag gikk gjennom Badeparken og langs bryggene, deretter Kamfjordgata og ut Framnesveien og Langestrandveien til Vindal med retur langs Industriveien. Da jeg kom tilbake til Kilen fikk jeg behov for litt bakketrening, så jeg valgte igjen Brydedamveien og deretter Dølabakken. Det ble totalt 13,4 kilometer, en distanse jeg var fornøyd med.

Som tidligere sjømann tiltrekkes jeg av sjø og større båter som for eksempel Strømstadfergene. Derfor har jeg ofte lagt veien rundt bryggene og spesielt når fergene beveger seg. Dog er det sånn at brannen om bord i Thorshøvdi ga meg en støkk. Derfor er det hyggeligere å stå på land og se på båtene derfra.

Siden vi er inne på fergene, forstår jeg svært lite av hva de tenker på, toppsjefene i Jotun og Fjordline, når de vil føre fergetrafikken langs Vindalveien til stor sjenanse for dem som bor og ferdes langs denne. I dag la jeg merke til veiskiltet som viser vei fra Industriveien til Vesterøya Idrettspark, noe som betyr at unger myldrer til og fra idrettsanlegget. Det er i dette miljøet de to ovennevnte lederne vil føre en fergetrafikk som kommunen vår vil ha lite nytte av.

Fredag 3. august 2018

I dag, da jeg våknet, visste jeg egentlig ikke i hvilken retning jeg skulle gå, men så tenkte jeg at det ville være fint å gå gjennom Hjertås fra Ringveien og inn i skogen fra Drakeåsveien. Jeg hadde gått gjennom denne skogen tidligere, men da motsatt vei.

Å gå i skogen er jo helt annerledes og mye fredeligere enn å gjøre det samme langs veier der bilistene er i flertall, men etter en halv times tid var jeg gjennom og møtte igjen biltrafikk langs Lingelemveien. På den andre siden av veien la jeg merke til en ryddet ganske bred skogsgate, og denne fulgte jeg til jeg kom ut i Bottenveien, så returen gikk opp til Raveien og langs denne til Haukerød og hjem.

Det ble ikke lange turen, men distansen ble allikevel 10,8 kilometer, så jeg var godt fornøyd med dagens innsats.

Bilder følger om en stund.

Mandag 6. august 2018

I dag hadde jeg store ambisjoner om å komme meg fram til Herreportveien og derfra til Mefjordveien og hjem til Mo Terrasse i løpet av to og en halv time, men ambisjonene var nok større enn evnene. Det ble Framnesveien fram til Vesterøya skole og Vesterøyveien tilbake. Distansen ble tretten kilometer etter GPS’en å dømme. Lørdag og søndag tok jeg fri.

Tirsdag 7. august 2018

Passeringspunkter: Ringveien, Drakeåsveien, Hjertåsskogen, Hjertåstoppen, Bygdeborgen på vei til Unneberg, utsikten fra Bygdeborgen, et møte der jeg skvatt, Unneberg skole.

I dag hadde jeg planlagt Hjertåstoppen som mål, men så skjer det som ofte skjer, at jeg oppdager andre steder som jeg også vil se, så turen ble ganske mye lenger enn den planlagte. Altså dro jeg som vanlig hjemmefra klokka seks og først tre timer seinere var jeg hjemme igjen.

Turen gikk altså til Mosserød og langs Ringveien til Drakeåsveien ved Breidablikk ungdomsskole, og det var denne veien jeg brukte til jeg kom inn i skogen der tømmerveien er bred og komfortabel å gå. Da jeg hadde kommet nesten gjennom hele skogen, fant jeg veiviseren til Hjertåstoppen, en sti der jeg trengte hele kroppen for å komme til topps, men det gikk greit og utsikten var det ikke noe å klage på.

Da jeg vel var nede igjen, jeg brukte den veien som Turistforeningen har merket som rundløype, fant jeg et nytt skilt med veianvisning til Unneberg og en bygdeborg. Morsomt, tenkte jeg, den veien vil jeg gå og bygdeborgen vil jeg se, og utsikten fra den siste var verdt avstikkeren.

Veien gjennom skogen videre til Unneberg var grei, men i over to timer hadde jeg hørt bare fuglelåter og min egen pust, så da en jogger plutselig kom pesende opp bak ryggen min, skvatt jeg himmelhøyt, men da pusten kom tilbake fikk vi utvekslet et «hei» før joggeren fór videre. Neste passeringspunkt var Unneberg skole og derfra gikk veien raskt ut til Råstadveien og hjemover.

Bildene forteller kanskje litt mer.

Onsdag 8. august 2018

Passeringspunktene: Frydenlund, Bugårdsparken, Skiringssalsveien, Brønnumveien, Brønnumåsen, forbi Sørbyåsen, Haneholmveien, Soleveien, Lystadsvingen, Hystadveien der regnet kom, Nedre Movei og hjem.

I dag hadde jeg egentlig tenkt å ta fri siden vi i går kveld så ferdig «Imperiets Siste Dager» som tidligere har gått på NRK TV. Klokka var nesten ett da vi slo av tv’en, og da bestemte jeg meg for at noen tur i dag var uaktuelt. Noe søvn bør vi ha selv om vi ikke jobber lenger.

Filmserien dreier seg om en gruppe militærpoliti og deres sikring av kolonien Aden i 1965. To år seinere i 1967 måtte britene forlate kolonien.

Jeg var i Lille-Aden dette året da jeg sto om bord i MT Thorsholm. Vi skulle losse drivstoff til helikoptrene som hang over byen for å sikre britenes tilbaketrekking som skjedde samme år.

Men tilbake til dagens tur som ble en realitet da jeg våknet klokka seks og ikke fikk sove mer. Oftest har jeg en plan for hvor jeg skal gå, gjerne fra dagen før, men ikke i dag, så jeg valgte å trekke kursen mot Bugårdsparken, og fra Bugårdsparken over til Sputnikveien og derfra ut til Skiringssalsveien, en vei som er ganske kjedelig, så da jeg så skiltet med navnet Brønnumveien, valgte jeg å følge denne og fikk til en liten avstikker opp på Brønnumåsen før jeg fortsatte der på ikke Sandefjords mest trafikkerte vei. Der møtte jeg også på venner og fikk en hyggelig morgenprat før jeg fortsatte videre ut til Haneholmveien, Soleveien og Lystadsvingen og ned på Hystadveien der jeg møtte regnværet, så da jeg kom hjem var jeg ganske våt, noe som det er lang tid siden jeg har følt på kroppen.

Torsdag 9. august 2018

Passeringspunktene:

Ringveien, Pindsle, Krokenveien, Egg-Mathisen på Furustad, Jåberg, Moa, Marum, Haneholmveien, Virik, Mo Terrasse.

I dag satte jeg opp Marumskogen som mål. Jeg har gått gjennom denne skogen et par ganger tidligere og mente at dette bare var som et skogholt å regne, men sånn ble det ikke i dag, for da det ble kjedelig å følge skilt og brede skogveier, valgte jeg en umerket sti, og når stien etter hvert gikk over til tett skog uten sti, så sto jeg der uten å vite hvor jeg skulle gå. Sola ble min redning, og det var den som førte meg tilbake til sivilisasjonen, og her får dere bildene.

Torsdag 5. juli 2018

Langeby badestrand.

I går ble det ingen gåtur siden gnagsåret under stortåballen ikke var helbredet selv om jeg hadde beskyttet det med plaster fra Compeed. Derfor ble det som erstatning en lenger tur i dag.

Jeg tenkte at jeg kunne sette Vøra badestrand som mål, men da jeg hadde kommet til Langeby badestrand, fortalte klokka mi at hvis jeg skulle spise frokost med Inger Johanne, måtte jeg returnere. Kort fortalt gikk jeg Vesterøyveien utover og Framnesveien tilbake, totalt atten kilometer på tre timer og tjuefire minutter. Noen avbrekk ble det, blant annet noen til fotografering og ett toalettbesøk.

Selv om det er stille sånn på lørdag morgen, er det alltid noe som fanger blikket mitt og dermed havner i mobiltelefonens fotoalbum.

Det jeg liker minst på disse turene er syklister som tråkker det de kan og farer forbi meg som en vind uten å varsle, men i dag var det en som hadde sykkelbjelle og som brukte den. Det er faktisk første gang under disse morgenturene at jeg har opplevd at syklister også kan ta hensyn ved å signalisere at de kommer.

Hundeeiere.

Det er sjelden noe galt med hunden. Det er hundeeierne som ikke vet hvordan de skal dressere og behandle hunden. For noen dager siden angrep ei bikkje armen min, mens det eneste eieren sa, var «skjedde det noe», «hva gjorde’n?». Det burde være forbudt å ha hund uten å ha gjennomgått dressurkurs.

Engøy og Natholmen.

Mandag 2. juli satte jeg Engø som mål, et sted jeg aldri tidligere har besøkt. Inger Johanne har fortalt at hun var der ute når hun jobbet på Breili skole, og nå var det altså min tur. Jeg kom til krysset der jeg kunne velge mellom å ta til venstre mot Engøy eller til høyre mot Natholmen og valgte som planlagt Engøy selv om jeg heller ikke hadde vært på Natholmen tidligere. Natholmen får vente til en annen dag, tenkte jeg, og i dag onsdag 4. juli tok jeg denne turen, men dessverre, jeg nådde ikke målet, fordi jeg da ikke ville rekke frokosten med Inger Johanne, dagens beste måltid, så dette målet må jeg ta en annen dag.

Felles utfordringer.

Norge har en stolt tradisjon for å bidra i arbeidet med å løse felles utfordringer i Europa, leser jeg i dagens Aftenposten, men Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen er ikke enig. (torsdag 5. juli 2018). Betyr dette at de mener at alle får greie seg som best de kan?

Torsdag 28. juni 2018

 Fartsgebyrer.

Noen klager over størrelsen på norske avgifter når vi kjører for fort og blir tatt i kontroll. Hvorfor klage, tenker jeg, når det er brudd på norske lover som fører til at vi må betale disse gebyrene, for det er vel gebyr det heter, når det offentlige vil straffe oss uten å bruke domstolene.

Det er noen som alltid synes at det er ok å kjøre raskere enn det skiltene sier er lovlig fart. Dette merker vi alle når vi er ute i trafikken med bil. Uansett hvor raskt vi kjører, så er det alltid noen som vil kjøre raskere.

Jeg synes det burde være mange flere kontroller enn det vi har i dag. Pengene som fartssynderne betaler, går da rett inn i statskassa til nytte for oss alle, og det er jo bra. Selvfølgelig har jeg også blitt tatt et par ganger, men etter å ha vært sur en stund, glemmer jeg hele saken, men jeg har etter hvert blitt mer og mer påpasselig med å ligge innenfor grenseverdiene.

Han som irriterte seg over at han måtte betale så mye, mente at staten gjør dette fordi den bryr seg så lite om oss. Jeg vil heller si det motsatte. Staten bryr seg så mye om oss at den vil forhindre oss fra å ødelegge oss eller andre trafikanter. (lørdag 23. juni 2018). Hentet fra vestfoldingen.com.

Strandholmen.

Forrige gang jeg gikk Djupsundveien helt til den stoppet, la jeg merke til at det gikk en vei fra Djupsundveien skiltet med Strandholmen. Jeg har spurt flere uten å få svar, så i da la jeg kursen dit langs Ringveien. Det var en blanding av grusvei og asfaltvei som viste seg å være en blindvei. To eller tre hytter langs veien og deretter var det slutt ved den siste hytta. Det så ut som om det gikk ei trapp ned til sjøen, men den var ganske overbevokst av busker, så jeg droppet den. (mandag 25. juni 2018).

Vesterøya skole.

I dag, torsdag 28. juni, gikk turen til Vesterøya skole langs Vesterøyveien og tilbake via Veløyveien og Framnesveien. Totalt 15,7 kilometer. Egentlig var planen å gå tur-retur Vøra badestrand, men gnagsår fra en tur i sandaler i går ettermiddag, sa meg at det var lurt å returnere da jeg nådd Vesterøya skole. Men heter denne skolen Vesterøya skole eller Vesterøy skole?

Fjordlineterminal på Vindal.

I går gikk jeg Industriveien fra Jotun på Vindal, den veien som er planlagt, etter det jeg forstår, å brukes til transport av biler til og fra fergene, for det blir jo snart to Fjordline-ferger med fire avganger i døgnet. Jeg må si at jeg ikke forstår hva Jotun og Fjordline tenker på.

Langs veien ligger det klynger av private hus der det bor mennesker som skal bo og leve også etter at Fjordline har etablert seg der ute.

Forresten hva bidrar Fjordline med, når vi tenker på lokalmiljøet? Kanskje også Colorline velger å ta i mot tilbudet til Fjordline, tilbudet om å bruke den planlagte terminalen? Kanskje de også velger å skifte ut den norske besetningen med utenlandsk besetning? Da får vi en kjempebelastning for menneskene der ute, uten å få noe særlig tilbake. Nei, la terminalen ligge der den ligger, så lenge innbyggerne aksepterer det.

Fredag 22. juni 2018

Morgentur til Kastet.

I dag, torsdag 21.juni gikk turen ned til brygga der jeg gikk bryggekanten rundt før jeg la kursen mot Kastet via Hegnaveien og Østerøyveien og fant en bratt gangvei opp til Vardenlia, en vei jeg fulgte ned Jahredammen til Hegnaveien og videre langs Breiliveien opp Gokstadryggen og derfra hjemover forbi jernbanestasjonen. Totalt 11,69 kilometer. (torsdag 21. juni 2018).

Best sykehusbehandling avhenger av din utdannelse.

Lavt utdannede får dårligere behandling på norske sykehus sammenlignet med dem som har høyere utdannelse, hører jeg på TV2 Nyhetskanalen. Dette blir begrunnet av helseministeren med at mennesker som har like god eller bedre utdannelse enn de ansatte på sykehusene, får bedre behandling enn dem som ikke har de samme ressursene, men jeg hørte ikke at han kom med forslag til forbedringer. (torsdag 21. juni 2018).

Morgentur til Djupsund.

I dag, fredag 22. juni gikk jeg på nytt i retning av Kastet. I går fant jeg ut at det går en vei videre fra Kastet Gjenvinningsstasjon, Djupsundveien, en vei jeg har hørt om, men aldri lagt merke til. På kartet så jeg at jeg også kunne gå fra der Djupsundveien slutter, til Ringkollen, så som tenkt, så gjort. Turen tok to og en halv time. Distansen ble ikke målt siden jeg gikk inn i skogen og mistet GPS-kontakten som da kun målte distansen fra Ringkollen til Mo Terrasse. (fredag 22. juni 2018).

Bikkjedritt blir liggende etter morgenluftingen.

Jeg går mine langturer tidlig på morgenen og har lagt merke til at de færreste bikkjeeiere har med seg poser til å ta opp avfallet etter bikkja tidlig om morgen. De bare står og ser på at dyret gjør sitt fornødne og går videre. Det er jo veldig få som oppdager slendrianet så tidlig, tenker de kanskje? Jeg tenker at jeg kanskje bør ha med noen poser som jeg kan dele ut. (fredag 22. juni 2018).

Onsdag 20. juni 2018

Hunder og hundeeiere.

Igjen fikk vi bekreftet at det er hundeeierne som er problemet. Ikke hundene. Heldigvis mener retten det samme og ga hundeeierne som brukte levende kaniner som åte til sine hunder, to og et halvt års fengsel, noe som ikke er for mye etter min mening. Kanskje for lite.

Dette er noe av det verste, men det mange hundeeiere mener er småtteri, er heller ikke greit. På mine morgenturer treffer jeg mange av dem, og det er det færreste som har med seg poser til bikkjenes avføring. Det er jo tidlig morgen og det er få som oppdager at «dritten» blir liggende igjen etter bikkjene langs veiskuldrene. (Søndag 17. juni 2018).

I dag, mandag 18. juni, gikk turen

langs Framnesveien til Tangen badestrand med noen små avstikkere underveis. Totalt 16,7 kilometer. Som vanlig svirrer tankene rundt det jeg ser og hører mens jeg går. Tenk om vi hadde en «paseo» langs fjorden på begge sider, en paseo med benker og små serveringssteder med utsikt over fjorden, tenkte jeg i dag, i stedet for sånn som det er nå, der utsikten mot vannet er stengt av forskjellige typer bebyggelse. Tenk hvilken turistattraksjon dette kunne bli? (mandag 18. juni 2018).

Dagens unge leser ikke aviser,

forstår jeg ifølge en artikkel i Aftenposten. De bruker det som står på facebook, twitter og noen blogger som sannheten. Alt annet er uinteressant, mener de unge etter det jeg leser. Problemet er kanskje da at et mindretall av de unge leser mye mer og forstår mye mer, og blir fremtidens politikere, uten at resten forstår hvorfor og hvordan verden utvikler seg.

I dag, onsdag 20. juni, gikk turen

opp Modalveien til Ringveien som jeg fulgte til krysset Ringveien Lingelemveien der jeg la kursen mot Åbol. Da jeg så Raveien langt foran meg, falt øynene mine på et skilt der tre bønder annonserte at de hadde laget en sti langs jordene sine med en bekk på den andre siden. Denne fulgte jeg og kom ut omtrent der Åbolbakken starter. Denne gangen krysset jeg kollen Åbol og endte etter hvert oppe på Raveien, og fortsatte mot Haukerød. Fra Haukerød tok jeg Klavenesveien forbi Runarhallen opp Hemsbakken og endte igjen nede på Raveien som jeg krysset og fortsatte ned mot Ringveien som jeg fulgte tilbake til Modalveien som førte meg hjem. Totalt 11,98 kilometer. (onsdag 20. juni 2018).

Fjord Line vil bygge ny fergeterminal

på Vindal, leser jeg i Sandefjords Blad, og da tenker jeg: «Hvordan i all verden skal de løse trafikken dit ut på den andre siden av fjorden?» Dette blir spennende lesing framover. Følg opp saken, Sandefjords Blad. Her kan de bli mye interessant stoff.

Fredag 15. juni 2018

Tannkrem uten mikroplast.

Jeg leser på facebook at Zendium er den eneste tannkremen som ikke inneholder mikroplast, mikroplast som vi alle i den siste tiden har lært at ødelegger alt liv i havet. Denne mikroplasten vil vi finne i fisken som vi spiser og kanskje også vannet vi drikker, men den renser tennene mener produsentene bak både Solidox og Colgate, så hva gjør vi? Hvilken tannkrem kjøper vi? (onsdag 13. juni 2018).

Representanter for «raringpartiet»

i regjeringen har nominert Donald Trump til Nobels Fredspris. Jeg trodde det var en vits da jeg hørte det, men det virker faktisk som om det er alvorlig ment. Heldigvis sitter det fornuftige mennesker i Nobelkomitéen, så jeg regner med at dette er spill for galleriet fra disse to forslagsstillerne. Kanskje de synes at de har vært borte fra overskriftene for lenge? Hvem vet? (onsdag 13. juni 2018).

Sjekk hva du «Liker» på facebook.

Inger Johanne fant ut at jeg «liker» Solfaktor som vi kjøpte et hotellopphold fra. Vi fikk et rom som var slitt, skittent og lå over en ungdomsrestaurant som spilte høy musikk hele natten. Vi sov ikke på fire døgn, og da vi klaget, fikk vi vite at de ikke hadde noe ansvar, de bare formidlet kjøpet. Aldri mer Solfaktor bestemte vi oss for da, og i dag fjernet jeg firmaet fra listen over ting jeg liker. (onsdag 13. juni 2018).

Parkering i fjellet.

Jeg leser i lokalavisen at noen igjen fremmer forslaget om parkering i fjellet under Preståsen. Dette er jo den mest naturlige løsningen når vi vil ha mennesker i gatene i stedet for biler. Denne ballen bør ikke legges død. La den i stedet fortsette å rulle som et samtaleemne mellom oss som bruker byen. (fredag 15. juni 2018).