Tirsdag 20.oktober 2026
Klokka er ni,
været er overskyet, og vi forventer sånn syv til åtte grader i løpet av dagen. Dette været stemmer kanskje godt med den dystre tiden og de dystre utsiktene som vi ser for Ukraina og resten av verden.
Men det er fortsatt håp.
Sier noen. Derfor fortsetter samtalene mellom partene i Vesten. Et par land i EU og Trump i USA er usikre om at de fortsatt vil hjelpe Ukraina og Europa mot Putins Russland. Med en så vinglete amerikansk president blir alt usikkert.
Så Zelenskyj har anmodet
Norge å invitere til samtaler mellom representanter for USA, Finland for EU og selvfølgelig Zelenskyj for Ukraina. Hva som kommer ut av det, vet vi ikke, men vi hører nå at Ukraina ikke kan føye Putin og Trump lenger. Han må nå vise at «nok er nok». Og at det ikke holder å krype for Russland.
Dette er det vi leser og hører,
og jeg er optimistisk så lenge myndighetene i Europa er det. Men når de sier at vi ikke kan forvente at Putin endrer standpunkt, ja, da blir jeg pessimistisk. Betyr dette at det går mot at Europa må stå opp for Ukraina? Også med våpenmakt? Og soldater? Våre soldater?
Jeg husker godt da
Warszawapaktens medlemmer gikk inn i Tsjekkoslovakia. Jeg var i marinen, og vi fikk beskjed om kritiske internasjonale forhold. Alle permisjoner ble inndratt. Det samme med landgangslov. KNM Alta som jeg sto om bord i, ble beordret inn i Lysefjorden. Deretter var det tjuefire-timers radiovakt for oss i radio-rommet. Inntil alt var over, og vi kunne puste lettet ut.
«Det gikk bra denne gangen også», sa skipssjefen da vi var tilbake på Haakonsvern.
- Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia – Wikipedia
- (22) KNM Alta (mobilisering i august – september 1968) | vestfoldingen
Men jeg trenger å mosjonere.
- Lungene trenger det. Kneet mitt likeså. Det sier i hvert fall de som har tolket bildene av menisken min.
- Så i dag gikk turen først til Pindsle, derfra til sentrum og så hjem. I mellomtiden har Inger Johanne ryddet i arbeidsrommet sitt og lest spansk.
