Torsdag 21. februar 2019
Nå har vi vært hjemme i tre uker og Inger Johanne er i gang med å se etter leilighet til neste år, da for et par måneder, men ikke helårsleie slik vi gjorde før.
Etter at vi kom hjem har pusten falt tilbake til hjemmepust d.v.s. noe tyngre enn på Gran Canaria. I tillegg har jeg fått store problemer med håndleddet som jeg brakk for snart tretti år siden. Nå har jeg vært hos legen for annen gang og fått bestilt røntgenundersøkelse for å få en vurdering om det er noe galt med senene som ble splittet den gangen. I tillegg har jeg fått vondt i hofta, men det er jo noe som skjer med veldig mange på min alder. «Var det noe mer», spurte en jeg fortalte dette til. «Nei, ikke foreløpig», smilte jeg tilbake.
For å forbedre formen går jeg lange dagsturer i lokalmiljøet rundt byen og tar bilder som jeg deler på https://www.facebook.com/terjeronning47 for å gjøre litt stas på byen vår der det er mye fint å se på.
I går måtte Kampfisken til mor gi seg og la seg på siden i sanda i akvariet hennes. Jeg har tatt vannprøve som har blitt levert ned til dyrebutikken Buddy for analyse. «Overforing», mente de i dyrebutikken, «det er det mest vanlige». Det er ikke enkelt å stelle fisker i et akvarium, og det finnes så mange meninger, så det med fisker er ikke så enkelt.
Ha en fin helg. I morgen tar vi av med Color Viking.
Lørdag 23. februar 2019
I går tok vi veien til Sverige for å kjøpe inn kjøtt til roastbiff for navnedagen til Sol Angelica, og i dag, akkurat nå, er Terese Johaug i gang med sitt femten kilometers vm-løp med skibytte.
Og været skifter. I går var det overskyet og trist. I Sverige fantes ikke en snøflekk, og det var grått vær. I dag skinner sola her i Sandefjord, og det samme ser vi i Seefeld.
Skiløperne går og går på skia sine. Forskjellige distanser og de får sine resultater. Johaug fikk gull, Østberg fikk sølv, mens Jacobsen bare kom på fjerde plass og var ulykkelig, fordi hun bare ble den fjerde beste i verden. Tenk det. Fjerde beste i verden og bånn ulykkelig. Jeg synes de er fantastiske alle sammen.
Gutta gikk sin tre-mil, mens vi var på Hjertnes på operakonsert, men jeg fikk se opptaket da jeg kom hjem. Gull og bronse viser at de norske langrennsgutta er like gode som jentene. Nesten.
Nå har Giske vært ute på «livet» igjen og blitt fotografert. Dette
Mandag 25. februar 2019
Mandagens tur startet i sånn passe disig vær. I retning fjorden så jeg at det lysnet, så jeg regnet med at disen ville forsvinne etter hvert, men slik gikk det ikke. Innen jeg var hjemme halvannen time senere var lysningen gått over til tynt dusknedbør, men ikke så mye at jeg ble våt.
Lørdag bestilte jeg Edvard Hoems bok nummer fire i utvandrerserien hans fra biblioteket, og i dag fikk jeg beskjed om at den lå klar og ventet på meg i hylla for reserverte bøker, så jeg satte kursen for biblioteket. Dette var første gang jeg brukte det digitaliserte systemet for utlån med mobiltelefonen, og tro det eller ei, alt gikk uten problemer.
Det beste utvalget av batterier finner jeg hos Clas Ohlson, så også i går, da jeg skulle ha et batteri til et nedtellingsur, så turen gikk fra biblioteket, ned mot brygga ved Park Hotell, og derfra til Kilen og Clas Ohlson. Etter å ha mottatt riktig type batteri tok jeg veien over Brydedamveien som vanlig og hjem i det triste været.
Jeg går mye når det er varmegrader og nyter det jeg ser og hører. Der det er hekker, kvitrer fuglene. Alt er bare herlig så lenge jeg har varmegrader og inhalatoren med meg. Kuldegradene er det derimot vanskelig å hanskes med. Da sliter jeg med pusten og lengter sydover.
Søndag 3. mars 2019
Igjen må Støre avkrefte eller bekrefte forholdet til Giske som høyt og tydelig hevder at han arbeider for partiet eller, som han sier, Arbeiderpartiet i Trøndelag. «Det er dem jeg jobber for», sier han om og om igjen.
Dette forstår jeg, for Arbeiderpartiet i hele landet kan han ikke være interessert i. For de øvrige partifellene i hele landet lager han bare problemer. Ingen hører hva partiet vil, bare det Giske mener om seg selv og sin fortreffelighet.
Jeg sier bare at dette er jo til fordel for dagens regjering, så kanskje det er slik da, at han Giske egentlig er en agent for noe annet enn Arbeiderpartiet.
Mandag 4. mars 2019
Et av de store temaene denne uka er de stadig økende forskjellene mellom de mest velstående og de som har minst. Mange har sine egne forklaringer om hvor bra eller dårlig dette er, og det er vel og bra, slik at vi lettere kan forstå hvorfor og hvordan det blir som det blir.
Jeg har i stedet lyst til å peke på virkningen av forskjellene. Hvordan virker dette på dem som har minst og hvordan virker dette på dem som har mest? Dette skulle jeg ønske flere har villet gå inn på i sine kronikker.
Ufred.
Jeg tror kanskje at jo større forskjellene blir mellom dem som sitter øverst på stigen og dem som sitter nederst, desto større er risikoen for ufred og disharmoni. Jeg har sittet i selskapelig samvær der noen med mye penger tilgjengelig har diskutert investeringer og i tillegg spurt over bordet andre om hvilke investeringer som kaster mest av seg. Noen ble ivrig med i diskusjonen, mens andre ble tause. Helt til en plutselig svarte: «Jeg har ikke så mye penger at jeg bekymrer meg over den saken». En annen kommenterte seinere at han/hun følte seg utenfor og en tanke fornedret. Altså et selskap som startet i fred og harmoni gikk over til mistrivsel og en markering av at det er forskjell på dem som har mye og dem som har lite.
Forståelse.
Mennesker har en tendens til å samle seg i grupper. På Gran Canaria der jeg oppholder meg mest, samler nordmennene seg i Arguineguin og svenskene i San Agustin. Her hjemme samler de mest velstående seg i egne grupper og de som har mindre i andre grupper. Dermed omgås de mindre og lærer lite om hverandres kultur. Det blir lett til «dem og oss» der det er liten interesse i det å lære om hverandre og mindre forståelse for hverandres kulturer.
Dette var bare to konsekvenser av de økte forskjellene, og jeg tror aldri denne utviklingen er av det gode.
Ha en fin dag.
Mandag 11. mars 2019
«Vi kan ikke gi folk asyl bare fordi det er dårlig vær der de bor», sier en Frp-representant ifølge dagens Aftenposten.
Så begynner jeg å tenke. Hva er det han sier?
Da Nederland hadde sin store oversvømmelse i 1953, og folk satt på hustakene i håp om å bli reddet. Hva er det menneskelig og ansvarlig å gjøre da?
Ifølge Frp-representanten skulle vel resten av verden bare la dem klare seg selv?
I Afrika rammer tørke jordavlingene og mennesker reiser mot steder der det er sikrere tilgang på mat.
I Stillehavet må vi regne med at flere lavtliggende øyer vil bli ubeboelig ettersom vannet stiger i fremtiden.
Kort fortalt. Det er menneskelig og ansvarlig å gi husrom når folk trenger hjelp, selv om det er været som er årsak.
Onsdag 13. mars 2019 – NSBs navneskifte.
I dag har samferdselsministeren svart på stortingsrepresentantenes spørsmål om NSBs navneskifte.
Jeg har fulgt med og hørt mange ord om konkurransedyktighet og felles profil, men sitter igjen bare med mange ord. Alt uten at jeg forstår noe annet enn at NSB skal splittes opp i mange selskaper som gjør hele jernbanesektoren ekstremt mye dyrere enn før.
Er det noen som med forståelige ord kan fortelle det vi ikke forstår?
Jeg husker Janne Carlsson gjorde noe lignende med SAS, men der ble «pyramidene revet» med færre avdelinger og lavere kostnader. I NSB bygger de derimot opp mange små pyramider som øker utgiftene.
Fredag 15. mars 2019
I dag våknet vi
til den forferdelige nyheten om terroraksjonen mot to moskeer i New Zealand.
To foreldre som kanskje rammes ekstra sterk, er moren og faren til Sharidyn Svebakk-Bøhn som ble drept som den yngste Utøya-deltageren sommeren 2011, bare fjorten år gammel. Moren kom til Norge fra New Zealand, og nå skjer dette forferdelige på det fredelige øylandet langt der nede i sør.
I går var nyhetene dominert
av samboeren til justisministeren som sier at PST er på villspor når de tror at det er hun som står bak den siste hendelsen utenfor boligen deres. Tiden vil forhåpentligvis vise hva som har skjedd.
Jeg har fortsatt problemer
med håndleddet mitt. Røntgenbildene viser at en av de fem skruene som holder alt sammen er i ferd med å skru seg ut, men det jeg egentlig gikk til lege for, var varierende og ilende smerter i scenene som ble splittet under operasjonen for mange år siden.
Senebetennelse foreslo legen. Gå til en fysioterapeut.
Nei, sa jeg, jeg har hatt tjue behandlinger hos fysioterapeut, etter operasjonen, alt uten virkning. Ved kontroll hos kirurgen, mente han at det eneste som ville fungere, var at fysioterapeuten masserte håndleddet der senene lå. Dermed strøk han de siste tjue gratis-behandlingene hos fysioterapeut.
Fastlegen foreslo medisiner og skrev ut resept, men disse slo seg på magen, og det sliter jeg med fortsatt. Kvalme og smerter forårsaket av medisiner, er ikke å kimse av.
Ha en fortsatt fin dag der du er.
