Og så har vi gårsdagens store Frp-nyheter. Listhaug tar til orde for hva Norge bør gjøre etter at seksti tusen mennesker oversvømmet Ceuta. Den spanske eksklaven i Marokko. Og jeg tenker: «hvorfor spør journalistene Listhaug». Hun er da ingen statsminister i Norge. Ikke utenriksminister heller. Journalistene burde vel heller spurt dem som styrer utenriks-sakene i Norge.
At Italia reagerer, er kanskje naturlig. De grenser mot Middelhavet. Men at Norge som ligger langt unna Middelhavet, at vårt land skal reagere virker mer som en del av Frps kamp om flere stemmer. Alt og alle utenfor våre grenser er «farlige greier», mener hun sikkert.
Når sant skal sies, så var det i sin tale til ungdom som oppholder seg i ungdomspartiets sommerleir, at hun sa dette. Og ungdom leser lite redaksjon-styrte aviser ifølge det jeg har hørt. Så da blir Listhaugs ord stående som et faktum, og det er «farlige greier», tenker jeg.
Ceuta, den spanske eksklaven som grenser mot Marokko og Middelhavet.
Åtti tusen innbyggere.
Når et sånt område blir oversvømmet av seksti tusen mennesker fra mange afrikanske land, da merkes det godt.
Disse seksti tusen som kommer fra mange afrikanske land, søker alle etter et bedre liv.
Hvorfor har Afrika kommet i denne situasjonen at folk rømmer fra landene sine?
Noe vet vi.
Afrika var et område som besto av mange folkegrupper og stammer som levde innenfor sine områder av det naturen ga dem.
Usivilisert, mente vi europeere.
Så da var det bare å forsyne seg. Av det naturen kunne gi oss. Av det jorden kunne gi oss. Og det menneskene kunne gi oss.
Men etter hvert ble Europa innhentet av sin egen sivilisasjon som mente at det var uriktig av noen land å bestemme og styre vilkårlig over andre folkegrupper.
Dessuten hadde europeerne hentet ut det de synes var nok av den afrikanske naturen, så summa sumarum ble det til at europeerne trakk seg ut.
De som ble igjen, var den opprinnelige befolkningen og noen europeere som fortsatt fant det lønnsomt å drive sine aktiviteter i Afrika.
Og der er vi i dag.
For noe over femti år siden var jeg sjømann og radiooffiser om bord i rederiet Thor Dahl sin motortankbåt Thorshov.
Etter min siste radiovakt klokka åtte om kvelden, tok jeg ofte en tur opp til broa og pratet med vakthavende styrmann. En kveld kom han med følgende uttalelse:
«Du Gnisten, har du tenkt over hva som vil skje når afrikanerne oppdager hvor bra det er i Europa? Da tror jeg at de kommer i millioner. Og hva gjør vi da?»
Jeg har mange ganger tenk på det samme. Vi er der nå. Mange afrikanske mennesker har forstått at Europa har utviklet seg delvis på bekostning av Afrikas ressurser. Denne kunnskapen har de sammen med media delt med sine medmennesker, så nå banker de på den europeiske dør og vil inn for å få et bedre liv.
Dette tenker jeg mye på, og det nytter ikke å stanse dem.
Kanskje Europa heller bør jobbe for å utvikle Afrika for afrikanernes egne fordeler? Kanskje dette også vil være gunstig for Europa?
Afrika har et gunstig jordsmonn til å dyrke mat. Afrika har mange mennesker som vil ha det bedre. Hva da med industriutvikling og import av mat?
Dette var bare noen tanker fra meg.
Sånn var utsikten. Dag etter dag. Med god tid til å tenke.
Her forleden var jeg nede i brukthandelen i Peder Bogens gate. Der de har så enormt mye brukte bøker. Jeg nyter det å gå mellom reolene og plukke med meg de bøkene som jeg har lyst til å lese.
Denne dagen plukket jeg med meg tre bøker, og vel hjemme fant jeg selvfølgelig at jeg hadde én av dem fra før. OK, tenkte jeg, da er i hvert fall to av dem ulest av meg. Jeg valgte den største av dem og begynte å lese. Hm, tenkte jeg, dette var da kjent stoff, så jeg gikk inn på min side ihttps://bokelskere.noog der lå den jammen. Jeg hadde lest den før. Ikke lenger tilbake enn til desember 2023. Men siden jeg har kommet i gang med lesingen, velger jeg å fortsette. Og jeg tenker på vår eldste datter som gjerne leser enkelte bøker flere ganger
Boka heter «Ville Svaner, Tre Døtre Av Kina», av Jung Chang. Handlingen går over tre generasjoner. Fra det gamle føydalsamfunnet, gjennom tiden til Mao Tse Tung og til i dag. Hun forteller om bestemoren, moren og seg selv i en svært dramatisk tid.
Det er ettermiddag. Vi sitter innenfor glassene på terrassen vår og jeg leser høyt fra Ketil Bjørnstads store verk «Verden Som Var Min». Jeg leser høyt for Inger Johanne. Dette startet vi med en kveld for et par måneder siden som en søvnfremkallende greie. Inger Johanne plundret med å få sove, men når jeg leste for henne, kom alle disse muskel- og tanke-avsluttende mekanismer til henne. Så fikk hun sove. Men nå leser vi om ettermiddagen også. Som i dag. Mens musikken dundrer ut over byen og helt opp til oss på Mojordet. Jeg tenker over hvorfor i all verden de kjører volumet så høyt. En musikkmann jeg kjenner, sier at dette er for å skjule at de ikke er så flinke. Men jeg vet ikke det. Så mye vet jeg ikke om musikk.
Vi har det godt, de fleste i vår generasjon. Også vi, her vi bor ved Modalveien i Sandefjord, der vi kan følge både unge og gamle som går, sykler og ruller av gårde på sånne ståhjulinger.
El-sparkesykler kalles de, disse ståhjulingene. Selv om ingen sparker. Men el-motorer har de. Noen med små motorer og andre med kraftigere motorer og større hjul. Noen leies, mens andre eies. Noen ruller sånn bedagelig avgårde. Andre farer av gårde raskere enn både motorsykler og biler her på Modalveien.
På noen av disse ståhjulingene er det bare ett menneske, mens på andre ser jeg både to og tre. Noen av dem er det en forelder med et barn, mens på de andre er det mest ungdom. Det sies at det er lover og regler for fart og antall mennesker på brettet, men jeg har aldri hørt om noen som har blitt stanset.
I dagens nyheter hører vi:
Brannene fortsetter i Frankrike, mens Spania ser ut til å få noenlunde kontroll. I Krokstadelva brant over hundre hjem. Alt på grunn av klimaendringene. Denne utviklingen ser ut til å fortsette, så vi bør vel alle bør sørge for at vi kan redusere denne risikoen. Men så er det, hvordan da?
I Oslofjorden trekker en flåte av seksten svært slitne båter seg sørover. Båten er uten forsikring, etter deg jeg leser. Vegard Kristoffer Emanuelsen som er talsmann for denne flåten, sier at båteierne har rettigheter som alle andre og kan forlange og legge seg til hvor som helst når de trenger nødhavn. Men da kan vel myndighetene forlange at flåten har forsikret flåten? Les mer her:Båt, Oslofjorden | Kaller vedtaket et overgrep – varsler langvarig opphold
Det er søndag og som vanlig kommer Trump med sine nyheter.
En dag uten «mitt show» er en dårlig dag, mener han sikkert. Det var i alle fall noe sånt han sa til sine medarbeidere, da han tiltrådte stillingen som president for ett års tid siden. I dag snublet han i ordene, men endte opp med å ta på seg en caps der han viste at han vil forsøke å bli valgt for en tredje periode. «Det er ikke tillatt», sa han, men vi kan jo endre grunnloven.
Det er ikke bare i USA det skjer ting.
I Ungarn kan statsministeren endre grunnloven når hun/han vil. Så sant statsministeren har støtte fra to tredjedeler av parlamentet. Dette gir statsministeren store muligheter til å omgå demokratiske prinsipper.
i mange europeiske land, og mange av disse er svært nasjonalistiske. Som for eksempel i Ungarn og Polen. I mange land får disse nasjonalistiske kreftene stadig flere tilhengere. Også her i Norge. For meg ser det ut som om EU er den eneste organisasjonen som kan forhindre dette.
Vi var på besøk i Rygge hos ei ungdomsvenninne av Inger Johanne sammen med et annet par.
Vi fikk høre at Olav Tufte døde så altfor tidlig som femti-åring.
TooGoodToGo.
I dag har jeg bestilt frukt og grønt hos Extra Mosserød. Vi bruker mye frukt og grønt, og dette er en smart måte å spare penger på.
Drapene på Utøya og i Regjeringskvartalet.
I dag er det femten år siden, og vi husker det så veldig godt. Vi satt i bilen på vei til Else og Knut i Alvdal og fikk telefon fra Knut som ba oss lytte på radioen. Det besøket ble ikke som planlagt. Les mer om saken her:Massedrapet på Utøya – Wikipedia
Disse årlige markeringene er viktige for oss alle, sånn at vi ikke glemmer disse farlige tankene som mange unge blir fanget av.
Staten tar pengene dine, sier Listhaug. Men er dette helt sant?
Jeg spør Copilot AI som henter sitt svar fra det som har vært skrevet og talt i media:
Kort svar: Nei – utsagnet “staten tar pengene dine” er en politisk forenkling, ikke et presist faktum. Det beskriver en politisk tolkning av skatter og avgifter, ikke en objektiv realitet.
🧭Hva Listhaug faktisk sier – og hvorfor
Sylvi Listhaug og Fremskrittspartiet bruker ofte formuleringen for å kritisere nivået på skatter og avgifter. I DN‑innlegget hennes fra 2026 argumenterer hun for at staten tjener mye på høye energipriser og at folk burde få beholde mer av inntekten sin.
Dette er politisk retorikk, ikke en faktapåstand om at staten “tar” penger i betydningen konfiskasjon.
📌Fakta om skatter og avgifter i Norge
Skatt er lovregulert og vedtatt av Stortinget, ikke en vilkårlig handling der staten “tar” penger.
Skatter finansierer fellesgodersom helse, skole, infrastruktur, trygder og sikkerhet.
Norge har et høyt skattenivå, men også et omfattende velferdssystem.
Avgifter på energi og mater politiske virkemidler som kan økes eller senkes – og FrP ønsker ofte å redusere dem.
🔍Er det “sant” at staten tar pengene dine?
Det kommer an på hva man mener med “tar”:
Hvis man mener “krever inn skatt og avgifter”→ ja, det er sant, men det er slik alle moderne stater fungerer.
Hvis man mener “tar pengene dine urettmessig eller uten grunnlag”→ nei, det er ikke sant. Skatter er demokratisk vedtatt og juridisk regulert.
Hvis man mener “staten tar for mye”→ det er en politisk mening, ikke et faktum.
🧠Hvorfor brukes denne typen retorikk?
Formuleringen er effektiv fordi den:
skaper et bilde av staten som en aktør som “tar” fra individet
forenkler komplekse økonomiske mekanismer
mobiliserer velgere som ønsker lavere skatter
passer inn i FrPs ideologiske profil om mindre stat og mer individuell frihet
📚Oppsummert
Listhaug uttrykker en politisk vurdering, ikke en objektiv sannhet. Skatter og avgifter er demokratiske beslutninger, og om de er “for høye” er et spørsmål om politisk ståsted – ikke fakta.
Hvis du vil, kan jeg gå dypere inn i skattesystemet, FrPs skattepolitikk eller politisk retorikk.
«Nå dekker reklamen hele skjermen. Igjen. På mobiltelefonen».
Og det er ikke første gangen. Jeg hadde vært et par ganger hos Elkjøp. Ved supportdesken. Der er det enkelt og greit å få hjelp. Men etter noen forsøk, et par ganger, ga han opp.
«Jeg forstår det ikke», sa han.
Så jeg takket for hjelpen og dro hjem for å prøve selv. Og etter et par dager trodde jeg at jeg hadde fått has på problemet, men nå kom det altså igjen. Denne forbannede reklamen for forskjellige produkter, reklame som dekker hele skjermen.
«Jeg tar en tur bort til Power, sier jeg til Inger Johanne og sykler av sted. På min nye el-sykkel som gjør det raskt å komme seg til og fra.
Og så Power.
«Support er borte ved kassa», fikk jeg beskjed om, så jeg trasket gjennom hele den store butikken og fant stedet ved kassa.
Vi sa hei til hverandre. Jeg la fram problemet mitt og fikk klar beskjed.
«Har du support-avtale?»
«Nei», svarte jeg, «men jeg har kjøpt TV her».
«OK da», svarte mannen bak, «hva er problemet?»
Jeg gjentok det jeg først presenterte og fikk grei beskjed.
«Dette blir litt av en jobb».
«Du får registrere ham», sa han til en ungdom som sto ved siden av.
Den unge mannen satte i gang med tastaturet og nevner at de hadde det travelt, at dette vil ta litt tid og at det vil koste noen kroner.
Da sa jeg takk, og ga beskjed om at jeg ville forsøke litt mer selv.
Forsøket gikk ut på å sette meg på sykkelen, sykle ned til byen, til Hvaltorvet. Der har vi en liten butikk som heter Kjell & Company. De har avtale med Samsung som er merket på min mobiltelefon. Jeg tenkte at kanskje de har litt mer peiling.
«Hei», sier hun innerst i butikken. «Hva kan vi hjelpe deg med?»
Jeg fortalte at jeg hadde lest at de har avtale med Samsung, noe hun bekreftet, men at avtalen går ut på å videresende problemprodukter til Samsung-verkstedet.
Jeg fortalte som jeg hadde gjort til både Elkjøp og Power, at jeg hadde fått reklame som overlappet det som sto på skjermen på mobiltelefonen.
«Det tror jeg at jeg kjenner litt til», kommenterer en ung mann som også tydeligvis jobbet der. Han grep tak i telefonen og kommenterte:
«Dette tar vi vekk, dette fjerner vi og dette er dobbelt opp».
Etter ti minutter var saken fikset. Jeg sa tusen takk og fór ut. Glemte å spørre om prisen. Kjøpte en softice til meg selv i Kafka-kiosken utenfor og satte meg ned ved et bord. Iskremen var kald og god.
En halv time senere var jeg hjemme, sjekket telefonen, ingen reklame, dette ser bra ut. Og meldte meg raskt inn som medlem av Kjell & Company.
En helg er over. En helg som er dominert av brannen i Krokstadelva og avslutning av VM i fotball. Vi gratulerer Spania og håper på det beste for menneskene som har mistet hjemmene sine i Krokstadelva.
Noen av dem har dessverre ikke forsikret seg godt nok, og dermed vil de få problemer med å komme seg økonomisk på fote igjen. Jeg tenker at det burde vært krav om at alle burde være forsikret når de har eiendom og innbo. Kanskje et krav fra bankene når de låner ut penger.
Trump og Putin driver fortsatt med krig. Trump mot Iran og Putin mot Ukraina. Det er ganske deprimerende at sånne mennesker har makt til å ødelegge så mye. Det er kun én ting som nytter, og det er å prate sammen for å forstå hvorfor det er så viktig for alle å droppe krigingen.
Fra hjemme-politikken hører vi at Fremskrittspartiets ungdomsparti stadig vokser i forhold til resten av ungdomspartiene. Intervjuede ungdommer sier at de velger Fpu på grunn av innvandring og inkludering.
Storbritannia får ny statsminister denne uka, og det blir spennende å se om han klarer å gjøre britene fornøyd eller i alle fall litt mer fornøyd enn de er nå. Kanskje det blir en ny diskusjon om medlemsskap i EU? Hvem vet?
Og vi har hatt overnattingsgjester fra fredag til søndag. Barn og barnebarn. Etterfulgt av brunsj-servering på søndag. Til slutt forlot vi det hele og dro i fødselsdagsselskap i Larvik.
Jeg avslutter med været som er like skiftende som alltid. I går var det kaldt. Dagen før var det tropevarmt, og i dag blir det visst normalt norsk sommervær.
