Fotball-VM har overtatt nyhetsmediene. Dette var vi alle sikre på. Også i Norge. Men så kom nyheten om at kronprinsessen vår har fått nye lunger. En nødvendig og livsforlengende operasjon, leser vi. Og alles oppmerksomhet rettes mot kongehuset vårt. Trump, Hormuz-stredet, Putins angrepskrig mot Ukraina, alle disse tingene blir skjøvet nedover blant medienes overskrifter. Og godt er det. For dette er et menneske med familie. Ekte mennesker. Og sånne nyheter bør prioriteres. Vi ønsker kronprinsessen og hennes familie alt godt. Vi tenker på dem.
I går gikk avreisen med tog fra Sandefjord til Lysaker og Unity Arena på ettermiddagen. Vi var ganske usikre på veien fra Lysaker Stasjon til konsertarenaen, men det løste seg ganske fort. Det var bare å følge anvisning og menneskene som skulle samme vei.
«Skal du til konserten?»
Det var i hvert fall tre personer som jeg spurte om det samme, og dermed havnet vi raskt inn i en buss. Men så var det Ruter da. Jeg hadde lagt inn Ruter-appen som selvfølgelig ikke fungerte.
«For gammel versjon», leste jeg på skjermen.
Men vi var allerede om bord i bussen, og da var det lite vi kunne gjøre. Og etter noe minutter var vi framme og sa takk for oss. Sånn ut i været.
«Dette ble ikke dyrt», sa vi til hverandre. For ingen hadde Ruter-appen klar. Ingen av dem vi sto sammen med.
Foran oss lå Unity Arena, den store hallen der det var veiarbeid som pågikk, så vi måtte følge en smal sti rundt hele bygget for å komme fram til inngangene.
Konserten skulle begynne halv åtte og klokka var sånn omtrent seks, så vi ble tuslende rundt. To food-trucker solgte mat. Vafler fra den ene og gyros fra den andre. Kiosk som solgte drikke, fant vi også. Tre hundre kroner for to plastglass med hvitvin. Men ingen steder å sitte. Akkurat dette er for dårlig.
«Det er billigere på ferja», sa en dame fra Sandefjord. Vi ble raskt kjent med henne og en venn av henne. Hun var også venn av Fred Rønning som var den som fortalte meg om André Rieu for flere år siden. Han var tydeligvis ihuga tilhenger av orkesterlederen som har store konserter i Maastricht i Nederland, der han også bor. Og Sandefjordinger finner hverandre uansett hvor vi er.
Etter å ha fortært vinen og lagt plastglassene som kostet tjuefem kroner per stykk, i veska mi, stilte vi oss i køen til port nummer ti. Det var det som var vår port, hadde jeg lest på eposten fra Unity Arena. E-posten som informerte oss om reglene for å komme inn i hallen. Ikke paraply og ikke mer en ei lita veske, leste vi i eposten. Disse ble inndratt og utlevert utenfor hallen etter forestillingen.
Klokka halv åtte var vi godt plassert inne på rad sytten oppe under taket. Stolene var ikke for de store rumper og heller ikke behagelige. Hard plast er ikke spesielt godt å sitte på i tre timer.
Så startet konserten og showet, for det er det André Rieu står for. Med innmarsj av alle medvirkende. Dresskledde menn og damer med flotte og fargerike kjoler. Et eksplosivt og fargerikt show med musikkperler som alle ble introdusert av orkesterlederen. Det er jo dette som gjør det hele til et show. Han har holdt på med dette i førti år, fikk vi høre, mens han la til at han satset videre for nye førti år. Og alle klappet.
Etter en god time stanset musikken, og utøverne forsvant. Uten kommentar. Pause, forsto vi. Noen yngre klatret ned fra våre bratte hyller, men de fleste ble sittende eller stående for å få følelsen tilbake til skinkene våre.
Tjue minutter seinere var alle tilbake på scenen, og showet var på nytt i gang. Etter en god time, forsto vi at alt var over, men publikummet ropte på mer og André Rieu viste med armene at han ga seg, og dermed var de i gang igjen. Det samme gjentok seg fire eller fem ganger før han endelig takket for seg. Showet var over. Alle virket fornøyd. Ikke bare litt, men veldig fornøyd. Så også vi.
Gulvet foran scenen begynte å tømmes. Alle skulle ut gjennom portene. Vi som satt oppe på hyllene våre, måtte bare se på og vente til det ble vår tur. Men det gikk allikevel greit. De er flinke, de som styrte det hele.
Og så var vi endelig ute. Vi skulle tilbake til Lysaker jernbanestasjon. Jeg tok telefonen til hjelp og fulgte veiledningen fra gps’en. Inntil vi måtte begynne å spørre. Etter å ha spurt to tre mennesker, var det plutselig noen som skulle samme veien. De brukte mobiltelefonens gps, de også, og da var det bare å følge på langs gang- og sykkelstier. Alt inntil vi, tjue minutter seinere, sto i Lysaker stasjons ventehall. Klokka var noe over elleve, og det var en halv time til siste tog fra Oslo til Sandefjord. Og der var også de samme sandefjordingene som vi snakket med ved ankomst til Lysaker.
Toget var fullt av mennesker. Mest ungdom. Hvorfor? To unge jenter vinket på oss og viste oss vei til to ledige seter ved siden av en ung mor med tre unge jenter, en datter, en niese og en klassevenninne av jentene.
«VG-lista», sa moren som en forklaring til alle ungdommene. «VG-lista som én gang i året arrangeres på Sjøsiden av Rådhuset».
Klokka var nærmere ett da vi ankom Sandefjord Stasjon, takket moren for praten, mens de unge sov eller nesten sov. De skulle videre til Porsgrunn. I morgen er det søndag, sa hun, så det går greit.
Så sto vi på perrongen sammen med venneparet fra Sandefjord. Han skulle til Furustad og hun skulle gå sammen med oss. Hun til Frogner Terrasse og vi hjem. Klokka halv tre var vi hjemme. Et lite glass rødvin og så søvn.
Er det noen vits i å forsøke å sove når det er sollys dag klokka fem om morgenen? Jeg gjør det i hvert fall ikke, så jeg sto opp og satte meg til med avisene på internett.
Inger Johanne og Sol Angelica ligger fortsatt og sover, så det er stille i huset, så jeg kan fordype meg i det jeg leser i avisene.
Ellers er det vel fotball-VM som snart kommer til å dominere i nyhetsbildet, men det kommer vi sikkert tilbake til.
Tamima Nibras Juhar
ble drept på grunn av hudfargen sin, og nå har aktor bedt om tjueen års forvaring for morderen. Men hva gjøres med dem som sørget for at ei mørk dame alene var ansvarlig for en person som morderen. Les mer her: Drapet på Kampen: Aktors påstand – Stor-Oslo
I dag var det ny vaksine. Den jeg får hver annen måned, og som skal sørge for at lungene ikke fyller seg med slim. Om den hjelper? Ja, jeg tror det. Men det som hjelper bedre er lufta og saltvannet i havet på Gran Canaria. Og nå har vi bestilt. Leilighet i Calle Hamburgo i fem måneder fra femtende november til femtende april. Men vi reiser hjem i jula. Flybilletter er bestilt fra femtende november og retur tjuende desember. Turen nedover etter jul har vi ennå ikke bestilt, men det kommer.
Og i kveld var det avslutningsfest på Virik skole. Sol Angelicas skole. Hun ville ha oss med, noe vi synes er veldig hyggelig. Det var ikke mange andre besteforeldre der, så det fikk oss til å tenke. Så setter hun vel pris på oss da, og det er godt å tenke på.
Så er vi tilbake til nyhetene fra Stortinget til der de sitter, de som vi har valgt til å bestemme for oss. Og jeg tenker på oss som ikke sitter der. De fleste av oss vil ha nok strøm og ikke bli ruinert av å betale regningene. Og hva gjør folkene som vi har valgt, for at vi skal klare å skaffe denne strømmen?
Vi må gjøre alt, sier de som forstår seg på dette. Vi må bruke vann, vind og sol, og allikevel er det ikke sikkert at vi får nok kraft til blant annet å lade opp de elektriske bilene våre. Heller ikke holde alle arbeidsplassene i gang, spesielt de som krever mye kraft.
Arbeiderpartiet er og har alltid vært industripartiet, fordi det er her det skapes flest arbeidsplasser, og Høyre står for kapitalen som står bak industrien. Sånn har det vært, men sånn er det ikke lenger.
Nå har vi partier som har sine særinteresser som for eksempel Senterpartiet og Miljøpartiet de grønne. Og vi har de såkalte sosialistpartiene som SV og Rødt. Men disse er vi vant med. Og så Venstre da, det eldste i Norge.
Det nye er vel pop-partiet Fremskrittspartiet som først sjekker hva folk flest er opptatt av, og så velger de hva de skal mene. Men først henter de slagordene fra Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter. For det er jo noe de fleste av oss vil ha mindre av. Tror vi. Så vi får mer i lommeboka. Dermed øker tilhengerskaren som ikke har tenkt på hva som skjer når og hvis et sånt parti virkelig skal være tyngdekraften i en regjering. De har forsøkt seg tidligere, men heldigvis var Høyre sterke nok til å styre. Men det var før. Nå ser det ut til at vi kan risikere noe vi egentlig ikke ønsker.
Nå mener de som kaller seg fremskrittsfolkene at veldig mange er tvilende til vindmøller, og derfor vil Frp heller ikke ha disse vindmøllene. Verken på land eller til sjøs. Så hvordan de skal skaffe oss elektrisk kraft uten hjelp av vind og sol, vet ikke jeg. Kanskje heller ikke de selv som sier nei til det meste av det industripartiet Arbeiderpartiet vil.
Go morn! Det er søndag. Været er sånn passe. Ikke sol, men femten grader på morgen, og det er ikke så gæernt.
I går var det sol og varmt hele dagen, og vi nøt det hele. Geir til Gunvor kom innom. Han var ute og gikk med bikkja til datteren, så vi serverte øl uten og fikk en hyggelig prat.
Kort etterpå fikk jeg beskjed på sms om at bøkene fra https://bookis.com var ankommet Rema Tempokrysset, så jeg tok sykkelen fatt. Og i løpet av et halv times tid var bøkene hentet og pakken åpnet. Den en boka hadde jeg fra før, men de to andre var som forventet. Et skikkelig godt system, dette med bookis. Private mennesker som selger sine bøker gjennom denne kanalen.
I dag skal vi på konsert på Hjertnes. Operaen Turandot. Ikke som opera, men musikken og sangene som konsert.
Mandag 8.juni 2026.
Enda en ny dag. Konserten i går var sterk. Opera er en ting, men når den settes opp i konsertform, ja, da ble det krutt. Men vi er enige, Inger Johanne og jeg, at det hadde vært en fordel å ha sett operaen på forhånd. Men det var flott å oppleve samarbeidet mellom Vestfold Operakor, Sandefjord Kammerkor og Vestfold Oratoriekor og Sandefjord Kulturskoles Barnekor. Solistene, syv i tallet med Ingegjerd Bagøien Moe og Thomas Ruud i spissen gjorde en flott jobb.
Da har jeg fått avklaring når det gjelder kneet mitt.
Brusken på den ene siden i venstre kne har blitt mindre og smertene kommer antageligvis av en rift i menisken, mente fysioterapeuten og ortopeden etter å ha vurdert alle røntgenbildene. Jeg kan gjøre akkurat det jeg vil, la fysioterapeuten til. Løpe og gå i trapper er helt ok. Sånne aktiviteter har ingen negativ virkning, mente de begge. Så da er alt klart for at vi bestiller leilighet fra høsten og seks måneder fremover. Hvor? På Gran Canaria selvfølgelig.
Takk for enda et fint Semstreff.
Denne gangen her i Sandefjord, på bryggerestauranten Kokeriet. Vi var åtte personer til bords. Samtalene gikk flytende, ispedd gamle minner fra da vi var yngre, men også ajourføring om hvordan vi har det i dag. Neste treff arrangeres av Mette og Odd, og jeg gleder meg allerede.
Norge står utenfor.
Iran-krigen kan bremse verdensøkonomien, og land som er med i en gruppe som for eksempel EU sikrer seg, fordi de er medlem av en større enhet. Norge står utenfor og klarer seg, foreløpig, fordi vi har store inntekter og makt fra oljeutvinning. Men det er nå. Hva med etterpå, etter at oljeinntektene ikke lenger er så store.
Vi vil beholde Vinmonopolet,
mens Frp vil at dagligvarebutikkene skal selge de samme produktene. Dette betyr en umulig konkurranse for Vinmonopolet og at vi mister den faglige veiledningen som Vinmonopolet står for. Vi bor mye på Gran Canaria der vi kjøper vin i dagligvarebutikkene, men det er umulig å få noen som helst slags veiledning av hvilken vin til hvilken mat med mere. Jeg vet jo at alle disse forskjellige fremstøtene fra Fremskrittspartiet bare har med å skaffe seg noen ekstra stemmer. Konsekvensene er ikke interessante for Frp-politikerne.
Er det egentlig plass til rovdyra i vår natur?
Så godt som alle vil beholde ulven, jerven og bjørnen i naturen vår. Men ikke saue-eierne som vil ha dyra sine ute i naturen uten at noen passer på dem.
For lenge siden, nesten ett år, mistet jeg ringen min. Gifteringen. Og i går da vi var ute og spiste på Ristorante Del Mare, dukket den opp i det Inger Johanne satte seg inn i bilen. Den lå og blinket på gulvet i bilen. Og jeg tenkte: Så bra at jeg ikke har støvsuget bilgulvet. Et hus ved Sykehuset i Larvik. Er det egentlig nødvendig å male husene våre, tenkte jeg da.
Søndag hadde vi familien på Rønning-siden samlet her på Mo Terrasse. Seksten mennesker til bords, og et flott vær. Men det er i dag jeg fyller syttini år, så nå tar jeg deg snart igjen, Inger Johanne. Om ett år er jeg åtti.
Tusen takk forresten for at du inviterte meg ned til Ristorante del Mare i går. Det er alltid trivelig å gå ut på restaurant med deg. Og til og med at du fant den tapte gifteringen min på bilgulvet. Så nå har jeg to gifteringer. Da må vi jammen være velgift. Jeg elsker deg av hele mitt hjerte.
Det er egentlig en merkelig greie når vi blir så gamle. Gratulasjonene strømmer inn, noe som kanskje ikke er så rart når vi stadig nærmer oss de hundre med stormskritt. Kanskje det er sånn at de tenker at «har han virkelig blitt så gammal?» Og jeg kjenner etter. Lungene mine blir tatt hånd om av lungeklinikken i Tønsberg, og kneet mitt har nå blitt tatt hånd om av folkene som jobber i SIV. Noen i sykehuset i Tønsberg og noen på sykehuset i Larvik. Resten er det fastlegen som styrer. Og litt meg selv også. Kanskje.
Forberedelsene er i gangSnart klart for gjesteneTusen takkTakk for enda en ring, Inger JohanneKlart for gjester
Jeg sitter i stua og ser ut på været. Lettskyet og sol er helt greit. Jeg har tømt oppvaskmaskinen, traktet kaffe, satt på TV-nyhetene og tenker etter at denne siste natta har jeg sovet uten de store knesmertene. For første gang på mange uker. I går og dagen før gikk Inger Johanne og jeg en lett spasertur, og i går kveld tok jeg en Paracet før jeg la meg. Oppskriften om lett spasertur fant jeg på internett, fra en helseside. Ingen trening, men en lett spasertur smører kneleddet, skrev legen.
Syk kultur eller bare en frisk påstand.
Krf har bekreftet at denne nye lederen av ungdomspartiet er en uslepet ungdomspolitiker som snakker ut fra det hjertet hennes forteller henne. Jeg husker også da jeg var ung og diskuterte med mine foreldre. Jeg var også uslipt og selvfølgelig fikk jeg reaksjoner. Altså kan vi ikke ta på alvor det enkelte ungdomspolitikere fremmer. Men det er jo deres mening, og de meningene må vi la dem beholde. Etter hvert blir de eldre og lytter til andres meninger. Og tenker. Les mer her: Politikk, Ingrid Olina Hovland | KrF brøt NRK-regler: Slettet video
Philip Lote, utenrikskorrespondenten, har fått HSP
som står for Hereditær Spastisk Paraparese og som gjør at musklene ikke gjør det de får beskjed om. Leser jeg i Aftenpostens Magasinet, men han vil fortsette å jobbe med det han liker best. Les mer her: Uten en kur
For n’te gang hørte vi i går om israelske overgrep
mot palestinere på Vestbredden. Da Israel ble opprettet i 1948, fikk de tildelt et område som også besto av palestinske landsbyer som hovedsakelig dyrket oliven. Disse landsbyene ble angrepet og jevnet med jorden sånn at palestinerne etter hvert ble presset ut av området.
Nå er Israel et land med egne landegrenser som er akseptert av de fleste land i hele verden. Men de som styrer Israel i dag, vil ha mer land. Akkurat som Nazi-Tysklands «Lebensraum». Israel er sulten på hele Vestbredden og Gaza, og mener at palestinerne kan finne seg andre områder i muslimske land. Derfor ser israelske myndigheter med støttende øyne på det israelske bosettere gjør når de jager vekk palestinere og ødelegger palestinske landsbyer på Vestbredden.
Frp har blitt en folkebevegelse.
I denne artikkelen hører vi om en som mener å vite hvorfor Fremskrittspartiet stadig vokser. Det har blitt en folkebevegelse, skriver forfatteren. Mens dagens regjering forsøker å fortelle hvorfor mye har blitt så komplisert, mener gjengen til Listhaug at det bare er å forsyne seg av oljemilliardene.
Skitt au, sier de, vi kan få det mye bedre enn vi har det i dag. Dropp de kompliserte tingene og velg den enkle. Har vi penger på bok, så er det bare å bruke dem sånn at vi ikke behøver å betale så mye skatt og så mange avgifter. Listhaugs høyrepopulisme: Når verden blir komplisert, vil vi ha enkle svar
Inger Johanne er ferdig med antibiotika-kuren mot lungebetennelsen, en kurs som har satt henne godt på siden av det normale. I dag er det første dagen uten antibiotika, og vi forbereder oss til å servere familielunsj på søndag.
Hotell- og restaurantstreiken er over,
og arbeidstagerne har nå fått en avtale på lik linje med resten av arbeidstagerne i Norge. Noen er nok sure, kanskje spesielt eierne av de små drikkestedene som har ment og mener at de ikke har økonomi til å gjøre det som resten av de norske arbeidsgiverne gjør. Kanskje stedene ikke er drivverdige, og det burde ikke gå ut over arbeidstagerne som er avhengig av lønna si. Det å være arbeidsgiver betyr og ha ansvaret for at de menneskene de har ansatt, at de har det bra, og jeg er ikke sikker på at alle pubdrivere er opptatt av det samme.
Oppdrettsnæringen av laks synes at de betaler for mye skatt.
Og sånn er det vel med oss alle. Vi vil ha mye, men vil kanskje ikke bidra så mye. Høyre og Fremskrittspartiet var imot denne skatten. Ikke så merkelig. Partiet Høyre er næringslivets parti, sånn de ofte definerer seg selv, og da forsvarer de selvfølgelig det samme næringslivet. Og sånn vil vi ha det.
Denne gangen har de fått flertall i Stortinget for å fjerne den organisasjonen som kontrollerer verdien av fisken som de selger, sånn at skatten blir rettferdig for alle. Høyre vil, sånn jeg forstår det, at oppdretterne selv skal bestemme denne verdien. Hva som er mest riktig og rettferdig, vet ikke jeg, men det får vi vel se fremover.
Norge og Frankrike med ny forsvarsavtale.
Trumps svinnende interesse for å forsvare Europa, har foreløpig endt med at Norge har valgt å samarbeide med Frankrikes og en europeisk atombombe-paraply som avskrekking mot et Russland som vi heller ikke kan ha tillit til.
