Søndag 22.november 2026
Har folk fått bedre råd?
Derom strides de lærde. For hvordan i all verden kan dette beregnes uten det å bruke statistikk.
Noen føler at de har fått bedre råd, mens andre føler at de har fått dårligere råd.
For å finne ut dette for oss selv, må vi jo også se på om vi nå har gjort forandringer i vår personlige levemåte.
Har vi endret bosituasjon?
Har vi tatt opp mer lån?
Bruker vi pengene våre annerledes?
Vi har vært pensjonister i femten år og føler at vi har fått bedre råd.
For ni år siden solgte vi huset vårt, et helt alminnelig hus i en alminnelig gate. Vi kjøpte en nybygd leilighet for pengene og tok opp fellesgjeld på førti prosent av totalprisen.
Vi begynte å oppholde oss på Gran Canaria store deler av vinteren på grunn av helsa.
Altså veldig lite forandring i levemåte de siste ni årene, og vi føler at vi stadig har fått bedre råd. Ikke mye, men litt.
Noen sier at de føler at de har fått dårligere råd, uten å tenke på om de har endret livssituasjonen sin eller forbruksmønstret. Og kanskje dette bare er føleri.
Noen partier bruker dette såkalte føleriet til å fremme sin egen politikk, sånn som for eksempel Fremskrittspartiet. Men husk at dette partiet er liberalistenes parti som mener at folk flest må greie seg selv, sånn som Listhaug sier at de gjør i USA.
La folk få beholde lønna si for seg selv, sier de, og gi pokkeren fellesskapet og fellesansvaret.

























