Rengjøring og rydding i kjøleskapet. Unnagjort. Jeg tømte og rengjorde, mens Inger Johanne fylte alt tilbake. Ja, ikke alt da, noen få ting skulle vært brukt for lenge siden.
I dag gikk spaserturen
opp til Extra på Mosserød, for mat må vi ha. Og ingredienser til bursdagskake må Inger Johanne, så da var det på med ryggsekk og spasertur i det fine været.
På veien kunne jeg se at jammen hadde vi fått mye vått fra oven. På jordene var det store vanndammer som godt kunne ta imot fugler som ville svømme.
Å så godt å se sola igjen,
etter noen dager med regn og vind. Etter nyhetene å dømme, har det gått ganske bra. Eller hva sies om et tjuetalls skader i Sandefjord-regionen, og Sandefjordsregionen er stor.
Bergenserne venter fortsatt for å se om sjøen går over Bryggen, men dette har de forberedt seg på.
En av fergene måtte snu og gå tilbake til Danmark, men det går seg nok til i løpet av dagen.
I hvert fall for dem som ønsker stabilitet. Brasil er et stort land med en viktig regnskog, viktig for hele kloden, og Da Silva er for beskyttelse av regnskogen.
Dette er bra for hele kloden, synes jeg.
Trump kommer daglig med sine innspill.
Også de siste dagene. Først var Norge et Shit country, fordi han ikke fikk Nobels Fredspris, og to dager senere ville han gjerne ha innvandrere fra Norge. Da var mange andre land Shit countries.
Jeg mener at han er en Shit Man.
Her i Sandefjord leter iskremvogna LICC
etter utsalgs-sted. LICC som gir ungdom mulighet til sin første sommerjobb.
Her burde kommunen stille opp for sine ungdommer, mener jeg.
med en undertittel «Et land i kamp med seg selv». En tittel som jeg synes at passer veldig bra til et land som består av veldig mange grupperinger av mennesker. Selv om alle er jøder, kommer de fra forskjellige land og verdensdeler med de erfaringene som disse landene og verdensdelene har gitt dem. Noen kommer fra Vest-Europa, fra konsentrasjonsleire i Tyskland og Polen. Andre kommer fra Øst-Europa, fra Midtøsten og Afrika.
reagerer voldsomt på det Netanyahu gjør med Gaza og andre stater rundt Israel. Noe er begrunnet, mens andre reaksjoner virker mer beregnende sånn at Netanyahu kan bli sittende med makta.
Så til noe jeg har tenkt mye på.
Netanyahu skylder på Hamas, og Hamas skylder på israelerne som herjer med palestinerne. Uansett hvor palestinerne er, så herjer israelske soldater med dem. Det gjør også israelske bosettere som ikke spør noen når de setter opp hus og gjerder, selv om gjerdene gjør at palestinerne ikke kommer fram til olivenlundene sine.
Så hva er årsaken
til denne motsetningen mellom palestinere og israelere?
Hva var det israelerne gjorde så snart de hadde fått sitt landområde i 1948?
Var det ikke så at de angrep, ødela og brant ned palestinske landsbyer i det området som de hadde fått?
Og hva skjedde da med palestinerne som ble jaget vekk fra landsbyene sine?
Jeg sjekket med Copilot og fikk følgende svar:
Dette er et vanskelig spørsmål fordi både israelere og palestinere har sterke historiske fortellinger om hva som skjedde. Hvis vi skal forstå hvorfor konflikten er så bitter i dag, må vi gå lenger tilbake enn 7. oktober 2023.
Kort fortalt begynte den moderne konflikten å tilspisse seg under det britiske mandatet i Palestina (1920–1948), da både den arabiske befolkningen og den voksende jødiske befolkningen gjorde krav på samme område. I 1947 vedtok FN en delingsplan som foreslo én jødisk stat og én arabisk stat. De jødiske lederne aksepterte planen, mens de arabiske lederne og de omkringliggende arabiske statene avviste den.[en.wikipedia.org],[britannica.com]
Da staten Israel ble opprettet 14. mai 1948, brøt det ut krig mellom Israel og flere arabiske land. Under krigen skjedde det som palestinerne kaller Nakba («katastrofen»). Hundretusener av palestinere flyktet eller ble fordrevet fra sine hjem. Mange palestinske landsbyer ble avfolket, og et stort antall av dem ble senere ødelagt eller forlatt. Kilder beskriver at rundt 400 palestinske byer og landsbyer ble tømt for sin opprinnelige befolkning under krigen og dens etterspill.[en.wikipedia.org],[wikiwand.com]
Så til spørsmålet ditt: Angrep, ødela og brant israelerne palestinske landsbyer?
Historikere er enige om at mange palestinske landsbyer ble erobret, avfolket og i mange tilfeller ødelagt under krigen i 1948. Det er derimot fortsatt uenighet om årsakene i hvert enkelt tilfelle. Noen palestinere flyktet på grunn av kamphandlinger og frykt for krigen. Andre ble direkte drevet bort av israelske styrker. Enkelte steder forekom massakrer eller overgrep som skapte panikk i nærliggende områder.[en.wikipedia.org],[en.wikipedia.org]
Hva skjedde med dem som ble jaget vekk eller flyktet?
Mange endte som flyktninger i Gaza, på Vestbredden, i Jordan, Libanon og Syria. De fleste fikk aldri vende tilbake til hjemmene sine. Dette flyktningspørsmålet er fortsatt et av de mest betente temaene i konflikten. Palestinerne mener de har rett til å vende tilbake eller få kompensasjon. Israel frykter at en full retur av etterkommerne av flyktningene vil gjøre landet til en stat uten jødisk flertall.[britannica.com],[en.wikipedia.org]
Det er også viktig å huske at konflikten ikke bare har én side av lidelsen. Samtidig som mange palestinere ble flyktninger, flyktet eller ble også store jødiske befolkninger fordrevet fra flere arabiske land i årene etter 1948, og mange av dem bosatte seg i Israel.[en.wikipedia.org]
Derfor vil mange palestinere si at konflikten begynte med tapet av hjemmene deres i 1948, mens mange israelere vil si at den begynte med avvisningen av delingsplanen og angrepene på den nye staten Israel. Begge fortellingene bygger på virkelige historiske hendelser, men de vektlegger ulike deler av historien.
Det er nettopp derfor denne konflikten fortsatt er blant de mest fastlåste i verden. Ingen av sidene opplever at deres historiske traume er blitt fullt anerkjent av den andre.
Det regner. Og sånn skal det være flere dager fremover. Alt i henhold til meteorologene. Så da setter jeg sykkelen i garasjen og grillen inn i terrassen bak innglassingen. Men det utsetter jeg til i morgen. Kanskje det da er sol sånn at grillen er tørr.
Så til det vi gjorde.
Først kjørte vi ned til byen, til Kjell & Company, og fikk en skikkelig innføring i nedlasting av bøker til Kobo lesebrett, et lesebrett som er mye mer praktisk å bruke enn papirbøker. Når vi er på reise. Så takk til Kjell & Company.
Og vel hjemme var det tid for middag som i dag var pai av grønnsaker som sto igjen etter i forgårs.
Etterfulgt av dagens spanske leksjon for meg.
Akkurat nå klokka atten sitter Inger Johanne med sin spanske leksjon, og jeg er ferdig med rengjøring av bad og wc.
Fy fillern, hvor sliten jeg er. Pusten er den verste og deretter, hendene verker.
I nyhetene hører vi at studentene i Europa er i opprør. Det startet som vi vet i Frankrike, og nå sprer det seg over hele Europa.
I Norge er det rolig. Kanskje fordi de unge har så mange kanaler til å få innflytelse. Det ser vi blant annet på hvilke partier de foretrekker. Da i henhold til det vi leser i avisene. Det ser ut for meg som om utålmodigheten gjør at de stemmer på de ytre fløyene som Rødt og Frp. Disse partiene roper og får skrikende overskrifter. De yngre er som vanlig utålmodige og gidder ikke hører på de lange forklaringene som til dels Høyre og Arbeiderpartiet står for.
Og så har vi stakkars Spetalen som også har fått innpass i Dagsavisen. Han kan ikke tenke på noe annet enn pengene sine. Stakkars mann, sier jeg.
Han bor altså i Sveits etter det jeg leser i intervjuet, og det er jo sikkert fint. Sveits er jo et pent land med fin natur, men at nordmenn som har flyttet dit, så ofte må fortelle at dette er fordi det er så forferdelig i Norge, synes jeg er rart. Et ødelagt land som Spetalen sier. Akkurat dette er merkelig, synes jeg. Men det er fritt fram å mene sitt, mener også jeg.
Kroppen og spesielt beina er stive. Fingrene likeså. I går gikk jeg en langtur og kroppen fungerte godt. I dag er den stiv, så jeg valgte å ta en Paracet. Pusten er heller ikke som i går, og jeg tenker «blir den bedre når vi kommer sørover?».
Vi følger med på TV og synes det hele er skikkelig skummelt. Blir hele Europa trukket inn?
Samtalene om mulighetenes verden mellom Ukraina og Russland pågår, og vil nok fortsette i tiden fremover. Samtaler er bedre enn ingen samtaler, sa Støre i går, og jeg er enig, selv om Putin sier at Russland ikke viker en tomme. De vil ha styring med Ukraina.
Og jeg tenker, hva hvis Putin ikke gir seg? Uansett. Hva da?
Nå ser det jo ut til at den amerikanske presidenten helst vil samarbeide med Putins Russland, og gi blaffen i hele Ukraina.
Så hva nå? Hva kan Europa gjøre?
For noen tiår siden kjørte Adolf Hitlers Tyskland over andre land uten å bry seg hva andre mente.
Til slutt valgte Storbritannia og etter hvert USA å ruste kraftig opp. Sånn at de til slutt kunne svare på Tysklands aggresjon.
været er overskyet, og vi forventer sånn syv til åtte grader i løpet av dagen. Dette været stemmer kanskje godt med den dystre tiden og de dystre utsiktene som vi ser for Ukraina og resten av verden.
Men det er fortsatt håp.
Sier noen. Derfor fortsetter samtalene mellom partene i Vesten. Et par land i EU og Trump i USA er usikre om at de fortsatt vil hjelpe Ukraina og Europa mot Putins Russland. Med en så vinglete amerikansk president blir alt usikkert.
Så Zelenskyj har anmodet
Norge å invitere til samtaler mellom representanter for USA, Finland for EU og selvfølgelig Zelenskyj for Ukraina. Hva som kommer ut av det, vet vi ikke, men vi hører nå at Ukraina ikke kan føye Putin og Trump lenger. Han må nå vise at «nok er nok». Og at det ikke holder å krype for Russland.
Dette er det vi leser og hører,
og jeg er optimistisk så lenge myndighetene i Europa er det. Men når de sier at vi ikke kan forvente at Putin endrer standpunkt, ja, da blir jeg pessimistisk. Betyr dette at det går mot at Europa må stå opp for Ukraina? Også med våpenmakt? Og soldater? Våre soldater?
Jeg husker godt da
Warszawapaktens medlemmer gikk inn i Tsjekkoslovakia. Jeg var i marinen, og vi fikk beskjed om kritiske internasjonale forhold. Alle permisjoner ble inndratt. Det samme med landgangslov. KNM Alta som jeg sto om bord i, ble beordret inn i Lysefjorden. Deretter var det tjuefire-timers radiovakt for oss i radio-rommet. Inntil alt var over, og vi kunne puste lettet ut.
«Det gikk bra denne gangen også», sa skipssjefen da vi var tilbake på Haakonsvern.
Vi våknet igjen til sol fra skyfri himmel og lav temperatur. Null grader.
På nyhetene
hører vi om reaksjoner på mobbens herjinger i Frankrike og en mulig ny debatt om hva slags tilknytning vi skal ha til EU.
I går kveld
fulgte vi TV-aksjonen til inntekt for verdens flyktninger gjennom NRC Flyktninghjelpen. To hundre og femtien millioner ble samlet inn. Jeg ser også at aksjonen på Virik skole der elevene løp for å få oss pårørende til å punge ut. Hittil i dag har det kommet inn nittito tusen kroner.
Vi har hatt en nydelig dag med sol fra skyfri himmel, til tross for at dagen startet med null grader på den utvendige temperaturmåleren vår.
Og i går var vi på Harmonie Arena
og så oppsettingen «Krigen» av Tonga Produksjoner. En gave fra våre døtre. I fjor så vi «Havet», også av Tonga Produksjoner. Den var god, og oppsettingen i år var enda bedre.
I dag har sola på nytt vist seg. Ute er det sol fra skyfri himmel, og det er varslet over ti grader i løpet av dagen.
I dag kommer våre døtre
og skal stelle til middag hos oss. Vi skal ikke gjøre noen ting. Og i kveld skal vi se musikalen «Krigen» på teatersalen Harmonie Arena. Vi gleder oss.
Han sier at han vil ha slutt på krigen nå, og jeg spør «hvilken krig». Han har jo startet en problematisk krig i Midtøsten.
Han har også falt for Putin og hans diktatoriske styre, og mener nok at sånn bør alle nasjonale ledere holde på. Være sterke nok til å bestemme alene, uten innblanding.
Vi får håpe at mellomvalget vingeklipper ham litt, og at de neste årene bringer fram en mer stabil presidentkandidat og helst fra demokratene.
I dag er det dekkskift som står på mitt program og pensjonist-treff på Inger Johannes.
Så fikk vi besøk av en venn. Eller jeg fikk besøk siden Inger Johanne dro på treffet med gamle kolleger.
Deretter fulgte en time med spansk, etterfulgt av en spasertur ned til apoteket for å kjøpe Paracet-tabletter som har blitt ganske nødvendig etter at jeg fikk denne bristen på menisken. Noen operasjon kommer ikke på tale, sa de både på sykehuset i Larvik og i det gule huset i Stavern.
Fra nyhetskanalene fikk vi vite
at Eli Rygg er død. Ei dame vi husker svært godt fra Portveien To.
at Refleks-dagen er i dag.
Fredag 16.oktober 2026
I dag var det innsamlingsdag på Virik skole.
Ungene skulle løpe og fikk penger for hver runde. Vårt barnebarn var ett av dem. De så jammen slitne ut alle sammen. De gjorde jobben. Og pengene strømmer inn til NRC og ungene lærer samtidig hvor viktig det er å hjelpe dem som trenger det.
En fascinerende bok. Etter et par sider ble jeg forbauset over at han nesten ikke bruker punktumer. De to «Asle»-ne og «Guro»-ene det samme, men plutselig var jeg inne i boka og fulgte utviklingen.
Dette er jo spennende, tenkte jeg. Nå har jeg lest den og nøler ikke med å gi den terningkast fem. Takk til Jon Fosse.
Det er litt varmere i dag, varmere enn i går, men det er overskyet, så da så.
I natt sov jeg null. Ikke ett minutt, så jeg leste en god del i boka til Jon Fosse «Septologien» i stedet for å forsøke å sove. Men jeg la meg litt på sofaen, lukket øynene og slappet av, sånn som det er anbefalt av noen søvn-spesialister som jeg har lest noe av.
I går hadde vi besøk av broren min og kona hans til middag. De skulle samtidig hente elgkjøttet som vår eldste datter skaffet oss, så vi servete karbonader av elg med ertestuing.
Og i dag kommer noen venner til lunsj, og i morgen skal vi besøk venner på andre siden av Oslofjorden. Det begynner å bli en stund siden sist.
