Mandag 27.april 2026
I dag er det to dager siden vi feiret Inger Johannes åtti årsdag på Øvre Myra sammen med femti åtte gjester. Med musikk og allsang styrt av tomanns-bandet til Inger Johannes tidligere kollega, Arne Bent Rismyhr. Med et miniquiz av Ingrid og Arvid. Og fra oss, Inger Johanne og meg, er det bare å takke for at dere alle bidro til å markere Inger Johannes åtti år. Det blir ingen fest uten gjester, så takk til alle for at dere kom.
Min tale til min kjære:
Kjære deg, Inger Johanne, min kjæreste
hustru,
venn,
støtte,
festarrangør,
mor til våre barn,
bestemor til Sol Angelica.
Nå har du fått festen din,
den som du ville se om du kunne klare,
på din måte,
med selvlaget mat
og med ditt program,
men med noen avvik.
I april 1946 så du dagens lys i annen etasje
i det gamle Trønderlån
på gården på Sandnes i Nord-Trøndelag
der du hadde svigermor, svigerfar, Tor
og hele svigermors slekt rundt deg
i samme hus.
Dette lange huset i to etasjer der alle generasjonene var samlet.
En familie i hver sin huslengde.
Dette var knappe ett år etter at andre verdenskrig var over.
Norges okkupanter ga seg,
kapitulerte og trakk seg tilbake til sitt Tyskland.
Og etterlot seg et fattig og utslitt land uten så mye luksus.
Men folket jublet vel fortsatt det året du ble født.
Det var ikke så mye folk hadde og klare seg med,
men svigerfar fikk snekret sammen ei vogn som du kunne sitte i.
Da høsten kom,
var dere tilbake i Våler i Østfold
der du vokste opp i den store, to etasjes
lærerbygningen på Varna skole
sammen med mange andre lærerfamilier.
Og dermed med mange andre unger og voksne rundt deg.
Så gikk det fort slag i slag,
fra lek i gården til de lokale grendeskolene i Våler,
og derfra til realskole og gymnas i Moss,
før den yrkesrettede utdannelsen tok til,
med husflidskole,
en dash husmorskole,
praksis i regi av Oslo Indremisjons institusjoner i Østfold,
og så til den etterlengtede lærerskolen i forming i Oslo.
Der skulle du i gang med det siste året,
da jeg traff deg en vakker sommerkveld
på Sjøormen Restaurant på Roklubben i Tønsberg.
To jenter som var på biltur til Arendal,
tror jeg det var.
Men dere stoppet og ble.
Deretter gikk også det slag i slag.
Danmarksturen som jeg hang meg på,
fordi jeg hadde bil.
Høsten kom,
og da hadde jeg for lengst bestemt meg.
Denne jenta ville jeg ha.
Da neste sommer kom,
var du foreløpig klar som lærer med jobb på Breili skole.
Du hadde til slutt sagt ja til mine gjentagende frierier,
og vi giftet oss i Våler kirke
med stor fest på samfunnshuset rett ved siden av kjerka,
og vårt samliv kunne begynne.
Nå har du blitt åtti år,
og er fortsatt kjæresten og kona mi,
mor til våre barn
og bestemor til Sol Angelica.
og takk for det.
Inger Johanne,
gratulerer med dine åtti år,
jeg elsker deg.
En skål for min åtti-åring.




























