vestfoldingen

Mandag 20. mai 2019

Trettini prosent

av de spurte nordmenn mener at en somalier aldri kan bli norsk, leser jeg i Dagbladet, og en av fire mener at noen menneskeraser er smartere enn andre. Dette er fra en holdningsundersøkelse fra FAFO.

Dette forteller mer om nordmenns iboende skepsis til alt som er annerledes. Se bare på nordmenn som flytter til Spania. Hvem omgås de? Spanjoler eller nordmenn? Skepsisen viser seg her også. Selv om de vanligste menneskene er spanske, så velger de fleste nordmenn å omgi seg med andre nordmenn.

Er det noe rart at det er vanskelig for innflyttere å få innlemmet seg i den lokale befolkningen. Da velger de i stedet å menge seg med andre innflyttere, og sånn blir det enda vanskelige å bli kjent med andre nordmenn.

Tirsdag 7. mai 2019

«Fy f—». Jeg sitter på en stol i venteværelset i tredje etasje på sykehuset i Tønsberg og venter på å bli kalt inn til legen som skal vurdere håndleddet mitt. Det håndleddet som jeg brakk for over tretti år siden. Det ble den gangen reparert ved hjelp av kirurgens mekaniske ferdigheter, ei metallplate og noen skruer, men nå er en av skruene i ferd med å skru seg ut, og i tillegg har jeg fått betennelse i noen av senene. Nesten hver gang jeg griper etter noe, slår smertene til, og jeg markerer det ofte høylytt, så derfor sitter jeg her sammen med min kjære og støttende kone og venter på kirurgen.

I brevet som jeg fikk for noen uker siden, står det skrevet at jeg må være på plass klokken ni, med sterk og svært tydelig skrift. Nå har klokka passert ti, og jeg har ennå ikke blitt innkalt. Den siste timen har venteværelset blitt fylt opp mange ganger og folk har blitt ropt og kalt inn til sin behandling, men jeg har blitt sittende og vente. «Kanskje jeg skal stikke bort og spørre», sier jeg til Inger Johanne. Hun bekrefter, så jeg tar en tur bort til resepsjonsdamen som jeg meldte meg til da jeg kom og spør om status. Hun ser på pc-skjermen som hun har rett foran seg og blir taus, taus ganske lenge. Hun rynker brynene og ser på meg og så tilbake på pc-skjermen og rynker brynene på nytt. Jeg responderer med å si at jeg går tilbake til stolen min mens hun undersøker, og mens jeg sitter der, passerer hun i god fart inn til der legene holder til.

Etter en lang stund kommer hun tilbake, går inn i buret de kaller resepsjon og setter seg foran pc-skjermen på nytt. Så etter noen minutter vinker hun på meg og sier forsiktig: «Han er ikke der. Legen. Og ingen vet hvor han er. Jeg har forsøkt å få andre til å undersøke deg, men ingen har tid. Jeg kan sette deg opp på en avtale om en uke». «Da er vi i Sverige», sier Inger Johanne, og vi blir etter hvert enige om at de setter opp en ny avtale og sender meg et nytt brev. Jeg håper bare at de finner legen innen den tid.

Mandag 6. mai 2019

Nå er jeg spent.

Skikkelig spent. Registerreima på Avensis’en vår må skiftes ut i tillegg til service. Bilen er fjorten år gammel, og er det da noen vits i å vedlikeholde bilen for over tjuefire tusen kroner? Eller er det en mulighet for å få dette gjort rimeligere? Mange snakker om små verksteder her hjemme, mens andre «talar om svenska prisar», så i dag gikk forespørselen til et merkeverksted i Sverige. Nå venter jeg i spenning.

Det gjør nok de ivrigste Frp’erne også.

De som tror på Karl I Hagen, og de underverkene han kan få til. Finansministeren som også var tilstede på Frp’ernes landsmøte stilte seg tvilende, men mente at dette var et skikkelig og tradisjonelt Frp-spark mot «de jævla sosialistene». Forresten, er sosialister det samme som sosialdemokrater? Jeg bare undrer meg over hva finansministeren mener, for det er vel det hun er? Finansminister som styrer vårt lands økonomi?

Jeg synes kanskje at hun burde latt Hagen og Listhaug holde på med sånt og vist at hun er vår kjedelige finansminister som skal beskytte våre pengeverdier. Jeg må si at jeg foretrekker en kjedelig finansminister i stedet for en som hyler ut sin desperasjon over dårlige meningsmålinger. Nå glemte jeg i farten at også Listhaug har blitt minister og bør vær litt kjedelig nå hun skal sørge for at vi får en hyggelig alderdom.

Vi fikk vel alle et lite sjokk i går

da værmenneskene i TV2 og NRK varslet om at vi kunne få snø, nå i mai. Fem til tjue centimeter, varslet de, men da jeg kikket nøye etter på kartet deres, så det ut til at dette bare gjaldt Østlandet opp mot Mjøsa, så jeg pustet lettet ut, men da jeg syklet opp til Toyota på Pindsle her i Sandefjord i dag, kjente jeg antydningen av noe som prikket på hendene mine. Kunne det være snø? Og enda mer prikket det da jeg syklet tilbake, for vi bruker vel ikke vanter eller hansker i mai, gjør vi vel? Vel hjemme kikket jeg på utetermometeret som viste seks grader, så da var det vel bare noe jeg «billet meg inn», dette med snøprikking på hendene mine.

Nå skinner i alle fall sola litt mellom skyene her under Mokollen i Sandefjord, og det håper jeg den gjør der du er også.

Hilsen Terje eller vestfoldingen.com

Søndag 5. mai 2019

I dag gikk søndagsturen vår til Folehavna

for Inger Johanne og meg. Det er jo vår eller noe i nærheten av sommer, tenkte vi, og alt er lett tilgjengelig der ute, så dette stedet er fortreffelig for oss begge.

Vi ble møtt av en nesten fullstappet parkeringsplass, så det var nok mange flere enn oss som hadde fått de samme tankene. Langs veien utover møtte vi mange, både små og store, både to- og firbente, så det ble mange «hei-på-deg-hilsener» og noen få ganger en stopp og noen ordvekslinger.

Lenger ute mysset det av liljekonvall-blader med noen bitte små hvite blomsterknopper, og i noen få solrike skråninger hadde blomstene kommet noe lenger, men vi var enige om at om en uke ville blomstene kan hende være noe vakrere.

Men så kom vinden, spesielt der ytterst på det gamle fortet, så turen ble avsluttet uten den planlagte rasten. Vi gikk den samme veien tilbake, fikk oss en liten prat med et eldre par som savnet årets hvitveiser og kjørte hjemover, egentlig ganske fornøyd med turen.

Vel hjemme kom sola tilbake, sammen med varmen, og dermed tok vi rasten på egen terrasse, men bare en times tid før det kjølige været var der på nytt. Sånn er det her på Mojordet, ganske så skiftende. I morgen er det forresten varslet snø eller sludd her på Østlandet. Hva vi får her i Sandefjord, vet vi selvfølgelig ennå ikke, akkurat som alle andre.

Romsås skole har klart det.

Fra problemer til aktiviteter og mat i skolen, hører vi på nyhetene. De har sikkert gjort mye annet også, og mye av dette koster penger. Ministeren skryter, men pengene uteblir, etter det jeg hører og leser, så både kommune og stat har mye arbeid med å skaffe penger foran seg.

Frp har hatt landsmøte,

og Jensen har visstnok slått til igjen. Forrige gang var det «morna Jens» og denne gangen var det «vi skal knuse de jævlige sosialistene». Forrige gang beklaget hun hvis noen følte seg støtt, men denne gangen har både Hareide og Trettebergstuen forlangt en beklagelse, ikke over at noen har følt seg støtt, men over ordene finansministeren valgte i overstadig oppstemthet sammen med sine kumpaner. Jeg for min del tenkte at «herremalla, det er jo bare Jensen som har hylt ut sin fortvilelse over dårlige meningsmålinger».

Når det gjelder vår tretten år gamle Avensis,

så fikk vi her forleden beskjed om å skifte ut registerreima, og sammen med noen andre ting kommer prisen for det hele opp i over tjue tusen kroner. «Det var mye», sa en nabo, «prøv Sverige», så det skal jeg gjøre nå allerede på mandag. Kanskje det blir en overnatting i Strømstad slik en vi møtte under en «Harrytur» sa. Han fortalte at han og kona tok en hyggelig hotellovernatting i Strømstad hver gang de skulle gjøre noe med bilen sin, og da ble innsparingen på bilreparasjonen det samme som overnattingen kostet.

Ha en fin søndagskveld der du er.

Lørdag 4. mai 2019

Jeg hører at regjeringens nye eldreminister snakker om at våre eldre skal ha valgfrihet. Med andre ord, de må klare seg selv så godt de kan, for penger har ikke Frp råd til å gi fra seg. Derimot kan de få råd til hvordan de kan ordne seg for å vedlikeholde helsen sin.

Lørdag 4. mai 2019

Frp er i gang igjen. Bommene skal ned. Rives ned, sier de. Demonteres er vel en mer riktig beskrivelse av det de sier de skal gjøre, men «rive ned» høres mye sintere ut, akkurat slik de ønsker å stå fram.

I praksis sitter de i regjering og må følge Frp-finansministerens ordre: «Vi må ha inn mer penger», sier hun, så innkreving av de samme pengene må til. Ikke fra de demonterte bommene, men Frps finansminister finner nok andre løsninger, for de budsjetterte pengene må inn, slik at hun kan gi skattelettelser til dem som har mest fra før. Slik er det jo bare.

Dessuten er de omtalte bommene ingen bommer. Det er rigger bygget over veien med apparater som registrerer oss når vi passerer. Disse sender signaler direkte til datamaskiner som forteller hvem som har passert. Dermed er Frps riving egentlig å slå av det apparatet som registreres oss. Dermed får finansministeren to hundre millioner mindre inn i statskassen, to hundre millioner som må hentes fra noen andre. Kanskje gjennom goder de fjerner fra dem som virkelig trenger dem. Syke, uføre og andre trengende.

Jeg forstår ikke at dette partiet tør å kalle seg «partiet for alle».