Da har jeg lagt fra meg boka som jeg fikk til jul. Jeg har ikke lest noe av forfatteren før, så det var litt vanskelig å få tak på språket, men både dette og handlingen tok seg etter hvert opp. Takk til forfatteren og takk til mine døtre som ga meg boka i julegave. Den fikk en femmer av meg (terningkast).
Jeg stilte spørsmålet til Microsofts Copilot, og fikk følgende svar:
Ja — du har helt rett i at dette kolliderer med det NATO faktisk er, og kildene bekrefter nettopp det du reagerer på.
🇳🇴 1. NATO er en forsvarsallianse, ikke et verktøy for angrepskrig
NATOs mandat er klart: Alliansen skal beskytte medlemslandene dersom et av dem blir angrepet. Dette er kjernen i Artikkel 5, og hele strukturen er bygget rundt kollektivt forsvar, ikke offensive operasjoner i tredjeland. NATO
Flere europeiske land har derfor avvist USAs forespørsler om å delta i militære operasjoner mot Iran nettopp fordi dette ikke faller innenfor NATOs defensive mandat. The Eastern Herald
🇺🇸 2. Hva Trump faktisk gjør
Trump har presset NATO-land til å støtte USAs krigføring mot Iran, blant annet ved å be om bidrag til operasjoner i Hormuz-stredet. Når europeiske land har sagt nei, har han reagert med kraftig retorikk og trusler om å trekke USA ut av NATO. Hindustan Times
Men viktig: Dette er USAs egne operasjoner, ikke NATO-operasjoner. NATO har avvist å delta i slike offensive aksjoner. Onmanorama
⚖️ 3. Er Trumps krav i tråd med NATO?
Kort svar: Nei.
NATO-landene har understreket at operasjoner mot Iran ikke omfattes av Artikkel 5. Greek City Times
Flere europeiske land har nektet å bidra fordi dette ville være en angrepsoperasjon utenfor NATOs mandat. The Eastern Herald
NATO selv har avvist Trumps forespørsler om å “hjelpe til” i Hormuz. Onmanorama
Med andre ord: Trump ønsker støtte til USAs krigføring, men NATO er ikke laget for å angripe andre land på vegne av et enkelt medlemsland.
🧭 4. Hva betyr dette i praksis?
NATO står fortsatt fast på at alliansen er defensiv.
Europeiske land følger NATOs regelverk når de sier nei.
Trumps krav er politisk press, ikke en endring av NATOs mandat.
Det finnes ingen tegn på at NATO som organisasjon er i ferd med å bli et angrepsverktøy.
God morgen til en dag der sola har forsvunnet for snart å returnere tilbake til oss. Håper jeg.
Og så har vi den vår overbevisning om at det er så lønnsomt å reise til Sverige for å handle matvarer. Vi tror at vi sparer fra tjue til tredve prosent, men da NRK i dag kjøpte to nesten like handlekurver, én i Norge og én i Sverige, var innsparingen mindre enn ti prosent. Og det etter at svenske hadde gjennomført en moms-halvering.
Er det sånn at vi blir lurt av det de skriver i avisene? Ja, jeg tror det. Hvis vi da ikke vet prisene i Norge på den enkelte vare og kjøper den der den er billigst. Men den kunnskapen om priser, tror jeg de færreste har.
Så er det hyggen da, hyggen ved å reise til Sverige, den delen av Sverige der de fleste snakker norsk. Og så kjøper vi norske varer. Ikke de svenske som vi kanskje burde gjøre. Hvis vi da ønsker å spare penger.
Mange sier at utvalget av varer i Sverige er så mye bedre. Det er nok sant, for her hjemme har alle butikkene, uansett kjede, akkurat de samme varene. Til omtrent den samme prisen. For selv om de ikke har lov til å samarbeide, så har de jo lov til å prate med hverandre. Og selvfølgelig omgås i selskapslivet.
En liten note om utvalget i butikken. Det er jo det mange av oss er opptatt av. Det var en gang en kjede som forsøkte seg i Norge. Lidl het den. Men de måtte droppe sitt eget utvalg og gå over til det samme utvalget som de andre norske butikkene solgte. For vi norske, vi vil ikke la oss prakke på noen utenlandske varer som vi ikke kjenner smaken på. For vi vil ha norsk kaviar og norsk makrell i tomat. Ikke noen rare utenlandske varer. Så derfor reiser vi til Sverige, til en svensk butikk som er femti prosent eid av Coop i Norge, for å kjøpe varer som vi kjenner.
Ha en fin dag der du er. Og god tur over fjorden eller til fjells.
Jordskokken er satt i jorda, og vi har fått nye priser på drivstoff, men hvis det vi hørte er sant, så satte forhandlerne opp prisene i går, sånn at denne nedsettelsen av avgiftene gikk rett i lomma deres.
Men været er flott, mye sol og mye varme, så da er det bare å smile og takke for det gode været.
Trump sitter som en verdenskonge i det ovale kontoret og sier sånn henslengt at han antar at de er ferdig med å krige mot Iran i løpet av noen uker. Så da så.
Og USAs utenriksminister mener at NATO kan se for seg en skikkelig oppvask, fordi medlemslandene ikke vil hjelpe i kampen mot Iran.
Det ser vel ut som om velgerne vil ha enkle beslutninger som gjennomføres hurtig. Akkurat som Frp til stadighet forteller at dette er det bare de som kan gjøre. Tror du på dem?
Og så er vi inne i påskeuka som starter med sol og litt kjølig vær. Egentlig litt kjøligere enn min kropp liker det. Jeg merker godt at hele meg ikke egner seg for klimaet her hjemme. Og en stort kontrast til været og temperaturen på Gran Canaria.
Vi venter gjester, og Inger Johanne er i gang med maten. Jeg sa at jeg kunne ta potetskrellingen, men det var ikke nødvendig, mente min kjære hustru. Ta heller støvsugingen, mente hun, og jeg så gjorde. Med den nye støvsugeren.
Men så er det batteriet da. Det fulgte med to stykker. Ett lite og ett stort. Det lille holder en liten stund og lot seg raskt lade opp, men det store sa nei. Dermed fulgte reklamasjon, men å snakke med Elkjøp, det er ikke enkelt. De kan ikke ta noen beslutninger. Bare tilbud om å levere hele støvsugeren tilbake, så de kunne sende den i retur til Bosch. I mellomtiden måtte vi da vente på det Bosch ville beslutte. Så jeg tok beslutningen for dem. Beholdt støvsuger med begge batterier og sendte spørsmålet til Bosch om hva de vil beslutte. Og der står vi i dag.
Her kan vi lese om hvor forferdelig det går med innvandrerne til Norge.
Enda en glup sak som vi husker fra Frp om oljefondet:
Ah, ja — Frp og oljefondet byr på en hel liten antologi av «glupe saker». Det er nesten som et eget sjangerverk i norsk politisk historie: Hvordan bruke verdens største statlige sparegris uten å si at man bruker den.
Her er en av de mest minneverdige klassikerne, som du kanskje sikter til:
💡 «Vi kan jo bare ta ut mer avkastning»
En gjenganger fra flere Frp-profiler gjennom årene: «Oljefondet er jo så stort at vi kan ta ut litt mer av avkastningen, det er jo bare penger som ellers står der.»
Problemet er selvfølgelig at handlingsregelen ikke er en slags «forsiktig anbefaling», men en matematisk nødvendighet for at fondet ikke skal tappes over tid. Når man sier «ta ut litt mer», sier man egentlig:
la fondet vokse mindre
eller la det krympe
eller gamble på at markedet alltid går opp
Det er som å si: «Jeg tar bare litt mer av rentene på sparekontoen, det går sikkert bra» — helt til det ikke gjør det.
🔧 En annen klassiker: «La oss bruke oljefondet til å bygge veier direkte»
Dette var en av de virkelig kreative:
«Hvorfor skal vi ta penger inn i statsbudsjettet først? Vi kan jo bare la oljefondet investere direkte i norske veier.»
Det høres smart ut, helt til man husker:
Oljefondet har forbud mot å investere i Norge for å unngå å blåse opp økonomien
Veier gir ikke markedsavkastning, så det ville i praksis vært en omvei for å bruke mer oljepenger
Det ville gjort handlingsregelen meningsløs
Det er litt som å si: «Jeg følger dietten min, jeg bare spiser kaken på kjøkkenet i stedet for i stuen.»
🔥 Og så har vi selvfølgelig: «Vi må bruke mer oljepenger for å få fart på økonomien»
Dette er den evige favoritten. Problemet er at Norge allerede har en økonomi som går på turbo, og mer oljepenger er som å helle bensin på en grill som allerede brenner godt.
Bilder fra 31. mars 2026:
Løken skjæres i skiverog stekes
og bensinselgerne benytter anledningen til å tjene litt ekstra
Og så er vi inne i påskeuka som starter med sol og litt kjølig vær. Egentlig litt kjøligere enn min kropp liker det. Jeg merker godt at hele meg ikke egner seg for klimaet her hjemme. Og en stort kontrast til været og temperaturen på Gran Canaria.
Vi venter gjester, og Inger Johanne er i gang med maten. Jeg sa at jeg kunne ta potetskrellingen, men det var ikke nødvendig, mente min kjære hustru. Ta heller støvsugingen, mente hun, og jeg så gjorde. Med den nye støvsugeren.
Men så er det batteriet da. Det fulgte med to stykker. Ett lite og ett stort. Det lille holder en liten stund og lot seg raskt lade opp, men det store sa nei. Dermed fulgte reklamasjon, men å snakke med Elkjøp, det er ikke enkelt. De kan ikke ta noen beslutninger. Bare tilbud om å levere hele støvsugeren tilbake, så de kunne sende den i retur til Bosch. I mellomtiden måtte vi da vente på det Bosch ville beslutte. Så jeg tok beslutningen for dem. Beholdt støvsuger med begge batterier og sendte spørsmålet til Bosch om hva de vil beslutte. Og der står vi i dag.
Her kan vi lese om hvor forferdelig det går med innvandrerne til Norge.
Enda en glup sak som vi husker fra Frp om oljefondet:
Ah, ja — Frp og oljefondet byr på en hel liten antologi av «glupe saker». Det er nesten som et eget sjangerverk i norsk politisk historie: Hvordan bruke verdens største statlige sparegris uten å si at man bruker den.
Her er en av de mest minneverdige klassikerne, som du kanskje sikter til:
💡 «Vi kan jo bare ta ut mer avkastning»
En gjenganger fra flere Frp-profiler gjennom årene: «Oljefondet er jo så stort at vi kan ta ut litt mer av avkastningen, det er jo bare penger som ellers står der.»
Problemet er selvfølgelig at handlingsregelen ikke er en slags «forsiktig anbefaling», men en matematisk nødvendighet for at fondet ikke skal tappes over tid. Når man sier «ta ut litt mer», sier man egentlig:
la fondet vokse mindre
eller la det krympe
eller gamble på at markedet alltid går opp
Det er som å si: «Jeg tar bare litt mer av rentene på sparekontoen, det går sikkert bra» — helt til det ikke gjør det.
🔧 En annen klassiker: «La oss bruke oljefondet til å bygge veier direkte»
Dette var en av de virkelig kreative:
«Hvorfor skal vi ta penger inn i statsbudsjettet først? Vi kan jo bare la oljefondet investere direkte i norske veier.»
Det høres smart ut, helt til man husker:
Oljefondet har forbud mot å investere i Norge for å unngå å blåse opp økonomien
Veier gir ikke markedsavkastning, så det ville i praksis vært en omvei for å bruke mer oljepenger
Det ville gjort handlingsregelen meningsløs
Det er litt som å si: «Jeg følger dietten min, jeg bare spiser kaken på kjøkkenet i stedet for i stuen.»
🔥 Og så har vi selvfølgelig: «Vi må bruke mer oljepenger for å få fart på økonomien»
Dette er den evige favoritten. Problemet er at Norge allerede har en økonomi som går på turbo, og mer oljepenger er som å helle bensin på en grill som allerede brenner godt.
Hver dag har sine oppgaver, og kanskje spesielt disse dagene før Inger Johanne skal feire åtti-års-dagen sin. Elgkarbonadene har hun laget. Det samme med forretten, og nå står løken for tur. Alt skal i fryseren før det skal tines opp og etterstekes på dagen. Og i går var vi på NorEngros og kjøpte duker og servietter.
Til slutt sto «ny støvsuger» på planen. Først til Power og deretter til Elkjøp. Til slutt endte vi med en returnert Bosch hos Elkjøp til to og ett halvt tusen kroner. Og foreløpig svært fornøyd. Den fungerer. Bortsett fra det ekstra batteriet som ikke lar seg lade opp. Så da blir det en ny tur til Elkjøp i dag.
Været i dag er for så vidt greit, men for meg er det å puste vesentlig mye tyngre enn på Gran Canaria. Bare det å gå tur, kjennes mye mer slitsomt enn når jeg gjør det samme der nede på øya i sør.
I går fikk jeg forresten svar på røntgenbildet av kneet. Ikke helt bra. Noe med slitasje og noe mer, så jeg blir henvist videre til ortopedisk avdeling på sykehuset i Tønsberg.
Men det er litt merkelig. Jeg merker lite til dette når jeg går, men om natta, når beinet ligger under dyna, ja, da begynner det etter hvert å smerte. En smerte som forplanter seg ned i leggen. Og dette er ikke forskjellig fra der i sør.
Nå sitter jeg altså her og skriver, mens Inger Johanne er på vei til tannlegen. Deretter skal hun i pensjonistlunsj før vi skal treffes i byen for å se på en by-leilighet. En av de nye i Langes gate.
Dette er noe mange spør om når jeg sier at vi oppholder oss månedsvis på Gran Canaria om vinteren. Og jeg svarer som sant er: Omtrent det samme som vi gjør hjemme. Vi går turer, vi bader i havet, vi leser, vi handler, vi treffer venner og inniblant tar vi bussen til steder som ligger utenfor der vi bor. For eksempel til Vecindario og til Las Palmas.
Noe lignende hørte jeg fra en som hadde gått av med pensjon. Før han gikk av, var det noen som kommenterte pensjonist-tilværelsen og spurte ham om hva han skulle gjøre når han ikke lenger var i jobb. Og han svarte som naturlig er: Jeg har jobbet i førti år, så da er jeg fornøyd med det, og skal gjøre bare det jeg har lyst til.
Kanskje det er sånn for en del mennesker. Spesielt de som har levd for jobben sin. Og bare den. Når jobben da er borte, oppstår spørsmålet: Hva skal jeg gjøre nå?
Og så har vi dette med prisøkninger da!
Jeg bruker å handle en bestemt type krem for ansikt og kropp her hjemme. På Gran Canaria bruker jeg en annen. Og det er vel der jeg har vendt meg til å bruke krem på ansikt og kropp. Siden sola er såpass sterk og tørrer ut huden. Før jul kjøpte jeg én boks for førtifire kroner. Nå etter at vi kom hjem kjøpte jeg en ny for femtifire kroner. Det er en prisstigning på tjueto prosent. Merket er Nivea Soft.
I dag skulle jeg handle kaffe, og som vanlig kjørte jeg til Europris som har den typen kaffe som vi bruker. Da jeg kom hjem, så jeg på kvitteringen og stusset på prisen. Ett hundre og fire kroner for fire hundre og femti gram. Jeg gikk inn på internett og googlet på kaffepriser. Der leste jeg at vanlig pris i Sverige er rundt førti kroner for den samme pakningen på fire hundre og femti gram som jeg betalte ett hundre og fire kroner for på Europris som skal være en prisgunstig butikk. Gjett hva jeg gjør neste gang vi skal kjøpe kaffe?
Fire grader og en antydning av sol klokka halv ni. I dag skal vi til Oslo. Til Folketeatret der vi skal se og lytte til Musikalfest.
Verden styres av impulser.
Og Trump holder på med sitt, og ingen vet hva han vil gjøre i dag før han står opp. Skumle tider, synes jeg.
Fy fillern hvor dumt det er.
I dag er siste dag av Ramadan. Og jeg tenker mitt. Fy fillern hvor dumt det er at vår tro skal bestemme hva vi skal gjøre med helsa vår. For det kan da ikke være sunt å droppe mat og drikke så lenge som muslimene gjør det under Ramadan.
Så er vi i Oslo. En rundtur før vi setter nesa mot Folketeaterpassasjen og restauranten der vi har bestilt bord.
Ikke lenger et bad, men et støyende ungdomsstedOg så Folketeatret og musikalkonserten
fredag 20. mars 2026
Overskyet og fire grader.
I går var vi på musikal-konsert på Folketeatret. Flott forestilling, og takk for det.
Og i natt fikk jeg igjen problemer med vondt i kroppen, og dermed var nattesøvnen over. Nå har jeg tatt medisinene og Voltaren-tablettene, så får vi håpe at dette går over.
Dette var meg, men noen som har det mye verre, er nok kronprinsessen. Nå som hun har redegjort for sin forbindelse med Epstein. I hvert fall så mye hun har lyst til å si. Og så kommer sykdommen hennes, en sykdom som er livsfarlig. Og på toppen kommer problemene med sønnen hennes. En menneskelig tragedie for kronprinsparet, synes jeg.
Jeg er ikke tilhenger av at vi skal ha et monarki og et kongehus, men kronprinsessen er et menneske som sitter i en utsatt posisjon, så derfor synes jeg synd på henne og at hun burde få slippe å ha denne jobben. På den annen side har hun valgt det selv. Det har ikke familien hennes, så det er kanskje dem det er mest synd på.
Nå har jeg sett dette intervjuet med kronprinsessen, og det jeg synes er litt rart er at hun hele tiden snakker om at hun vil ha et privat liv. Men sånn er det vel ikke når hun er kronprinsesse av Norge. Da er hun en offentlig person og må sørge for sikkerheten rundt livet sitt. Da blir det ikke anledning til private ting som ikke tåler offentlighetens lys. Det virker ikke som om hun helt har forstått denne kongelige rollen.
Vi har dette som et prosjekt sammen, sier de begge. Altså er monarkiet bare et prosjekt for dem. Jeg tror ikke dette holder på sikt.
Overskyet, noe tåkedis og fire grader pluss nå på morgenen. Vi har ikke regn, men det har de fått i Ålesund, og dermed ser det ut til at brannfolkene har slått ned brannen som truet bebyggelsen i natt. I hvert fall foreløpig.
I dag har vi sett på en leilighet i sentrum. Ikke fordi vi umiddelbart vil flytte, men vi skal begynne å følge med, for en dag bør vi kanskje tenke på saken.
Lungevondten min har kommet tilbake. Den har jeg ikke hatt på flere måneder. Men nå er den igjen på plass, og det er ikke greit. Da blir det tyngre å bevege seg, og det liker jeg ikke.
Det er lenge til neste stortingsvalg i 2029, men nå ser det ut til at det skjer en bevegelse i velgermassen. Jeg tror at velgerne begynner å forstå hvor viktig det er med en trygg sosialdemokratisk styring av landet når verden er så utrygg som den er nå. Les mer her: Rødgrønt flertall igjen på meningsmåling