Og takk for det. Så i dag tar jeg turen ut av leiligheten uten å være redd for å puste sandstøv ned i lungene mine. Men sandstøv fra Sahara gir også problemer andre steder enn her på øyene. Les bare her: https://www.dagbladet.no/nyheter/blodregn-treffer-europa/84280089
I går hadde vi et hyggelig besøk
av venner fra Østfold, Ketil og Dagrunn som er på en fjorten dagers tur hit ned på øya. Allerede fredag ses vi igjen, og da på Canary Lounge i Playa del Inglés. Vi må bare sørge for å bestille bord ved vinduene ut mot havet.
I https://nrk.no leser vi om den amerikanske presidenten og usannhetene hans.
Akkurat det med usannheter har etter hvert blitt et problem for oss som gjerne vil holde oss orientert om det som skjer innenlands og utenlands. Vi kan jo aldri være sikre på at det som sies fra politikerhold er sant. At Russlands Putin snakker usant, er jo noe alle vet. Det er jo et lukket land der det er han som bestemmer hva som skal være sant og usant, også i de russiske nyhetene. Men at det samme skjer i åpne demokratiske land, er jo ganske teit. Synes jeg.
over store deler av Islas Canarias. I https://accuweather.com, https://aemet.es og https://canaria7.es kan vi blant annet lese om sandstøvet som kommer fra Sahara. Sandstøvet som jevnlig kommer med vindene. Vi som har luftveisproblemer, bør følge med sånn at vi unngår problemer med lungene våre.
En fattig nasjon med Frp ved roret.
OL-arrangementene er morsomme for oss alle, og snart er det vel vår tur til å ta jobben. Alle er enige om at vi bør søke om å få arrangere Vinter-OL, men ikke Frp-representantene. De har ikke råd. Jeg mener at vi hadde blitt en veldig fattig nasjon med Frp ved roret. Der kun penger hadde vært satt i høysetet. Akkurat som da Anders Lange startet partiet. Med ikke å forglemme «eggelikør».
Og så til i går, mandag 23. februar 2026
Calima’en fortsetter et par dager til. I går gikk jeg ut og kikket på synsranden der himmel møter hav. Den virket skarp for meg, så vi gikk ned på playa’en og ble der et par timer. Blant annet med en dukkert i bølgene. Bølger som inniblant ble svært så høye og kraftige. De traff Inger Johanne, fire, fem stykker. Den første slo henne overende og de fire påfølgende kastet henne rundt. Alt mens jeg lå lenger ute i havet. Da jeg hørte at hun ropte, karret jeg meg inn og fikk løftet henne opp i knestående og så oppegående før vi kom oss opp til stolene våre. Jeg la merke til at noen så på oss med oppmerksomhet, men det skal mye til før noen gjør noe.
Som sagt så var det calima også i går søndag, men ikke av den kraftige typen som ser ut som tåkedis. De finkornede partiklene er lett å få inn i lungene våre sammen med pusten, noe jeg merker i dag. Så nå dropper jeg ute-tilværelsen inntil calima’en er borte. https://accuweather.com holder oss godt informert.
Vi har kommet til den nest siste OL-dagen, og hverdagene melder seg snart. For oss er det bare to uker til bagasjen vår står ferdig pakket, og vi er klare for hjemreise. Til Sandefjord der vi hører hjemme. Vi har en stund følt hjemlengsel, men ikke til været, for det er jo plagsomt for oss som helsemessig er avhengig av tørt og varmt vær. Men så er det familie og venner da. Det er jo de vi savner når vi oppholder oss så lenge her i sør.
Men vi får fokusere på det positive. I dag er det varslet tjueseks varmegrader og sol fra skyfri himmel. Om to timer starter fem-mila på ski og et par timer seinere kommer skiskyting fellesstart for jentene. Da blir det nok anledning til en dukkert nede på playaen også i dag.
Og så er det den amerikanske presidenten som ser nesten hele verden som fiender. Men nå har han fått USAs egen høyesterett mot seg når det gjelder å bruke toll som straff.
Det er godt at sveitsiske myndigheter sjekker omstendighetene rundt Børge Brendes fantasi-lønn. Disse gutta burde begynne å sjekke seg selv og hvordan de virker for oss som bare hører og ser på.
I Debatten i NRK i dag forsøkte representantene fra PR-byråene å fortelle at de ikke hadde så veldig stor påvirkning på politikerne. Da tenker jeg at hvorfor i all verden eksisterer de. De har jo liten påvirkning, forteller de.
Muchas gracias a ti, Juana y Juan, por recibirnos en vuestra cueva en La Breña. En vuestra finca se puede respirar un aire fresco, lejos del ruido de los coches y de los sonidos de la ciudad.
La comida fue muy buena, como siempre. Un poco diferente de la comida en Noruega, pero nos gustó mucho. La naturaleza es maravillosa, igual que ustedes.
Muchas gracias por esta vez, de Inger Johanne y Terje. Nos vemos pronto.
Photos y videos:
Fotografiado de JuanaFotografiado de JuanaFotografiado de Juana
Inger Johanne er på vandringstur til San Fernando med Den Skandinaviske Klubben, og jeg sitter her og skriver.
Egentlig skulle jeg ha vært på Gubbrøra i Den Skandinaviske Klubben,
men jeg tok ikke sjansen på å gå ut i calima’en (sandstøv fra Sahara), så jeg meldte avbud til Runo, lederen, i går ettermiddag. Men jeg kommer tilbake til vinterens siste Gubbrøra om fjorten dager. Det er forresten den siste uka her i sør for oss. For denne vinteren.
Hva vi gjør neste vinter,
er ikke helt klart for oss. Det er jo på grunn av min astma at vi er her nede, men vi var hjemme sist vinter, og det gikk jo bra. Så vi teller på knappene.
Inger Johanne har sendt ut invitasjonene til sin åtti-årsdag,
og hun har allerede fått mange ja-svar. Så nå er loddet kastet, og om tre uker er vi hjemme og forberedelsene til selskapet starter.
Og så til litt hjemlig politikk.
Søreide som nå er ny Høyre-leder går inn for å åpne opp for ny EU-debatt, og jeg klapper i hendene for det. Nå mangler det bare en avklaring også fra Arbeiderpartiet.
I dag er det calima. Lufta er tett av sandstøv fra Sahara. Jeg tok en liten tur ut på veien og kjente at leppene mine ble belagt med støv, og det begynte umiddelbart å klø i øynene.
Calimavarselet varer i to til fire dager, så da tar jeg ingen sjanse og holder meg innendørs. Lungene mine har ikke blitt bedre de siste årene, men etter at jeg i tillegg til to typer inhalator, har begynt med vaksine mot slim i lungene hver annen måned sammen med testing hos Lungeklinikken i Tønsberg, har jeg merket en viss bedring.
Så da blir det innedag i dag. For meg. Med spansk på Duolingo, OL, aviser og litt musikk fra Spotify. Inger Johanne benytter denne dagen og i morgen til litt kvalitetstid. Først til frisøren i Playa del Inglés i dag og vandretur i morgen sammen med en gruppe fra Den Skandinaviske Klubben her i San Agustin.
Apropos musikk, så nærmer det seg Melodi Grand Prix. Men jeg liker ikke at vokalistenes stemmer drukner i dundrende instrumenter. Tidligere, da instrumentene støttet opp om og fremmet vokalistenes stemmer, kunne vi nyte musikken på en helt annen måte.
Quiz ble det også i dag. Før Inger Johanne gikk ut av porten. Fra Dagsavisen og Aftenposten. Like morsomt hver gang, men med stadig dårligere resultat, synes jeg. Særlig navn har jeg problemer med. Inger Johanne er mye flinkere, så vi teller resultatene som gruppe. Jeg som støttemedlem i gruppa og den som stiller spørsmålene. Da blir det bra.
Nå er det bare OL som gjelder, og alt det andre som for eksempel sikkerhetskonferansen i München, sønnen til kronprinsessen og menneskene rundt Epstein. Alt dette blir lagt litt til hvile så lenge idretten står i høysetet.
Selv her på Gran Canaria følger vi med på det som skjer i Italia. Under vinter-OL. Mens vi nyter varmen.
I går skulle vi vært med Juana og Juan til fincaen i fjellet, men Juana ble syk, så da ble det i stedet noen timer på stranda.
I morgen kommer Lena og Nisse hit til fastelavnsboller, og til tirsdag skal jeg i Den Skandinaviske Klubben på Gubbrøra der vi lager mat til oss selv. Tre retter lager vi. Alt er forhåndsbetalt, og vi jobber under veiledning.
Så tilbake til OL som vi følger på NRK TV på pc’en. Først var det skistafetten. Fire x sju og en halv kilometer. Alle visste at de svenske jentene var favoritter. De norske litt etter. Trodde vi. Men Ebba fra Sverige ble ustø i bakken. Hun falt to ganger og den siste gangen ødela hun den ene skia. Det tok lang tid før hun fikk en ny. Dermed var det fritt fram for Norge og Finland. De norske jentene tok gull, de svenske fikk sølv og de finske fikk bronse. Fullt hus til Norden.
Så tok jeg en pause fra sporten. Turen gikk til playaen, til de store bølgene. Jeg fikk en skikkelig dukkert og tørket meg opp på et håndkle. Før jeg tok turen hjem igjen og til skiskytingen. Sprint. Nytt gull til Norge og denne gangen til Maren Kirkeeide.
Mange syntes det var leit at Ebba falt, og det gjorde også vi. Men reglene er klare. Det viktigste er å gå fort på ski og ikke falle. Det er det eneste løperne må klare. Denne gangen gikk det dessverre ut over svenske Ebba som vi nordmenn liker så godt. Men de fikk sølv, til tross for to fall. Beundringsverdig og godt gjort.
Og så med lesingen vår da. Vi leser jo spansk hver dag, men det har med læring å gjøre, og det har kanskje også denne boka Ufred av Åsne Seierstad. Hvem vet om vi ikke kan lære litt av å lese sånne journalistiske bøker?
I går var vi en tur oppe i San Fernando der vi handlet noen sommerklær på Desnudos og mat på Mercadona. Lunsj på Taverna Picoteo ble det også tid til, samt en dukkert i havet som en forfriskende avslutning på dagen.
Det var trist å høre om en venn som har fått alvorlige problemer med helsa si, men vi håper behandlingen lykkes godt.
I dag skulle vi være sammen med Juana og Juan på tur til finca’en (småbruket) oppe i fjellet, men dessverre har Juana blitt syk. Turen ble utsatt til neste uke.
Det er ikke bra, det som foregår innenfor politikken. Ganske skremmende, både det som skjer innenlands og utenlands. Kameraderi er alvorlig når personer begunstiger hverandre under bordet, men statsministeren klargjør og styrer godt sånn jeg ser det.
Og så har vi Wiborg som er allergisk mot utlendinger. Er barn av innvandrere norske nordmenn? Etter min mening var min morfar innvandrer fra Island, mens hans barn er norske nordmenn. Men etter Wiborgs mening er det ikke sånn. Bare les her: Fakta er ikke rasisme
I går tidlig, før vi gikk ut, ringte telefonen min.
«Hei, kan vi besøke dere?», sa stemmen.
«Vi er på Gran Canaria», svarte jeg.
«Det er vi også», svarte stemmen.
Det var Steinar som ringte.
Mette og Steinar fra Sandefjord som er på en fjorten dagers tur Las Palmas og bor i Triana-området, og i dag kommer de hit på et dagsbesøk.
Så begynte vi å planlegge hva vi skulle gjøre, og endte med denne planen.
Først til Restauranten Panorama på toppen av senteret her i San Agustin for en Gazpacho, der vi får nyte utsikten over havet.
Så til leiligheten vår der vi slapper av med litt mer i magen.
Videre langs paseoen ut mot havet til Playa del Inglés.
Så videre til Anexo-området.
Kvelden avsluttes på CaPaco hos Oliver i San Fernando, før vi tar taxi tilbake til bussholdeplassen i Playa del Inglés.
Denne planen ble vi enige om før vi tok lørdagen fatt med en vandretur til Playa del Inglés for å sjekke bussene tilbake til Las Palmas. Etter mye sjekking med damen i luka og en buss-sjåfør endte vi med at buss nummer tretti går fra bussholdeplassen i Playa del Inglés helt fram til sytten minutter over elleve søndag kveld.
Da var vi klar for en runde på markedet i Plaza Europeo i Playa del Inglés, men der var de i gang med å pakke sammen, så vår vandretur gikk da videre til Anexo der vi endte med en Hamburger, Papas Fritas og en øl før vi ble stående og se på en gruppe akrobater som underholdt på plassen mellom restaurantene.
Så begynte vi på hjemturen. Først opp til butikk- og restaurantområdet ved Canary Lounge der vi endelig fikk kjøpt den kjolen som Inger Johanne likte best. Ikke til henne, men til Sofia som alltid ønsker seg en ny variant av samme kjoletype.
Oppe på paseoen hørte vi noen norske stemmer og kom i prat med Hermansen, med trykk på den siste stavelsen, presiserte han. Leif Harald Hermansen informerte oss i vei om seg og livet sitt, og da vi kom hjem sjekket vi ham opp, sånn det anbefales i disse Epstein-dagene. Og jo da, der fant vi ham i en norsk avis. Vi takket for praten, og dermed fór de i vei, han og kjæresten, mens vi ruslet videre hjemover med vår ruslefart.
Nå er klokka ni på morgenen, og vi kan snart forvente telefonen fra Mette og Steinar i bussen hit til San Agustin. Så da er det på tide å sette frokosten på bordet her i leiligheten vår.
fredag 6. februar 2026
I dag har vi hatt en vanlig dag her i San Agustin. Først gikk jeg opp til Den Skandinaviske Klubben og leverte opptørk-håndklær fra siste Gubbrøra. Deretter gikk jeg til senteret for å finne utbetalingsautomaten fra Santander som skal være den rimeligste, men dessverre, ti prosent er da ganske dyrt, synes jeg. Deretter gikk turen ned til første etasje til Spar-butikken for å handle nødvendige matvarer, og så gikk turen hjem.
