vestfoldingen

lørdag 14. februar 2026

Nå er det bare OL som gjelder, og alt det andre som for eksempel sikkerhetskonferansen i München, sønnen til kronprinsessen og menneskene rundt Epstein. Alt dette blir lagt litt til hvile så lenge idretten står i høysetet.

Selv her på Gran Canaria følger vi med på det som skjer i Italia. Under vinter-OL. Mens vi nyter varmen.

I går skulle vi vært med Juana og Juan til fincaen i fjellet, men Juana ble syk, så da ble det i stedet noen timer på stranda.

I morgen kommer Lena og Nisse hit til fastelavnsboller, og til tirsdag skal jeg i Den Skandinaviske Klubben på Gubbrøra der vi lager mat til oss selv. Tre retter lager vi. Alt er forhåndsbetalt, og vi jobber under veiledning.

Så tilbake til OL som vi følger på NRK TV på pc’en. Først var det skistafetten. Fire x sju og en halv kilometer. Alle visste at de svenske jentene var favoritter. De norske litt etter. Trodde vi. Men Ebba fra Sverige ble ustø i bakken. Hun falt to ganger og den siste gangen ødela hun den ene skia. Det tok lang tid før hun fikk en ny. Dermed var det fritt fram for Norge og Finland. De norske jentene tok gull, de svenske fikk sølv og de finske fikk bronse. Fullt hus til Norden.

Kommentar: Norges gull: En vond, herlig revansje

Så tok jeg en pause fra sporten. Turen gikk til playaen, til de store bølgene. Jeg fikk en skikkelig dukkert og tørket meg opp på et håndkle. Før jeg tok turen hjem igjen og til skiskytingen. Sprint. Nytt gull til Norge og denne gangen til Maren Kirkeeide.

Maren Hjelmeset Kirkeeide tok OL-gull på sprinten

Mange syntes det var leit at Ebba falt, og det gjorde også vi. Men reglene er klare. Det viktigste er å gå fort på ski og ikke falle. Det er det eneste løperne må klare. Denne gangen gikk det dessverre ut over svenske Ebba som vi nordmenn liker så godt. Men de fikk sølv, til tross for to fall. Beundringsverdig og godt gjort.

Og så med lesingen vår da. Vi leser jo spansk hver dag, men det har med læring å gjøre, og det har kanskje også denne boka Ufred av Åsne Seierstad. Hvem vet om vi ikke kan lære litt av å lese sånne journalistiske bøker?

---

Minner:

Kreativt eller useriøst.. | vestfoldingen

---

Bilder fra torsdag 12. februar 2026

fredag 13. februar 2026

I går var vi en tur oppe i San Fernando der vi handlet noen sommerklær på Desnudos og mat på Mercadona. Lunsj på Taverna Picoteo ble det også tid til, samt en dukkert i havet som en forfriskende avslutning på dagen.

Det var trist å høre om en venn som har fått alvorlige problemer med helsa si, men vi håper behandlingen lykkes godt.

I dag skulle vi være sammen med Juana og Juan på tur til finca’en (småbruket) oppe i fjellet, men dessverre har Juana blitt syk. Turen ble utsatt til neste uke.

Det er ikke bra, det som foregår innenfor politikken. Ganske skremmende, både det som skjer innenlands og utenlands. Kameraderi er alvorlig når personer begunstiger hverandre under bordet, men statsministeren klargjør og styrer godt sånn jeg ser det.

Vennskap er allikevel ikke så lett å unngå og må være ok så lenge alt gjøres synlig for publikum. Som i dette tilfellet med at Søreide lånte leiligheten til Juul. Les mer her: Ine Eriksen Søreide svarer om Juul-vennskapet – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Og så er det IOC og deres feighet i forhold til rettferdighet. Støtte til døde venner må da kunne aksepteres, og russisk angrepskrig mot Ukraina er ikke en konflikt, men et overgrep fra en nasjon mot en annen. Les mer her: Jan Petter Saltvedt kommenterer: OL 2026: Lekenes store taper – OL Cortina Milano 2026

Og så har vi Wiborg som er allergisk mot utlendinger. Er barn av innvandrere norske nordmenn? Etter min mening var min morfar innvandrer fra Island, mens hans barn er norske nordmenn. Men etter Wiborgs mening er det ikke sånn. Bare les her: Fakta er ikke rasisme

---

Bilder:

I går, tirsdag 10. februar, tok vi den vanlige turen til Faro de Maspalomas. Her er video og bilder fra vandreturen.

søndag 8. februar 2026

I går tidlig, før vi gikk ut, ringte telefonen min.

«Hei, kan vi besøke dere?», sa stemmen.

«Vi er på Gran Canaria», svarte jeg.

«Det er vi også», svarte stemmen.

Det var Steinar som ringte.

Mette og Steinar fra Sandefjord som er på en fjorten dagers tur Las Palmas og bor i Triana-området, og i dag kommer de hit på et dagsbesøk.

Så begynte vi å planlegge hva vi skulle gjøre, og endte med denne planen.

1. Først til Restauranten Panorama på toppen av senteret her i San Agustin for en Gazpacho, der vi får nyte utsikten over havet.
2. Så til leiligheten vår der vi slapper av med litt mer i magen.
3. Videre langs paseoen ut mot havet til Playa del Inglés.
4. Så videre til Anexo-området.
5. Kvelden avsluttes på CaPaco hos Oliver i San Fernando, før vi tar taxi tilbake til bussholdeplassen i Playa del Inglés.

Denne planen ble vi enige om før vi tok lørdagen fatt med en vandretur til Playa del Inglés for å sjekke bussene tilbake til Las Palmas. Etter mye sjekking med damen i luka og en buss-sjåfør endte vi med at buss nummer tretti går fra bussholdeplassen i Playa del Inglés helt fram til sytten minutter over elleve søndag kveld.

Da var vi klar for en runde på markedet i Plaza Europeo i Playa del Inglés, men der var de i gang med å pakke sammen, så vår vandretur gikk da videre til Anexo der vi endte med en Hamburger, Papas Fritas og en øl før vi ble stående og se på en gruppe akrobater som underholdt på plassen mellom restaurantene.

Så begynte vi på hjemturen. Først opp til butikk- og restaurantområdet ved Canary Lounge der vi endelig fikk kjøpt den kjolen som Inger Johanne likte best. Ikke til henne, men til Sofia som alltid ønsker seg en ny variant av samme kjoletype.

Oppe på paseoen hørte vi noen norske stemmer og kom i prat med Hermansen, med trykk på den siste stavelsen, presiserte han. Leif Harald Hermansen informerte oss i vei om seg og livet sitt, og da vi kom hjem sjekket vi ham opp, sånn det anbefales i disse Epstein-dagene. Og jo da, der fant vi ham i en norsk avis. Vi takket for praten, og dermed fór de i vei, han og kjæresten, mens vi ruslet videre hjemover med vår ruslefart.

Nå er klokka ni på morgenen, og vi kan snart forvente telefonen fra Mette og Steinar i bussen hit til San Agustin. Så da er det på tide å sette frokosten på bordet her i leiligheten vår.

---

fredag 6. februar 2026

I dag har vi hatt en vanlig dag her i San Agustin. Først gikk jeg opp til Den Skandinaviske Klubben og leverte opptørk-håndklær fra siste Gubbrøra. Deretter gikk jeg til senteret for å finne utbetalingsautomaten fra Santander som skal være den rimeligste, men dessverre, ti prosent er da ganske dyrt, synes jeg. Deretter gikk turen ned til første etasje til Spar-butikken for å handle nødvendige matvarer, og så gikk turen hjem.

---

Bilder fra torsdag 5. februar 2026

---

Bilder fra fredag 6. februar 2026

---

Bilder fra lørdag 7. februar 2026

torsdag 5. februar 2026

Takk for en hyggelig gårsdag i Las Palmas og en spennende kveld med Ingrid og Arvids quiz i Den Skandinaviske Klubben i Las Palmas. Vi ble kjent med nye mennesker og ble fulgt tilbake til San Telmo og til buss nummer tretti. Takk for assistansen, Ingrid.

---

onsdag 4. februar 2026

I går, tirsdag 3.februar, opplevde jeg mitt tredje Gubbrøra. Dette er et arrangement som er styrt av ledelsen i Den Skandinaviske Foreningen i San Agustin, og dette arrangementet sørger for at vi hver gang blir kjent med stadig flere av medlemmene.

Arrangementet går ut på at vi lager mat sammen under stø styring av lederen for arrangementet.

I går var det vin og mat der vi fikk smake hvor forskjellig den enkelte vinen passet sammen med de enkelte rettene, syv retter og mange flere viner, alle spanske.

Sånne arrangement gjør at vi glemmer alle triste nyheter, om det er krig og elendighet eller personlige fall for dem som har hatt personlig kontakt med og nytte av sin omgang med den pedofil-dømte Epstein.

Når det gjelder Epstein-saken er det trist å se at personer som vi liksom «kjenner», har falt i denne Epstein-gryta. De har i alle fall mye å forklare fremover.

Verst er det kanskje for kronprinsessen vår som i tillegg til den tiltalte sønnen og helsa si, nå får denne saken tredd over hodet sitt. Jeg må si at jeg føler med henne og håper at noen tar seg av henne i alt dette røret.

Og så litt politikk da, der Frp vingler enormt når det gjelder oljepolitikken sin. Først støtter de alt av oljeproduksjon før de kort etter slår sine pjalter sammen med MDG og SV. Bare for å få tak i noen ekstra stemmer. Men hva dette partiet egentlig står for, uten det at vi ikke skal betale særlig med skatter og avgifter, er det neimen ikke lett å forstå.

---

mandag 2. februar 2026

Klokka er ti her på øya. Været er delvis skyet og temperaturen er sytten grader, så det ser ut til å bli en fin dag. Og takk for det.

I går hadde vi besøk av Lena og Nisse til rømmegrøten som ble god, til tross for at vi fikk problemer med å få ut fettet av rømmen. Men når fettet blir i rømmen, blir smaken bedre, leste jeg et sted. Så da så. Med risgrøt i bunnen og rømmegrøten på toppen så alle ut til å være fornøyd med smaken.

Dagen i dag er uten planer, men i morgen er det Gubbrøra i Den Skandinaviske Klubben her i sør, og i morgen er det Ingrid og Arvids Quiz i Den Skandinaviske Klubben i nord. Og så kommer Vinter-OL som kan bli spennende. Vi får se det an hvor mye vi får fulgt med.

---

Bilder fra Las Palmas onsdag 4. februar 2026

---

Bilder fra tirsdag 3. desember 2026 Gubbrøra

---

Bilder fra mandag 2. desember 2026

søndag 1. februar 2026

Det er søndag og skyfri himmel, akkurat som i går, da vi slanget oss nede på stranda, og på kvelden hadde vi en trivelig kveld på Tre Hjärtan som gjester hos Ragnhild med datteren Norin og takk for det.

---

Lørdag 31. januar 2026

---

Søndag 1. februar 2026

fredag 30. januar 2026

Hei på deg der du er.

Her i San Agustin ser det ut til at vi får en skyfri himmel i motsetning til de to siste dagene med overskyet vær. Og i ettermiddag kommer Juana og Juan til kaffe og eplekake som Inger Johanne er i ferd med å lage.

Men før de kommer må jeg opp til senteret for å handle noen småting og deretter tar jeg en tur ned på stranda.

---

onsdag 28. januar 2026

En kjøligere dag. Inger Johanne har tatt på seg langbukse, og vi holder oss inne i leiligheten, leser spansk og vasker gulvene.

Og tusen takk for en hyggelig quiz-kveld i Den Skandinaviske Klubben i San Agustin, og takk til Sven som inviterte oss med da vi traff han og kona Kikki på stranda.

På NRK TV hører vi om den stakkars mannen som sier at han ikke kan beholde sitt hus til tretti millioner kroner hvis han blir alene. Da må han låne penger for å betale skatten sin, sier han. Og jeg føler med ham, sier jeg som tenker at heller ikke jeg kan sitte med leiligheten vår hvis jeg blir alene. Selv om ikke leiligheten vår ikke har en verdi på tretti millioner.

Les mer her: Dypt urimelig for en høyremann

---

Minner:

Mitt tredje bokprosjekt: Forord. | vestfoldingen

---

Bilder fra onsdag 28. januar 2026.

Bilder fra torsdag 29. januar 2026.

https://videopress.com/v/AQ0VLqRb?resizeToParent=1&cover=1&autoPlay=0&controls=1&loop=0&muted=0&persistVolume=1&playsinline=0&preloadContent=metadata&sbc&sbpc&sblc&useAverageColor=1

Copilot svarer:

Det du beskriver er faktisk et ganske vanlig mønster: når SMS‑levering blir ustabil, begynner folk å lene seg på Messenger, WhatsApp eller andre datatjenester fordi de rett og slett fungerer mer forutsigbart. Det er ikke fordi SMS er “gammelt”, men fordi infrastrukturen bak SMS er mer sårbar enn mange tror.

Hvorfor Messenger virker mer stabil enn SMS

1. SMS går gjennom operatørens gamle signalnett, som har:

• streng ruting mellom operatører
• kapasitetsgrenser
• større risiko for forsinkelser og bortfall

2. Messenger går over internett, og så lenge du har data/wifi, er det:

• ingen operatørgrenser
• ingen SMS‑sentraler som kan feile
• automatisk gjenforsøk hvis meldingen ikke går gjennom

Derfor oppleves Messenger som “robust”, mens SMS kan være litt som å sende et postkort i et system som ikke alltid er synkronisert.

Når mange meldinger ikke kommer fram til dere

Det tyder på noe mer enn tilfeldige feil. Typiske systemiske årsaker er:

• rutingsfeil mellom operatørene til avsenderne og deres operatør
• spamfiltre som feilaktig stopper meldinger
• ustabil dekning i området akkurat når meldingen forsøkes levert
• at telefonen faller mellom SMS og iMessage/RCS uten å sende på riktig kanal

Når dette skjer for flere avsender–mottaker‑kombinasjoner, er det ofte operatørleddet som er synderen, ikke telefonene.

Er det lurt å anbefale Messenger?

Ja, det er faktisk en pragmatisk løsning. Du gjør det mange ender opp med:
Når SMS blir upålitelig, flytter man kommunikasjonen til en plattform som faktisk leverer.

Det er ikke en “feil” strategi, det er en tilpasning til hvordan moderne kommunikasjon fungerer.

Hvis du vil, kan vi også se på om det finnes en konkret teknisk årsak hos dere som kan fikses — for eksempel operatørvalg, SIM‑kort, dekning eller innstillinger. Men anbefalingen om Messenger er helt logisk og ganske smart.

Copilot svarer:

Det du peker på er en ganske tydelig geopolitisk trend: EU bygger seg opp som en mer selvstendig global aktør, og de gjør det gjennom brede handels- og samarbeidsavtaler med store økonomier – India, Mercosur, Australia (selv om den strandet), og en rekke afrikanske land. Det er en langsiktig strategi for å sikre markeder, råvarer, teknologi og politisk innflytelse.

Norge står i en helt annen posisjon. Ikke nødvendigvis svakere, men definitivt mer statisk. Vi har:

• EØS som gir oss tilgang, men ikke innflytelse
• En økonomi som fortsatt er tungt forankret i olje og gass
• En fiskerinæring som er strategisk, men politisk sensitiv
• Lite press internt for å ta større risiko i handelspolitikken

Det gjør at vi ofte fremstår som en tilskuer mens EU bygger nye broer.

Det interessante er at Norge egentlig kunne vært en langt mer aktiv aktør. Vi har kapital, kompetanse og troverdighet. Men politisk sett har vi valgt en modell der vi «forvalter» mer enn vi «former». Det gir stabilitet, men det gjør oss også sårbare når verden rundt oss endrer seg raskt.

Det er litt som å stå på brygga i Sandefjord og se ferjene gå: vi har billett til én av dem, men vi bestemmer ikke ruten, og vi hopper ikke om bord i de andre selv om de kunne tatt oss til nye steder.

Hvis du ser på EU–India-avtalen spesielt, så er den et signal om at EU posisjonerer seg for en fremtid der Asia blir enda viktigere. Norge risikerer å bli stående igjen med sterke, men smale eksportbein – olje, gass og fisk – mens andre bygger bredere økonomiske nettverk.

Det store spørsmålet er om Norge faktisk ønsker å være mer enn en ressursleverandør. Det er ikke sikkert svaret er ja.

Jeg er nysgjerrig på hva du mener er den største risikoen for Norge i dette bildet – er det økonomisk marginalisering, politisk irrelevans, eller noe mer strukturelt?

tirsdag 27. januar 2026

Det har sine fordeler å bli eldre, tenker jeg.

I går, da vi gikk på buss nummer nitti fra Vecindario etter å ha vært på CC Atlantico, så vi raskt at bussen var breddfull av passasjerer. Ikke én stol var ledig, men så plutselig reiste én av de sittende seg opp, og så to til. Vi smilte, takket og satte oss, mens de som forlot sine trygge seter, gikk over til ståplasser.

Kanskje det var på grunn av mine staver, sa jeg til Inger Johanne. Jeg bruker staver for å unngå å belaste venstre beinet for mye. Det er jo kneet som har sagt fra at jeg må minske belastningen noe mer enn før.

Dette er det jeg skrev i går:

mandag 26. januar 2026

En ny uke er i gang, og vi tok turen til CC Atlantico i Vecindario for å kjøpe kjole til Inger Johanne, for klær må hun ha. Spesielt fordi hun snart fyller de åtti år.

Hjemover fikk vi en flott opplevelse. Buss nummer nitti var velfylt, men sånt gjør ingen ting når flere av våre medreisende reiste seg fra stolene sine for å gi plass til oss.

Sånn er det å bli eldre, sa jeg til Inger Johanne og glemte at jeg brukte staver. Kanskje disse to hjelpemidlene gjorde sånt inntrykk på de som satt.

søndag 25. januar 2026

Det er søndag, og vi har vært her i San Agustin i to uker allerede, men heldigvis har vi fem uker igjen, over én måned. Og på kvinnedagen, åttende mars, reiser vi hjem.

Og den aldrende amerikanske presidenten tråkker stadig ut i det. Og sånn må vi akseptere å ha det i tre år til.

For oss betyr det at vi må satse på et samlet og sterkt Europa under EU-paraplyen. Så til de som fortsatt mener at vi bør sitte alene her på berget med pengene våre:

Ta dere sammen og tenk på de vi bør holde oss samlet med.

Britene rasende på Trump etter Nato-utspill: – Frastøtende – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer

Og så en stor nyhet fra skøytesporten. Jeg følger ikke mye med lenger, men denne nyheten og nye rekorden er kjempestor.

Les her: Sander Eitrem med vanvittig verdensrekord: – Han vil for alltid bli husket – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan

lørdag 24. januar 2026

Klokka er halv åtte på morgenen, og vi er alene igjen etter at Ingrid og Arvid reiste hjem til Las Palmas i går ettermiddag. Det var hyggelig med et sånt dagsbesøk.

---

Minner:

Mitt tredje bokprosjekt: Forord. | vestfoldingen