vestfoldingen

Enda en glup sak som vi husker fra Frp om oljefondet:

Ah, ja — Frp og oljefondet byr på en hel liten antologi av «glupe saker». Det er nesten som et eget sjangerverk i norsk politisk historie: Hvordan bruke verdens største statlige sparegris uten å si at man bruker den.

Her er en av de mest minneverdige klassikerne, som du kanskje sikter til:

💡 «Vi kan jo bare ta ut mer avkastning»

En gjenganger fra flere Frp-profiler gjennom årene:
«Oljefondet er jo så stort at vi kan ta ut litt mer av avkastningen, det er jo bare penger som ellers står der.»

Problemet er selvfølgelig at handlingsregelen ikke er en slags «forsiktig anbefaling», men en matematisk nødvendighet for at fondet ikke skal tappes over tid. Når man sier «ta ut litt mer», sier man egentlig:

• la fondet vokse mindre
• eller la det krympe
• eller gamble på at markedet alltid går opp

Det er som å si: «Jeg tar bare litt mer av rentene på sparekontoen, det går sikkert bra» — helt til det ikke gjør det.

🔧 En annen klassiker: «La oss bruke oljefondet til å bygge veier direkte»

Dette var en av de virkelig kreative:

«Hvorfor skal vi ta penger inn i statsbudsjettet først? Vi kan jo bare la oljefondet investere direkte i norske veier.»

Det høres smart ut, helt til man husker:

• Oljefondet har forbud mot å investere i Norge for å unngå å blåse opp økonomien
• Veier gir ikke markedsavkastning, så det ville i praksis vært en omvei for å bruke mer oljepenger
• Det ville gjort handlingsregelen meningsløs

Det er litt som å si: «Jeg følger dietten min, jeg bare spiser kaken på kjøkkenet i stedet for i stuen.»

🔥 Og så har vi selvfølgelig: «Vi må bruke mer oljepenger for å få fart på økonomien»

Dette er den evige favoritten.
Problemet er at Norge allerede har en økonomi som går på turbo, og mer oljepenger er som å helle bensin på en grill som allerede brenner godt.

torsdag 26. mars 2026

Hver dag har sine oppgaver, og kanskje spesielt disse dagene før Inger Johanne skal feire åtti-års-dagen sin. Elgkarbonadene har hun laget. Det samme med forretten, og nå står løken for tur. Alt skal i fryseren før det skal tines opp og etterstekes på dagen. Og i går var vi på NorEngros og kjøpte duker og servietter.

Til slutt sto «ny støvsuger» på planen. Først til Power og deretter til Elkjøp. Til slutt endte vi med en returnert Bosch hos Elkjøp til to og ett halvt tusen kroner. Og foreløpig svært fornøyd. Den fungerer. Bortsett fra det ekstra batteriet som ikke lar seg lade opp. Så da blir det en ny tur til Elkjøp i dag.

Været i dag er for så vidt greit, men for meg er det å puste vesentlig mye tyngre enn på Gran Canaria. Bare det å gå tur, kjennes mye mer slitsomt enn når jeg gjør det samme der nede på øya i sør.

I går fikk jeg forresten svar på røntgenbildet av kneet. Ikke helt bra. Noe med slitasje og noe mer, så jeg blir henvist videre til ortopedisk avdeling på sykehuset i Tønsberg.

Men det er litt merkelig. Jeg merker lite til dette når jeg går, men om natta, når beinet ligger under dyna, ja, da begynner det etter hvert å smerte. En smerte som forplanter seg ned i leggen. Og dette er ikke forskjellig fra der i sør.

Nå sitter jeg altså her og skriver, mens Inger Johanne er på vei til tannlegen. Deretter skal hun i pensjonistlunsj før vi skal treffes i byen for å se på en by-leilighet. En av de nye i Langes gate.

---

Minner:

Vår opplevelsesuke i Istanbul – innlegg 11 – med bilder. | vestfoldingen

---

Bilder fra 24. mars:

Bilder fra 26. mars:

tirsdag 24. mars 2026

---

Været i dag.

• Tåkedis og fire grader.

---

Hva gjør du der nede?

• Dette er noe mange spør om når jeg sier at vi oppholder oss månedsvis på Gran Canaria om vinteren. Og jeg svarer som sant er: Omtrent det samme som vi gjør hjemme. Vi går turer, vi bader i havet, vi leser, vi handler, vi treffer venner og inniblant tar vi bussen til steder som ligger utenfor der vi bor. For eksempel til Vecindario og til Las Palmas.

• Noe lignende hørte jeg fra en som hadde gått av med pensjon. Før han gikk av, var det noen som kommenterte pensjonist-tilværelsen og spurte ham om hva han skulle gjøre når han ikke lenger var i jobb. Og han svarte som naturlig er: Jeg har jobbet i førti år, så da er jeg fornøyd med det, og skal gjøre bare det jeg har lyst til.

• Kanskje det er sånn for en del mennesker. Spesielt de som har levd for jobben sin. Og bare den. Når jobben da er borte, oppstår spørsmålet: Hva skal jeg gjøre nå?

---

Og så har vi dette med prisøkninger da!

• Jeg bruker å handle en bestemt type krem for ansikt og kropp her hjemme. På Gran Canaria bruker jeg en annen. Og det er vel der jeg har vendt meg til å bruke krem på ansikt og kropp. Siden sola er såpass sterk og tørrer ut huden. Før jul kjøpte jeg én boks for førtifire kroner. Nå etter at vi kom hjem kjøpte jeg en ny for femtifire kroner. Det er en prisstigning på tjueto prosent. Merket er Nivea Soft.

• I dag skulle jeg handle kaffe, og som vanlig kjørte jeg til Europris som har den typen kaffe som vi bruker. Da jeg kom hjem, så jeg på kvitteringen og stusset på prisen. Ett hundre og fire kroner for fire hundre og femti gram. Jeg gikk inn på internett og googlet på kaffepriser. Der leste jeg at vanlig pris i Sverige er rundt førti kroner for den samme pakningen på fire hundre og femti gram som jeg betalte ett hundre og fire kroner for på Europris som skal være en prisgunstig butikk. Gjett hva jeg gjør neste gang vi skal kjøpe kaffe?

---

Minner:

Vår opplevelsesuke i Istanbul – innlegg 10. | vestfoldingen

---

Bilder fra lørdag 21. mars 2026

Kaldt, men vi planter

---

Bilder fra søndag 22. mars 2026

Varmere, og dagen slutter med flinke ungdommer på Verdensteatret

---

Bilder fra mandag 23. mars 2026

Noen minner fra Den Skandinaviske Klubben i Las Palmas.

Enda flere planter.

lørdag 21. mars 2026

I går besøkte vi venner i Moss. Veldig hyggelig. Og i dag bestilte jeg blekk fra Inkmann.

Været?

• Null grader og tåke. Ikke bra, verken for trivselen vår eller pusten min.

Helsa?

• En ny natt med pusteproblemer og smerter i kneet.

Etterpå fylte vi dieseltanken fullt opp. Nesten tusen kroner.

I NRKs nyheter

• leser jeg om Epsteins og kronprinsparets venn, legen og investoren Boris Nikolic. Les mer her: Hvem var kronprinsessens hemmelige venn? – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

---

torsdag 19. mars 2026

Sola gir oss helse og lykkefølelse.

• Fire grader og en antydning av sol klokka halv ni. I dag skal vi til Oslo. Til Folketeatret der vi skal se og lytte til Musikalfest.

Verden styres av impulser.

• Og Trump holder på med sitt, og ingen vet hva han vil gjøre i dag før han står opp. Skumle tider, synes jeg.

Fy fillern hvor dumt det er.

I dag er siste dag av Ramadan. Og jeg tenker mitt. Fy fillern hvor dumt det er at vår tro skal bestemme hva vi skal gjøre med helsa vår. For det kan da ikke være sunt å droppe mat og drikke så lenge som muslimene gjør det under Ramadan.

---

fredag 20. mars 2026

Overskyet og fire grader.

I går var vi på musikal-konsert på Folketeatret. Flott forestilling, og takk for det.

Musikalfest – Folketeateret.

Og i natt fikk jeg igjen problemer med vondt i kroppen, og dermed var nattesøvnen over. Nå har jeg tatt medisinene og Voltaren-tablettene, så får vi håpe at dette går over.

Dette var meg, men noen som har det mye verre, er nok kronprinsessen. Nå som hun har redegjort for sin forbindelse med Epstein. I hvert fall så mye hun har lyst til å si. Og så kommer sykdommen hennes, en sykdom som er livsfarlig. Og på toppen kommer problemene med sønnen hennes. En menneskelig tragedie for kronprinsparet, synes jeg.

Jeg er ikke tilhenger av at vi skal ha et monarki og et kongehus, men kronprinsessen er et menneske som sitter i en utsatt posisjon, så derfor synes jeg synd på henne og at hun burde få slippe å ha denne jobben. På den annen side har hun valgt det selv. Det har ikke familien hennes, så det er kanskje dem det er mest synd på.

Nå har jeg sett dette intervjuet med kronprinsessen, og det jeg synes er litt rart er at hun hele tiden snakker om at hun vil ha et privat liv. Men sånn er det vel ikke når hun er kronprinsesse av Norge. Da er hun en offentlig person og må sørge for sikkerheten rundt livet sitt. Da blir det ikke anledning til private ting som ikke tåler offentlighetens lys. Det virker ikke som om hun helt har forstått denne kongelige rollen.

Vi har dette som et prosjekt sammen, sier de begge. Altså er monarkiet bare et prosjekt for dem. Jeg tror ikke dette holder på sikt.

---

Minner:

Vår opplevelsesuke i Istanbul – innlegg 9. | vestfoldingen

---

onsdag 18. mars 2026

Overskyet, noe tåkedis og fire grader pluss nå på morgenen. Vi har ikke regn, men det har de fått i Ålesund, og dermed ser det ut til at brannfolkene har slått ned brannen som truet bebyggelsen i natt. I hvert fall foreløpig.

I dag har vi sett på en leilighet i sentrum. Ikke fordi vi umiddelbart vil flytte, men vi skal begynne å følge med, for en dag bør vi kanskje tenke på saken.

Lungevondten min har kommet tilbake. Den har jeg ikke hatt på flere måneder. Men nå er den igjen på plass, og det er ikke greit. Da blir det tyngre å bevege seg, og det liker jeg ikke.

Det er lenge til neste stortingsvalg i 2029, men nå ser det ut til at det skjer en bevegelse i velgermassen. Jeg tror at velgerne begynner å forstå hvor viktig det er med en trygg sosialdemokratisk styring av landet når verden er så utrygg som den er nå. Les mer her: Rødgrønt flertall igjen på meningsmåling

---

Minner:

Vår opplevelsesuke i Istanbul – innlegg 8 – med bilder. | vestfoldingen

---

Bilder:

tirsdag 17. mars 2026          

Morgentemperaturen er én grad pluss og det ser ut til at det blir sol i dag. Men tror jeg på det? Nei, egentlig ikke.

Vi har vært hjemme i åtte dager, noe jeg merker godt i kroppen min. Mest om natten når jeg egentlig skal sove. Både pusten, kneet og kroppen har ikke godt av dette klimaet. Men vi bør vel leve med det.

Og nyhetene fra den store verden er ikke spesielt hyggelige med raketter som skytes i hytt og vær. I dag hørte vi at også Pakistan har sendt ut en målstyrt rakett mot Afghanistan som traff noe annet enn det den skulle.

Dagens bilder:

---

mandag 16. mars 2026

Regn, dis og tre grader. Litt forskjellig fra det været vi hadde på Gran Canaria. Men i går hadde vi gjester til ribba som vi kjøpte til jul. Veldig hyggelig, og takk for at dere kom og delte julematen med oss.

---

søndag 15. mars 2026

I dag serverer vi ribbe og surkål til fire av våre venner.

I natt har jeg igjen hatt disse smertene i kne og legg, men Voltarol Gel og Voltaren tablett tok knekken på dem. Etter hvert.

Ute er det overskyet nå på morgenen, og sånn har det vært siden dagen etter at vi kom hjem fra Gran Canaria.

På utenriks nyheter hører vi at Trump truer Iran med at han kanskje vil bombe øya, sånn bare for moro skyld.

Her hjemme fortsetter Frp-gjengen å hakke på dagens regjering. Kanskje også de gjør det, sånn på moro skyld. For det er vel sånn de skaffer seg tilhengere. Tror de selv. Noen fremtidsplan har de ikke. Da bare bortsett fra at de ikke vil betale skatt.

Dagens bilder:

---

lørdag 14. mars 2026

Takk for en nydelig lunsj, Isabelle.

Dagens bilder:

---

fredag 13. mars 2026

Det virker på meg som om denne karen hele tiden har glemt eller ikke forstått noe som helst av lover og regler.

Marius Borg Høiby forklarer seg om befatning med 3,5 kilo marihuana – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Men så mener han at han har blitt fremstilt som et monster, noe han ikke er, mener han. Da er det viktig at retten får frem det som er mest positivt med ham.

– Hele Norges hatobjekt

Dagens bilder:

---

Minner:

Vår opplevelsesuke i Istanbul – innlegg 7 – med bilder. | vestfoldingen

torsdag 12. mars 2026

Det er godt å komme hjem,

• men jeg har blitt kortpustet og må hoste opp det som samler seg i lungene. Og må bruke mer av inhalasjonsmedisinene. På GC måtte jeg passe på å bruke den viktigste, fordi jeg følte at jeg ikke trengte den. Konklusjonen er at klimaet i GC er bedre for meg, enn det vi har her i nord.

Rappkjeftet guttunge på Stortinget.

• Enda en gang fikk vi i dag på NRKs nyheter klokka atten, høre den rappkjeftede guttungen til Frp. En dag burde noen snakke med ham og spørre om hva han mener om høflighet og ydmykhet. Herregud, han er tjuetre år og burde hatt noen som kunne snakke med ham om disse tingene. Men antageligvis er det sånn at Listhaug ser at han trekker unge mennesker til Fremskrittspartiet. Og da gir hun blaffen.

---

onsdag 11. mars 2026

I dag var det opp av sengen klokka seks. Dusj og borddekking til frokost. Så kom Inger Johanne også. Det var derfor jeg sto opp så tidlig. Hun skulle til SIV, Sykehuset i Vestfold, Øre nese hals, for å få reparert høreapparatene sine. Disse fungerer ikke.

Timeavtalen var halv ni. Vi kjørte hjemmefra halv ti. Kø på Semslinna fra E18 til Travbanen. Da vi satt i sykehusets vestibyle, fikk Inger Johanne en melding. Beklager, timen utgår, du blir kontaktet for ny time. Og snart etter kom telefonen fra sykehuset. Ny time i morgen.

---

tirsdag 10. mars 2026

Det å skrive en historie er ikke enkelt, noe alle som har forsøkt, kan skrive under på. Jeg har holdt på med historien om min morfar som kom til Tønsberg som rømling fra Island. Uten å kunne lese og skrive. Han ble fanget opp på bryggene i Tønsberg av oldefaren min og giftet seg etter hvert med mormoren min. Jeg har fått historien hans i små biter av både han selv og familien. Resten har jeg måttet fantasere meg til. Nå er historien snart klar og kommer etter hvert her under https://vestfoldingen.com.

Nå er klokka sju. I går var Inger Johanne til fotpleie og i dag er det vår andre dag her hjemme. En dag som også er fylt opp av Inger Johannes aktiviteter. Først fastlegen, så Specsavers og til slutt kommer Sol og Sofia til fleskepannekake-middag.

Og så er det den videregående skolen i Sandefjord.

• En skole uten ledelse, men der elevene har styrt over hvem som kan oppholde seg hvor. Nå er det kaos. Uten at skolens ledelse våger å gjøre noe som helst. Anarki. SVGS, Sandefjord videregående skole | Elever om miljøet på SVGS: – Alle vet hvem som sitter hvor

---

Tirsdag 10. mars 2026

---

---

Onsdag 11. mars 2026

Torsdag 12. mars 2026

Takk til Edvard Hoem for enda en god roman basert på dokumenterte opplysninger. Jeg gir også denne terningkast fem.

Omtale fra forlaget

I romanen «Felemakaren» tar Edvard Hoem utgangspunkt i eit dystert familieminne som også er omtalt i romanen «Heimlandet barndom» (1985): Ei ung tenestejente som skal ha barn med Pe, bror til Lars Olsen, som er hovudperson i romanen, blir borte ein kveld, og bygda går manngard i ei veke utan å finne henne. Pe blir mistenkt for drapet, og så frifunnen av retten, men ikkje av folkesnakket og ikkje av Lars. Brørne snakkar ikkje til kvarandre på meir enn femti år.

Lars drøymer om å bli skipper på eiga skute, men krigen og samfunnstilstanden stenger alle utvegar for han. Han blir utskriven til å vera med i slaget på Københavns Red i 1801, og sidan er han krigsfange på eit britisk fangeskip i fem år. Under dette miserable opphaldet møter han ein franskmann som lærer han å bygge fiolinar.
Dermed snur alt. Da han endeleg kjem heim igjen, slår han seg ned som felemakar i Kristiansund, der han lever eit lykkeleg liv i 25 år, med kona Gunnhild og sju døtrer.

«Felemakaren» er romanen om korleis alt blir annleis enn tenkt, om ulykke og broderstrid, men der livet likevel til slutt framstår som ei ufortent gåve.

Felemakar Lars Olsen Hoem var født i Romsdal i 1782. Han var grandonkel til Serianna, som vart gift med Knut Hansen Nesje, slåttekaren i Hoems slektskrønike.

Bokdetaljer

Forlag Oktober

Utgivelsesår 2020

Format Innbundet

ISBN13 9788249521425

EAN 9788249521425

Serie Familien fra Rekneslia (5)

Omtalt person Lars Olsen Hoem

Språk Nynorsk

Sider 350

Utgave 1

Kan anbefales. Terningkast fem fra meg.

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

To kvinner. To land. To tidsepoker. Knyttet sammen av et av verdenshistoriens største mysterier.

Omtale fra forlaget

1914
Russland er på randen av sammenbrudd, og Tsar-familien går en høyst usikker framtid i møte. Den unge storhertuginnen Tatjana har forelsket seg i offiseren Dmitri, men situasjonen går fra vondt til verre, noe som setter kjærligheten – og livene deres – i fare.

2016
Kitty Fisher rømmer til bestefarens hytte i den amerikanske ødemarken, etter at en knusende avsløring får henne til å flykte fra London. Der, ved bredden av Lake Akanabee, finner hun et praktfullt juvelbesatt anheng som leder henne til en for lengst begravet familiehemmelighet.

I GODE OG ONDE DAGER er en uforglemmelig, bevegende og praktfull fortelling om kjærlighet, tap og forsoning. Fortiden smelter sammen med nåtiden i en historie som beveger seg sømløst over århundrene.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 2019

Format Innbundet

ISBN13 9788203375125

EAN 9788203375125

Omtalt person Tatjana Nikolaevna

Språk Norsk bokmål

Sider 494

Utgave 1

mandag 9. mars 2026

Og så er vi hjemme igjen. Kom hjem i går. Vi ble hentet av broren min og takk for det. Etter en liten prat med Unni og Hans som har hatt kontroll med leiligheten vår, mens vi har vært borte, kjørte vi opp til Haukerød og handlet nødvendige matvarer som melk, egg og noe frukt. Og så var det mat i skrotten da, før vi gikk til sengs. Og nå er det mandag morgen.

Så hvordan er det å være hjemme?

Jeg tror det blir bra etter hvert. Det er jo en grunn til at vi oppholder oss på Gran Canaria om vinteren. Og allerede nå kjenner jeg godt forskjellen. Det er tyngre å puste, og jeg blir raskere sliten. Men nok om det. Det er her vi bor, og da er det bare å akseptere det.

---

Bilder fra søndag 8. mars 2026

---

lørdag 7. mars 2026

Klokka er halv åtte denne lørdagen. I morgen, på denne tiden, er vi på flyplassen her på Gran Canaria og på vei hjem.

I går tok vi en siste tur til Lidl i San Fernando for å handle det vi skulle ha med hjem, før vi gikk bakken opp til Mercadona og så til El Picoteo for en lunsj.

Senere på dagen fikk vi besøk av Juana og Juan som bragte med seg et stort stykke ost av en type vi tidligere hadde fått servert oppe i fincaen på Breña.

Og til slutt gikk vi innom Lena og Nisse for å levere tilbake et lånt skohorn av den lange typen, den som vi velvoksne ofte har bruk for når vi skal ha på oss sko.

Og så til slutt, før vi gikk til sengs, så vi Team Pølsa, med de fine ungdommene som deltar og tør å åpne seg for nye utfordringer.

---