Kapitel 3 – I det nærmeste huset bodde min tremenning (1947-1954).

I det nærmeste huset bodde min tremenning og beste kamerat sammen med broren, moren og faren. Moren hans var min mors kusine. Mens jeg av lynne var lydhør for det de voksne bestemte, var Jon Eddy, som tremenningen min het, akkurat det motsatte.

Nedenfor gården der vi bodde, gikk det vi kalte «Bekken». Dit fikk vi ikke lov til å gå. «Der bor Nøkken», fortalte de voksne. De behøvde ikke si noe mer. Nøkken var farlig. Det hørte vi på navnet. Men ordet «farlig» trigget tremenningen min. Det som var farlig måtte undersøkes, mente han.

«Vi får ikke lov», sa jeg hver gang Jon Eddy foreslå å undersøke Bekken. Jeg husker at skuldrene hans sank hver gang jeg avslo forslagene hans.

«Det er’kke falig, Terje», sa han, «det er bare de voksne som tror det. Dessuten får vi bare juling hvis de oppdager det».

Jeg tror ikke jeg skjønte hva han mente med juling, men etter hvert som vi ble eldre, forsto jeg at min snille tante Erna, brukte det noen kalte lusinger når ungene gjorde noe galt.

Uansett, til slutt klarte tremenningen min å overtale meg, og etter å ha forsert jordet der kornet hadde bli tresket vekk slik at bare de stive stubbene sto igjen, lå vi ved bredden av bekken og så ned i vannet. Vi hadde nok fortsatt å sjekke mer av bekken hvis vi ikke hadde oppdaget noe blankt bevege seg på bunnen.

«Nøkken», ropte Jon Eddy og spratt oppover mot gården igjen, mens jeg fulgte etter i litt langsommere tempo. Mens Jon Eddy var liten og spretten, var jeg mer av den tyngre og rundere typen, så det gikk litt tregere.

«Så du’n», spurte jeg da jeg nådde ham igjen.

«Ja, gjorde ikke du?», svarte han.

Etter det var vi begge skjønt enige om at vi begge hadde sett Nøkken, og selv i dag mener jeg å huske hvordan han så ut. Ikke klart og tydelig, men mer som en blank fantasifigur der nede på bunnen av bekken.

2019 06 19 - Jon Eddy Eriksen, Terje Rønning og Erna Eriksen

Jon Eddy til venstre, jeg i midten og snille tante Erna til høyre.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

2 – Mine første to leveår (1947-1949)

Mine første to leveår (1947-1949).

Etter at mødrehjemmet i Tønsberg hadde gjort jobben sin, flyttet vi hjem til gården på Solli, gården der mormor og morfar drev en form for blandingsbruk. Jordene ble fortsatt holdt i hevd av mormor, mens morfar drev slakteriet i uthuset etter å ha sluttet som stuert til sjøs.

Vi, mor, far og jeg fikk foreløpig tildelt en av stuene til soverom og glassverandaen ut mot haven til oppholdsrom og kjøkken. Glassverandaen var i bruk bare om sommeren siden den ikke var isolert på noen måte, og dette var jo tidlig i juni, så vi trivdes godt alle tre etter det jeg har blitt fortalt, men før vinteren kom fikk vi tilbud om leilighet ikke så langt fra gården, og i stedet for at vi flyttet dit, valgte mormor og morfars leieboere i annen etasje å overta den leiligheten, mens vi flyttet opp i annen etasje. På den måten fikk mor gratis barnepass i kjøkkenet hos mormor, mens mor jobbet hos Bakkens Planteskole ute ved Kirkeveien, og det var kjøkkenet hos mormor jeg husker best fra den gangen jeg var liten.

Jeg har skrevet lite om far, noe som ikke er så rart, siden han var på hvalfangst om vinteren og jobbet som melkekontrollør for meieriet i Tønsberg om sommeren. Jobben som melkekontrollør medførte at han måtte sykle fra gård til gård, ikke på Nøtterøy der vi bodde, men på den andre siden av byen, noe som medførte at han måtte overnatte på gårdene fra mandag og kom hjem utpå dagen lørdag. Det jeg husker om far på den tiden, var at vi spiste appelsin lørdag kveld og leste på senga søndag morgen. Det med appelsiner var svært viktig for far. Han var en slags sunnhetens apostel, og sjokolade og brus var bannlyst.

En liten historie om appelsinspising hører til her. Jeg husker ikke når det var, men jeg må ha vært rundt to år. Mor eller far delte opp appelsinen min i båter og foret meg med hver enkelt båt, og plutselig satte en appelsinbåt seg fast i pusterøret, så jeg ikke fikk puste, verken inn eller ut. Det ble raskt ganske svart for meg, men jeg ble fortalt at etter mange forsøk på å få meg til å hoste opp fremmedlegemet, valgte far å stikke fingeren ned i halsen min for å dytte appelsinen ned i spiserøret. Dette lyktes, og jeg husker ennå at jeg skalv over hele kroppen i lang tid etterpå.

Appelsiner var som andre sydfrukter, vanskelig å få tak i de første årene etter 1945, så disse appelsinminnene må ha vært på slutten av 1940-tallet en gang. Jeg er altså født i 1947. Jeg tror far kjøpte disse i kasser på Friscokiosken i Tønsberg når han kom hjem i helgene. Selvfølgelig bare når appelsinene var tilgjengelige.

Vintrene i mine første to leveår tilbragte far på hvalfangst for å bygge opp en sterk familieøkonomi før han sluttet til sjøs, og begynte å jobbe som melkekontrollør på heltid. Han var utdannet agronom, så det var ganske naturlig at han valgte å jobbe med noe som hadde med landbruk å gjøre, selv om han var født og vokste opp i Oslo.

I de neste kapitlene vil jeg, tror jeg, konsentrere meg om min beste kamerat og tremenning.

 

2019 06 17 - Solli Nøtterøy, Terje på ski

Jeg på ski på Natvallveien med Solli i bakgrunnen. Vinduet i annen etasje er kjøkkenvinduet vårt.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Vær, vin, miljø, abortlov og flyplass i Østfold.

 

Fredag 14. juni 2019

 

Jeg forsto av det meteorologene varslet for et par dager siden, at været skulle bli mye bedre i dag, og det gjorde det også, en halv times tid nå i formiddag, men nå er det i alle fall ikke slik det ble spådd. Det regner ikke, men det er veldig grått. Vi får satse på at dagen ennå ikke er over. Det kan bli bedre.

 

Nå drikker italienerne

mindre vin enn tidligere, mens nordmenn drikker mer, leser jeg i Aftenposten. Og avisen diskuterer saken uten å finne ut hvorfor.

 

Miljøpartiet De Grønne øker

kraftig i Oslo, skriver Aftenposten også. Folk begynner etter hvert å se hvor trivelig en by kan være når bilene ikke er så dominerende. Vi var i bykjernen sist onsdag for å se Peer Gynt på Akershus Festning, og den største forandringen utenom de fraværende bilene, var alle el-syklene som lå slengt overalt. Der burde det kanskje ordnes opp med faste parkeringsområder.

 

Den nye abortloven

er også vedtatt av et flertall i Stortinget, noe som indikerer at vi følger etter USA når det gjelder religiøst press. Selv Venstre og Fremskrittspartiet stemte altså for innstrammingen. Og Senterpartiet? Hmmm! Dette er kanskje bare en begynnelse på hva?

Mange er engstelig for muslimsk påvirkning av samfunnet. Kanskje de også bør være engstelig for annen religiøs påvirkning.

Du må tenke sjæl, lød en innstendig bønn fra Ap-representant Stine Renate Håheim til Høyres, Frps og Venstres folk før abortavstemningen.

Fra Stortingets talerstol ble refrenget fra artist og lege Trond Viggo Torgersens kjente låt sitert i sin helhet.

– Ikke vri deg unna, ikke være likeglad. Ikke late som du ikke mente det du sa, fortsatte Håheim.

Hun hadde først minnet om hva representanter for regjeringspartiene sa i fjor høst, da dragkampen om Kristelig Folkepartis gunst sto på og spørsmålet om å endre abortloven ble trukket opp av hatten.

(Kilde Dagsavisen)

 

Om ett år

kan Rygge være i gang igjen som flyplass. Dette leser jeg i Dagsavisen. Vi har venner i Moss som gleder seg over mulighetene for en nærflyplass. Dette kan bli en konkurrent til Torp, men også en utfyllende flyplass for Gardermoen som helst vil ha enda en rullebane.

En fordel kan dette bli med tanke på forurensning fra biler. Reisende fra Østfold kjører i dag til Gardermoen for å komme seg ut i verden. Nå kan de kjøre færre mil, og dette er jo bra.

2019 06 14 - dagens vær

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Peer Gynt på Akershus festning.

 

Torsdag 13. juni 2019

 

Nå har jeg fått demontert

måleutstyret for EKG, så da er det bare å vente på samtalen med legen om en uke. Selv om utstyret ikke var veldig plagsomt, så forhindret det meg i å dusje. Dessuten var det noe irriterende ved den stadige pipingen når det mistet kontakten med hjertet mitt.

 

I går

hadde vi forresten en hyggelig ettermiddag i Oslo sammen med venner fra Østfold. Hovedmålet var Peer Gynt på Akershus Festning http://karpedammen.no/program/2018/11/23/peer-gynt-p-akershus-festning-2019, men først spiste vi et nydelig fiskemåltid på restauranten Prima Fila ved Frithjof Nansens plass.

Begge delene kan absolutt anbefales. Spesielt nå som det er varslet bedre vær enn det regnværet vi hadde. Jeg var imponert av at skuespillerne klarte jobben i det kjølige og våte været som vi hadde i går ettermiddag.

Og siden vi var på Akershus Festning benyttet vi også anledningen til en runde med sightseeing. Det er et flott område som vi kan friste både innenlandske og utenlandske turister med.

 

Utenfor Norge

er Donald Trump fortsatt aktiv med sine provoserende utsagn, og denne gangen var det spørsmål om han ville ta imot hjelp i kampen mot demokratene, da fra andre land. Ja, svarte han, det er lov å lytte, for eksempel hvis det kommer tips fra Norge. Men får han det? Og fra hvem?

USA er verdens mektigste supermakt, blir det hevdet av mange. Så tenker jeg at det da er viktig å være sivilisert nok til å kunne bidra positivt til verdens utvikling.

  • «Sivilisert?», spurte en venn.
  • «Hvordan kan vi beskrive det å være sivilisert?»

Det Norske Akademis Ordbok skriver at det er å ha nådd et høyere kulturstadium.

USA har en mengde fattige som ikke kommer seg opp av myra. De får heller ikke hjelp til det. Og heller ikke hjelp når de har blitt syke. Hvis de da ikke har tegnet en helseforsikring. Er dette det å ha nådd et høyere kulturstadium?

Jeg bare spør uten egentlig å forvente et svar, sier vestfoldingen.com.

Ha en fin dag der du er.

2019 06 13 - Akershus festning

2019 06 13 - Akershus festning 2

2019 06 13 - Akershus festning 3

2019 06 13 - Akershus festning 4

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Rent drikkevann til alle er en menneskerett.

 

Onsdag 12. juni 2019

 

Rent drikkevann

er en menneskerett, mener folkehelseministeren, og da mener hun vel for alle, på hele kloden. Ikke bare her hjemme i Norge.

Der er jeg enig med henne, og her burde staten være garantisten, også økonomisk. Å overlate dette til kommunene blir vel å skyve ansvaret fra seg, når hun er folkehelseminister.

På Askøy må vel staten uansett inn med penger for å hjelpe kommunen med å skaffe rent drikkevann til alle og forskjellsbehandling mellom kommunene blir vel også galt.

Fra vestfoldingen.com.

2019 06 12 - rent drikkevann

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Litt av hvert.

 

Tirsdag 11. juni 2019

 

I går gikk turen til Tveita

i Oslo for barnepass. En hel dag fikk vi være sammen med Sol Angelica, barnebarnet vårt. Full klaff var det også når vi tenker på været, så det ble trilletur opp til Tveten Gård og Tveitasentret.

Turen hjemover fra Tveita til Sandefjord ble ekstra tidslang. To timer lenger enn normalt på grunn av en eksplosjon i en hydrogenstasjon i Sandvika. Omkjøringen ble svært lang, men veldig disiplinert. Og heldigvis ble det ingen personskade, etter det vi hørte.

 

Dramatikken

i Modalveien her i Sandefjord viste seg å være noe helt annet enn det jeg antydet tidligere. Personlig tragedie, kunne vi lese i dagens lokalavis.

 

Dagen i dag startet

med besøk i Sandefjord Helsepark der jeg fikk påmontert utstyr for måling av EKG. Altfor stor svingning i pulstakten, mente kirurgen som opererte ut den løse skruen i håndleddet mitt, og dette var fastlegen enig i.

 

I morgen skal vi se

utendørsforestillingen Peer Gynt på Akershus Festning og gleder oss til det, selv om værmestrene fra storm.no ikke lover det beste været. Det er jo bare å kle oss deretter.

 

Navneendringen

fra NSB til VY blir ikke gratis. Prisen per billett fra Sandefjord til Oslo for honnør har økt med hele åtte kroner hver vei etter at navnet VY ble innført. Ikke store tillegget i forhold til bomavgiftene, men egentlig burde prisene på kollektiv trafikk senkes i stedet for denne økningen.

 

God tirsdag ønskes deg av vestfoldingen.com.

2019 06 11 - Tveten Gård i Oslo

Tveten Gård

2019 06 11 - trafikkstans på grunn av eksplosjon i Sandvika

Trafikkstans før Sandvika. Eksplosjon i en hydrogentank.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

«Action» på Mo.

Søndag 9. juni 2019

En nabo ser meg i det jeg kommer ut på terrassen etter å ha sovet middag. «Det har vært knivstikking på gården».

Like etterpå kommer ei politidame bort til oss der vi står, Inger Johanne og jeg. «Har du sett noe?» Jeg svarer at jeg har sovet middag. Hun smiler og går videre rundt huset etter at hun har forsikret Inger Johanne om at de har tatt alle involverte.

Det kommer vel mer informasjon fra media, vil jeg tro.

Ha en fin dag der du er.

Hilsen vestfoldingen.com

2019 06 09 - knivstikking 2

2019 06 09 - knivstikking

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar