Fra dag til dag (mandag 15. oktober 2018)

Mandag 8. oktober 2018

Hvorfor skal de som tjener mest få mest i skattelettelse? Regjeringen velger å gi skattelettelse på tre hundre kroner for dem som tjener under en million kroner og over tusen kroner til dem som tjener over. Begrunnelsen er kanskje at dette skal skape flere arbeidsplasser, men hva er det som taler for det?

 

Mandag 8. oktober 2018

Politikerne på høyresiden sier at vi trenger flere barn. Innvandrerne produserer flere barn enn etniske nordmenn, har jeg lest. Da burde vi vel satse på å få flere innvandrere til landet?

 

Søndag 14. oktober 2018

Hvorfor bygger vi så nær elver, innsjøer og fjorder når vi vet hva slags vær vi kan vente oss fremover.

 

Søndag 14. oktober 2018

Jeg leser at Kåre Willoch fortviles over at Krf kan komme til å feie Solberg ned fra statsministerstolen. Han snakker om at dette er en skikkelig snuoperasjon. Men hva var det Solberg gjorde da hun valgte å samarbeide med Frp? Vi ble vel alle like overrasket alle sammen, gjorde vi ikke?

 

Mandag 15. oktober 2018

«First Man», filmen om Apollo og Neil Armstrong. Flott film om veien til månelandingen. Vi så den i går og anbefaler den absolutt.

 

Mandag 15. oktober 2018

I sin iver etter å få jaget ut flest mulig innvandrere fra områder utenfor Europa, bruker våre myndigheter kolossalt med penger til prosessen og rettsbehandling av saken til Mahad Adib Mahamud.

Dette forstår jeg lite av. Mannen er utdannet i Norge og var i full jobb som biokjemiker ved Ullevål sykehus, men siden myndighetene som har med disse sakene å gjøre, hadde litt lite å bruke tiden sin på, fant myndighetene ut at de kunne gå bakover i tiden for å se om de kunne finne noen som urettmessig hadde fått opphold i Norge. Sikkert et morsomt detektivarbeide for dem som driver med slikt, men trist for både oss som betaler lønna deres og han som får beskjed om at de ikke hører hjemme noe sted, verken her hjemme eller i Djibouti der Norge mener at han hører hjemme eller Somalia som han oppgir at har flyktet fra.

Så tenker jeg: «Hvem i all verden setter i gang slike aktiviteter som går ut over mennesker som er godt integrert og i fullt arbeid»?

 

 

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fra dag til dag (mandag, 8. oktober 2018)

Tirsdag 25. september 2018

I dag er det mosjonsdag to etter at vi kom tilbake fra Paros og Aten. Starten var søndag morgen, i går var det tannlegebesøk i Oslo, og i dag var det altså den andre morgenen jeg tok av gårde før Inger Johanne sto opp. Ikke så lange økter som i sommer, men så er pusten så mye dårligere når været begynner å bli kjølig. Derimot gir jeg litt mer gass når jeg går.

Søren, tenkte jeg når jeg gikk. I varme Hellas var jeg i skikkelig god form, og nå så mye trøttere og mer tungpusten. Dette gir dårlige signaler for vinteren. Jeg liker absolutt ikke dette klimaet vi har her hjemme. Da jeg var liten, sa legen at jeg burde bli sjømann og finne meg et varmt land å bo i. Jeg var jo sjømann i noen få år, men hjemlandet er jo Norge, og det er jo her familien er, så jeg «lyt vel stå han av» denne vinteren.

Turen i dag gikk for øvrig opp Moveien fra Tempokrysset, deretter Klavenesveien, så ned til Pindsle og Ringveien hjemover, og nå etter lunsj la Inger Johanne i vei til lageret vårt i Helgerødveien der jeg skal hente henne. I går gikk hun til OBS, så nå er hun godt i gang med sine turer.

 

Tirsdag 25. september 2018

Fortykningsmiddelet Certo har forsvunnet fra butikkhyllene. I stedet har vi fått et merke som heter Jam, men dette produktet er rett og slett ikke godt nok. Derfor etterlyses Certo av flere tusen mennesker, men leverandøren har bestemt at forbrukerinteressene ikke er noe å bry seg om. De tjener sikkert bedre på dette nye produktet.

 

Onsdag 26. september 2018

I dag var temperaturen mer komfortabel. Hele tretten grader da jeg gikk omtrent kvart over sju i dag tidlig. Da fungerte også lungene mine bedre. Ikke helt topp, men som sagt mye bedre enn dagen før.

Jeg går ikke lenger på oppdagelsesreise, men forsøker å finne bakker å gå slik at pusten får brynt seg litt. I dag ble det Brydedamveien og Dølabakken.

Fotograferingen blir heller ikke så aktiv, men litt blir det, og her er dagens bilder.

 

Torsdag 27. september 2018

Det var varslet risiko for regn i dag tidlig, men ofte er det sånn at nedbøren sjelden starter før utpå dagen. Dessuten er det også ganske vanlig at mørket ikke akkurat slipper taket når morgenen starter med regn, og da våkner jeg heller ikke spesielt tidlig, men det gjorde jeg i dag. Det var null regn og jeg var passe uthvilt i god tid for syv, og da kunne jeg like godt starte morgenturen.

Jeg tenkte at jeg ville starte med Moveien opp til Haukerød, hvilket jeg også gjorde, men først måtte jeg ned til Tempokrysset for å få nytte av hele bakken, og denne gangen valgte jeg intervall løp og gange. Tre lysstolper løp og gange til pusten kom tilbake og deretter løp igjen. Det ble tre løpeintervaller. Mer pust hadde jeg ikke.

Så gikk veien langs Raveien til Bottenveien og så ned til Åbol og Lingelemveien bort til Jahreporten og derfra hjemover langs Neptunsvei der vi bodde det andre året vi var gift.

 

Mandag 1. oktober 2018

Protest mot bompenger. Hvem skal da betale for bilistene? De gående og de syklende?

 

Tirsdag 2. oktober 2018

Den store jordskjelv- og tsunamitragedien i Indonesia får mange av oss til å føle og reagere. Også EU og USA. EU velger å bidra økonomisk og USA velger å sende sine kondolanser. En liten forskjell, er det ikke?

 

Onsdag 3. oktober 2018

I dag skal jeg ned til apoteket for å kjøpe influensavaksinen. Den siste uka har jeg merket stadig mer til redusert pustekapasitet, noe som gjør kroppen klar for å slippe influensavirusen gjennom forsvarsverkene mine. På den annen side ser sola ut til å overta etter regnværet i går, og det gjør jo at lufta blir tørrere, men dessverre ikke varmere. Alt blir allikevel bagateller i forhold til det vi ser av bilder fra Indonesia. Der ser tragedien etter tsunamien ut til å stadig bli verre. Nasjonene viser vilje til å bidra med penger, hørte jeg i dag, så da får vi bare håpe at de finner en måte å få fram hjelpesendingene på.

 

Torsdag 4. oktober 2018

Da har vi søkt styret i borettslaget om å få sette opp terrassemarkise over kjøkkenvinduet. Vi har også bestilt befaring fra Kjells Markiser.

 

Torsdag 4. oktober 2018

Vi vil ha et velferdssamfunn, men ikke en velferdsstat, sider Ropstad, en av Krf’s nestledere. Dette forstår jeg ikke. I en velferdsstat garanterer jo staten for at alle skal ha det bra, mens i et velferdssamfunn er vi kanskje mer avhengig av velvilligheten til snille givere. Da passer de vel bedre på høyresiden? Eller tar jeg feil? (kilde Aftenposten 4.10.18).

Velferdsstat (ty. Wohlfahrtsstaat) er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon. Hvor omfattende velferdsstaten er, varierer fra stat til stat men de fleste industrialiserte land kan sies å være velferdsstater i en eller annen form. En motsats til velferdsstaten er nattvekterstaten.

Velferdssamfunn er ei nemning på eit samfunn der styresmaktene tek eit overordna ansvar for innbyggjarane si velferd. Med velferd i denne samanhengen vert meint eit tryggingssystem sosialt og helsemessig. Eit velferdssamfunn har gjerne eit godt utbygd system for sosialtrygder. Forstår du forskjellen?

 

Mandag 8. oktober 2018

Statsbusjettet fremlegges klokka ti. Som vanlig blir det interessant å se hva de borgerlige legger vekten på. Det blir sannsynligvis ikke så «windy» som dagens vær antyder.

 

 

 

 

 

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fra dag til dag (fredag 7. september 2018)

Fredag 17. august 2018

Det var dråper på soveromsvinduet da jeg våknet godt etter klokka seks i dag tidlig. Inger Johanne var en tur på toalettet, og da var det bare dumt at jeg lukket øynene igjen. Ut på dagens morgentur, tenkte jeg. Det er jo en uke siden sist, og sånn kan jeg vel ikke fortsette.

Da jeg lukket døra bak meg, kjente jeg at jeg godt kunne hatt på meg mer klær, men skitt au, shorts og t-skjorte får holde, og det gjorde det.

Asfalten var våt i Modalveien. Jeg gikk over broa og ned den gamle Moveien til jernbanestasjonen der det sto tog i to av sporene og tre hvite store busser som ventet på oppgaver. Kollektive komplikasjoner, tenkte jeg.

Så gikk turen videre ned mot bryggene, rundt Kilen og ut Framnesveien. Kjente stier, men se der. Ferjeveien og Huvik sto det skrevet på et par skilt. Bakken var bratt, jeg hadde aldri gått der før, og mosjon trenger jeg, så det var bare å sette i gang. Gro Færvik bodde der tidligere, tenkte jeg. Hus tett i tett. Egentlig ganske hyggelig, slik Crocodile Dundee sa det da han besøkte New York. Her må folk være glad i hverandre, sa han.

Så var jeg endelig ute i Fjellvikbakken og fortsatte inn til Kilen og derfra opp langs Brydedamveien, ned til Gokstadveien og opp Dølabakken og hjem.

 

Søndag 19. august 2018

Fredag ettermiddag kjørte jeg Inger Johanne til tannlegen, et besøk som skulle vare en time og ett kvarter, for å amputere ei tannrot. Det hele endte med at tannlegen trakk hele tanna, så tida ble benyttet fullt ut.

I mellomtiden kjørte jeg ut til Ringshaugstranda, et sted jeg ikke har vært på mange tiår. Ringshaugkroa var borte, men moloen var der fortsatt, og det som var igjen der kroa hadde stått, så veldig innbydende ut, med gressplener og mulighet for å gå langs vannet uten at private eller industrier sperrer veien.

Blant mine ungdomsminner ligger også campingopphold med kamerater på Skallevoldstranda, så da la jeg inn en liten tur dit også, og plutselig var jeg tenåring igjen i hodet.

 

Mandag 20. august 2018

«Du trekker stadig ned mot sjøen på disse gåturene dine», sa broren min da vi var invitert til middag hos dem i går.

«Du vet at for meg er sjøen svært tiltrekkende», svarte jeg, «uansett om vi bor her hjemme eller på Gran Canaria. Det er ikke nødvendig å bo ved sjøen, men jeg må ha den i nærheten slik at jeg har lett tilgang til å se saltvann».

Derfor ble det også i dag bryggetur, og derfra rundt de nye blokkene i Kilen, ut Vesterøyveien, Industriveien og retur langs Framnesveien. Totalt 16,3 kilometer på to timer og seksten minutter. Alt med mer tilpasset tøy i forhold til morgenens temperatur.

På tilbaketuren ble jeg passert av den røde båten som kom inn fjorden med åpent gap, liksom for å fortelle at det er meg som hersker her, og det gjør de kanskje også etter hvert slik de planlegger ny terminal sammen med Sandefjords største bedrift, to båter hvorav kanskje en med norsk besetning. Alt dette mens de blå etter hvert går over til bare en båt og tar betalt av passasjerene, mens de vurderer å gå over til utenlandsk besetning. Samtidig ligger de røde foroverlent i løypa og spiser seg inn på de blå sine enemerker.

Konkurranse er sundt, sies det, men prisen her er kanskje at kommunen mister mange arbeidsplasser. Men skitt, hva betyr det, når vi kan reise billigere.

 

Tirsdag 21. august 2018

Hårklipp i går.

 

Søndag 26.august 2018.

Besøk hos Inger og Erik på fjellet sammen med Inger og Knut og min kone Inger Johanne, altså tre ganger Inger. (fredag 24.8 til søndag 26.8).

 

Mandag 27. august 2018

Til dere som skriver kronikker eller artikler i aviser og andre media: Husk å gi artiklene luft slik at de blir lette å lese.

Mange skriver tydeligvis for seg selv uten å tenke på sine lesere, og at de egentlig ønsker at det de skriver skal bli lest.

I dag begynte jeg å lese et leserbrev om «En bys livskvalitet» i Sandefjords Blad, men orket ikke å kjempe meg gjennom. Hadde det derimot vært luft inne i avsnittene, hadde det vært mye lettere.

 

Fredag 7. september 2018

Den eneste som har fordeler av trusler mot Sverigedemokratene, er Sverigedemokratenes velgere og andre som på grunn av disse truslene velger å støtte de samme.

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Sommerdager. Bildene finner du på min side på facebook (torsdag, 9.august 2018)

Vår andre dag i Stockholm.

Tirsdag 10. juli 2018, vår andre dag i Stockholm, en solrik og varm dag som vi brukte i Djurgården etter å ha fått litt veiledning om kjøp av kort for å kunne bruke kollektive transportmidler, et såkalt SL-kort. Målet var Vasa-museet som Inger Johanne hadde kjøpt billett til, inkludert omvisningsassistanse, men da vi kom dit, fikk hun epost om at bestillingen var annullert på grunn av sykdom og at vi kunne få ny billett for i morgen, hvilket vi aksepterte. Dermed valgt vi å tråle Djurgården for å se hva denne bydelen kunne tilby.

Veien vår ble til mens vi gikk, og stanset første gang ved Waldemars Udde før vi satte kursen mot Rosendal Slott, men før vi nådde dit, stoppet vi og spiste en deilig lunsj på Rosendals Trãgård. Deretter fortsatte vi til Slottet og derfra langs vannet til broen som førte oss over til Õstermalm der vi gikk og kikket etter mulige åpne sightseeingbåter, noe vi ikke fant, så det blir nok å sitte innendørs i en lukket båt bak glass og tak. Så som en avslutning av en fin dag, slappet vi av med en øl på et sted langs bryggene før vi la kursen hjemover.

Stockholm har for øvrig vært svært flinke til å ta vare på sine strandsoner eller bryggesoner. Mens vi i Norge har latt private overta mesteparten av disse sonene, er disse sikret offentligheten her i Stockholm.

I morgen tar vi bussen til Vasamuseet på ettermiddagen da vi har fått omvisningsbillett, og hva vi gjør i kveld, vet jeg foreløpig ikke. Ikke Inger Johanne heller, for hun ligger nå og hviler seg etter dagens aktiviteter.

(tirsdag 10. juli 2018)

 

Vår tredje dag i Stockholm.

Onsdag 11. juli 2018, vår tredje dag i Stockholm er snart over. Målene i dag var Vasaskipet og til sist Gamla Stan.

Da vi kom fram til museet spiste vi årets andre softice og bega oss deretter til museet der vi mente at vi hadde avtale om å møte vår guide et eller annet sted, slik vi forsto det etter den siste meldingen Inger Johanne mottok, men hvilket sted vi skulle møte guiden, ja se det hadde vi ikke fått beskjed om, så vi tok kontakt med en funksjonær som ikke kjente til vår sak i det hele tatt. Til slutt ble vi tilbudt en kinovisning på tjue minutter og deretter vente ved et skilt der en gruppe med forskjellige nasjonaliteter skulle møtes, slik at vi ville få en halv times guiding.

Filmen viste hele historien om funnet og hevingen av Vasaskipet, og da vi kom ut fra kinosalen fikk Inger Johanne en oppringing fra en guide som hadde gått rundt utenfor museet med navnet vårt på en plakat og lett etter oss. Dette viste seg å være den guiden Inger Johanne hadde bestilt fra begynnelsen, så det hele endte godt med en svært innholdsrik privat visning for bare oss to i nesten to timer.

«Nå er hodet mitt fullt», sa Inger Johanne da vi sa farvel til guiden og tok båt over til Gamla Stan, kikket raskt på det store kongelige slott før vi satte kursen mot Stortorget utenfor Nobelmuséet der vi fant et utendørs restaurantbord hvor vi nøt laks for Inger Johanne og piggvar for meg. Til slutt tok vi oss en sving rundt i Gamla Stan før vi returnerte til leiligheten med buss, og nå sitter vi og ser semifinalen mellom England og Kroatia.

 

Torsdag 12. juli 2018, vår fjerde og siste dag i Stockholm hos Lina og Jonas. Vi fikk dessverre ikke treffe dem denne gangen, men mulighetene kommer sikkert seinere, og da er det vi som gjerne vil invitere dem til Sandefjord, hvalfangstens by.

Jonas kom med mange anbefalinger for den siste dagen, og vi valgte å følge den om båttur ut i skjærgården. Ikke så langt som til Sandhamn, men turen ut til Fjãderholmerna var ikke så verst den heller, selv om øya ikke var så stor, så var i alle fall mattilbudet veldig stort. Dessuten ble den svært rimelig siden vi ikke forsto hvor vi skulle betale, og da vi spurte, fikk vi beskjed om bare å glemme det hele.

 

Torsdag 26. juli 2018

I dag gikk turen langs Moveien til Haukerød og fra Haukerød langs Raveien til Hunsrød, et sted jeg ikke har besøkt tidligere. Hunsrødveien førte meg ned til stedet der de lager Hurricane boblebad, og da så det ut som om det var stopp, men bak bygget fant jeg en sti som førte inn i skogen, så jeg valgte å prøve den. Etter en stund kom jeg fram til Lingelemveien som førte meg fram til Mosserød. Turen ble på bare 9,8 kilometer.

 

Lørdag 28. juli 2018

Fredag ble det ingen tur, fordi vi var i selskap kvelden før, et svært hyggelig selskap for øvrig, men i dag la jeg kursen for stranda Skjellvika der jeg ikke har vært på mange år og da bare med bil. Det er faktisk helt annerledes å bruke beina. Det er da jeg legger merke til små detaljer som ikke er lik det jeg så dagen før.

I dag gikk jeg Gjekstadveien bak Gjermundsen Auto til Skjellvika og hjemover den raskere veien gjennom Hafallbrekka til Kastet Industriområde og over Gokstadryggen ned til byen. Totalt 14,4 kilometer.

Temperaturmåleren viste tjuefire grader klokka seks da jeg gjorde meg klar, så det må ha vært tropenatt siste døgnet.

 

 

Torsdag 2. august 2018

Veien i dag gikk gjennom Badeparken og langs bryggene, deretter Kamfjordgata og ut Framnesveien og Langestrandveien til Vindal med retur langs Industriveien. Da jeg kom tilbake til Kilen fikk jeg behov for litt bakketrening, så jeg valgte igjen Brydedamveien og deretter Dølabakken. Det ble totalt 13,4 kilometer, en distanse jeg var fornøyd med.

Som tidligere sjømann tiltrekkes jeg av sjø og større båter som for eksempel Strømstadfergene. Derfor har jeg ofte lagt veien rundt bryggene og spesielt når fergene beveger seg. Dog er det sånn at brannen om bord i Thorshøvdi ga meg en støkk. Derfor er det hyggeligere å stå på land og se på båtene derfra.

Siden vi er inne på fergene, forstår jeg svært lite av hva de tenker på, toppsjefene i Jotun og Fjordline, når de vil føre fergetrafikken langs Vindalveien til stor sjenanse for dem som bor og ferdes langs denne. I dag la jeg merke til veiskiltet som viser vei fra Industriveien til Vesterøya Idrettspark, noe som betyr at unger myldrer til og fra idrettsanlegget. Det er i dette miljøet de to ovennevnte lederne vil føre en fergetrafikk som kommunen vår vil ha lite nytte av.

 

Fredag 3. august 2018

I dag, da jeg våknet, visste jeg egentlig ikke i hvilken retning jeg skulle gå, men så tenkte jeg at det ville være fint å gå gjennom Hjertås fra Ringveien og inn i skogen fra Drakeåsveien. Jeg hadde gått gjennom denne skogen tidligere, men da motsatt vei.

Å gå i skogen er jo helt annerledes og mye fredeligere enn å gjøre det samme langs veier der bilistene er i flertall, men etter en halv times tid var jeg gjennom og møtte igjen biltrafikk langs Lingelemveien. På den andre siden av veien la jeg merke til en ryddet ganske bred skogsgate, og denne fulgte jeg til jeg kom ut i Bottenveien, så returen gikk opp til Raveien og langs denne til Haukerød og hjem.

Det ble ikke lange turen, men distansen ble allikevel 10,8 kilometer, så jeg var godt fornøyd med dagens innsats.

Bilder følger om en stund.

 

Mandag 6. august 2018

I dag hadde jeg store ambisjoner om å komme meg fram til Herreportveien og derfra til Mefjordveien og hjem til Mo Terrasse i løpet av to og en halv time, men ambisjonene var nok større enn evnene. Det ble Framnesveien fram til Vesterøya skole og Vesterøyveien tilbake. Distansen ble tretten kilometer etter GPS’en å dømme. Lørdag og søndag tok jeg fri.

 

Tirsdag 7. august 2018

Passeringspunkter: Ringveien, Drakeåsveien, Hjertåsskogen, Hjertåstoppen, Bygdeborgen på vei til Unneberg, utsikten fra Bygdeborgen, et møte der jeg skvatt, Unneberg skole.

I dag hadde jeg planlagt Hjertåstoppen som mål, men så skjer det som ofte skjer, at jeg oppdager andre steder som jeg også vil se, så turen ble ganske mye lenger enn den planlagte. Altså dro jeg som vanlig hjemmefra klokka seks og først tre timer seinere var jeg hjemme igjen.

Turen gikk altså til Mosserød og langs Ringveien til Drakeåsveien ved Breidablikk ungdomsskole, og det var denne veien jeg brukte til jeg kom inn i skogen der tømmerveien er bred og komfortabel å gå. Da jeg hadde kommet nesten gjennom hele skogen, fant jeg veiviseren til Hjertåstoppen, en sti der jeg trengte hele kroppen for å komme til topps, men det gikk greit og utsikten var det ikke noe å klage på.

Da jeg vel var nede igjen, jeg brukte den veien som Turistforeningen har merket som rundløype, fant jeg et nytt skilt med veianvisning til Unneberg og en bygdeborg. Morsomt, tenkte jeg, den veien vil jeg gå og bygdeborgen vil jeg se, og utsikten fra den siste var verdt avstikkeren.

Veien gjennom skogen videre til Unneberg var grei, men i over to timer hadde jeg hørt bare fuglelåter og min egen pust, så da en jogger plutselig kom pesende opp bak ryggen min, skvatt jeg himmelhøyt, men da pusten kom tilbake fikk vi utvekslet et «hei» før joggeren fór videre. Neste passeringspunkt var Unneberg skole og derfra gikk veien raskt ut til Råstadveien og hjemover.

Bildene forteller kanskje litt mer.

 

Onsdag 8. august 2018

Passeringspunktene: Frydenlund, Bugårdsparken, Skiringssalsveien, Brønnumveien, Brønnumåsen, forbi Sørbyåsen, Haneholmveien, Soleveien, Lystadsvingen, Hystadveien der regnet kom, Nedre Movei og hjem.

I dag hadde jeg egentlig tenkt å ta fri siden vi i går kveld så ferdig «Imperiets Siste Dager» som tidligere har gått på NRK TV. Klokka var nesten ett da vi slo av tv’en, og da bestemte jeg meg for at noen tur i dag var uaktuelt. Noe søvn bør vi ha selv om vi ikke jobber lenger.

Filmserien dreier seg om en gruppe militærpoliti og deres sikring av kolonien Aden i 1965. To år seinere i 1967 måtte britene forlate kolonien.

Jeg var i Lille-Aden dette året da jeg sto om bord i MT Thorsholm. Vi skulle losse drivstoff til helikoptrene som hang over byen for å sikre britenes tilbaketrekking som skjedde samme år.

Men tilbake til dagens tur som ble en realitet da jeg våknet klokka seks og ikke fikk sove mer. Oftest har jeg en plan for hvor jeg skal gå, gjerne fra dagen før, men ikke i dag, så jeg valgte å trekke kursen mot Bugårdsparken, og fra Bugårdsparken over til Sputnikveien og derfra ut til Skiringssalsveien, en vei som er ganske kjedelig, så da jeg så skiltet med navnet Brønnumveien, valgte jeg å følge denne og fikk til en liten avstikker opp på Brønnumåsen før jeg fortsatte der på ikke Sandefjords mest trafikkerte vei. Der møtte jeg også på venner og fikk en hyggelig morgenprat før jeg fortsatte videre ut til Haneholmveien, Soleveien og Lystadsvingen og ned på Hystadveien der jeg møtte regnværet, så da jeg kom hjem var jeg ganske våt, noe som det er lang tid siden jeg har følt på kroppen.

 

Torsdag 9. august 2018

 

 

Passeringspunktene:

Ringveien, Pindsle, Krokenveien, Egg-Mathisen på Furustad, Jåberg, Moa, Marum, Haneholmveien, Virik, Mo Terrasse.

I dag satte jeg opp Marumskogen som mål. Jeg har gått gjennom denne skogen et par ganger tidligere og mente at dette bare var som et skogholt å regne, men sånn ble det ikke i dag, for da det ble kjedelig å følge skilt og brede skogveier, valgte jeg en umerket sti, og når stien etter hvert gikk over til tett skog uten sti, så sto jeg der uten å vite hvor jeg skulle gå. Sola ble min redning, og det var den som førte meg tilbake til sivilisasjonen, og her får dere bildene.

 

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Natholmen, Knattholmen, utenforskap, manglende jordvarme eller brudd på avtale av Inter Eiendom og til slutt en søndagsrunde rundt byen.

 

Søndag 8. juli 2018

 

Natholmen og Knattholmen Leirsted.

I dag, fredag 6.juli, kom jeg meg endelig til Natholmen og Knattholmen Leirsted. Atten komma sju kilometer på 3 timer og 20 minutter. Jeg kjente det i beina når jeg kom hjem, men idyllen var som noen fortalte på forhånd. Det som var litt merkelig var at alt var dødt der ute. Ikke et menneske, bare biler, hus, hytter, telt, planter, blomster og fuglelåter. Klokka var ikke mer enn halv sju, så de fleste lå vel og sov da jeg gikk rundt der ute og så meg om. (fredag 6. juli 2018).

 

Bilder fra Sandefjord.

Hvis det er noen som venter på bilder fra Sandefjord i dag, så må jeg fortelle at det blir en ukes tid til neste gang. Mandag reiser vi til Stockholm, og kanskje kommer det noen bilder derfra? Hvem vet? Men vi er tilbake fredag i neste uke, og da må jeg finne noe annet å utforske i kommunen vår.

I går

solgte jeg for øvrig vår atten år gamle Toyota Yaris varebil til et Oslo-firma, og der får den sikkert noen flere år på hjulene sine før den endelig må takke for seg. Det var litt rart å se den nye eieren fare av gårde med «vår bil», men sånn er det. Alt har sin slutt.

I nyhetene

hører vi til stadighet om ungdommene som foreløpig er fanget i en underjordisk hule, men hele verden følger med og håper og tror at dette til slutt skal ende godt. Innsatsen er det i hvert fall ingen som kan kritisere.

Her hjemme

snakkes det om unger som lever i et slags utenforskap. Utenforskapet handler om at de ikke får oppleve de fleste andre unger får oppleve, en eller annen ferieopplevelse, og når skolene starter blir det helt sikkert pratet om det de gjorde i sommerferien, for noen. Da oppleves utenforskapet ganske sterkt.

Jeg er i en aldersgruppe der ferieopplevelsene dreide seg om det å finne en sommerjobb for å få penger til klær og annet som skulle gjøres etter skolestart, men vi fikk gjerne en uke fri fra sommerarbeidsgiveren, så vi ungdommene kunne ta en sykkeltur som for meg gikk til telttur i Helgeroa sammen med kamerater. Men slik er det ikke nå. Sommerjobbene er få og fritiden er lang, altfor lang for mange.

Så tenker jeg at i et sivilisert land burde alle unger ha muligheter til positive opplevelser i den lange sommerferien. Ellers er det vel ingen vits i at skolen stenger dem ute i nesten to måneder.

(lørdag 7. juli 2018).

 

Hvor ble jordvarmen av hos dere i Mo Terrasse?

Hvordan går det hos dere i Mo Terrasse 16 og 18 er det mange som spør.

«Hva med det», spør jeg.

«Det med jordvarmen», svarer den som spør.

«Ikke enkelt», svarer jeg. «Inter Eiendom i Larvik lovet jordvarme, leverte luft til vann og forsøkte å skjule det hele. I dag er det advokatene som skriver til hverandre, men jeg har sendt saken videre til TV2 HJELPER DEG i håp om at de kan hjelpe. Avisene har skrevet om det, men Inter Eiendom som utbyggeren heter, bare trenerer det hele».

«Men det er vel ikke bare den saken», spør den andre. «Jeg har gått forbi dere mange ganger og ser at hekken langs Modalveien ser helt forferdelig ut».

«Ja», svarer jeg, «det er en helt annen sak. En dag i fjor høst kom det en drøss med Thuja-planter som ble lagt på plenen. Noen dager senere kom det et par karer som gravde ei grunn grøft og plantet de relativt tørre plantene i den tørre grøfta. I vår døde den ene planten etter den andre, men Inter Eiendom bare skyver fra seg ansvaret. Oppskriften på planting av Thuja-planter, som alle kan finne på internett, er ei dyp grøft som gjødsles og vannes før plantene plantes og helst på våren eller tidlig på sommeren. Ikke på høsten som den hos oss. Altså ble alle trinn i oppskriften brutt».

«Hva slags firma er egentlig dette Inter Eiendom», spør den andre.

«Det har jeg ikke lyst til å svare på», sier jeg og hilser på gjensyn.

(lørdag 7. juli 2018)

 

En god søndagsrunde.

I dag, søndag 8. juli 2018, skulle jeg egentlig bare slappe av, men så våknet jeg halv åtte og da så jeg muligheten for en times rask runde som gikk ned til brygga ved Park Hotel og derfra langs bryggene til Grans Bryggeri, opp Brydedamveien og ned på den andre siden til Gokstadveien, opp Dølabakken og gjennom Neptunsvei på Mosserød der vi bodde for mange år siden og Modalveien hjem. Jeg tenkte jeg skulle finne Brydedammen, men den gang ei. Her trenger jeg visst lokal guiding. Totalt 7,9 kilometer på en time og tjue minutter.

Publisert i Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Langeby badestrand, hundeeiere, Engøy, Natholmen og felles utfordringer.

 

Torsdag 5. juli 2018

 

Langeby badestrand.

I går ble det ingen gåtur siden gnagsåret under stortåballen ikke var helbredet selv om jeg hadde beskyttet det med plaster fra Compeed. Derfor ble det som erstatning en lenger tur i dag.

Jeg tenkte at jeg kunne sette Vøra badestrand som mål, men da jeg hadde kommet til Langeby badestrand, fortalte klokka mi at hvis jeg skulle spise frokost med Inger Johanne, måtte jeg returnere. Kort fortalt gikk jeg Vesterøyveien utover og Framnesveien tilbake, totalt atten kilometer på tre timer og tjuefire minutter. Noen avbrekk ble det, blant annet noen til fotografering og ett toalettbesøk.

Selv om det er stille sånn på lørdag morgen, er det alltid noe som fanger blikket mitt og dermed havner i mobiltelefonens fotoalbum.

Det jeg liker minst på disse turene er syklister som tråkker det de kan og farer forbi meg som en vind uten å varsle, men i dag var det en som hadde sykkelbjelle og som brukte den. Det er faktisk første gang under disse morgenturene at jeg har opplevd at syklister også kan ta hensyn ved å signalisere at de kommer.

 

Hundeeiere.

Det er sjelden noe galt med hunden. Det er hundeeierne som ikke vet hvordan de skal dressere og behandle hunden. For noen dager siden angrep ei bikkje armen min, mens det eneste eieren sa, var «skjedde det noe», «hva gjorde’n?». Det burde være forbudt å ha hund uten å ha gjennomgått dressurkurs.

 

Engøy og Natholmen.

Mandag 2. juli satte jeg Engø som mål, et sted jeg aldri tidligere har besøkt. Inger Johanne har fortalt at hun var der ute når hun jobbet på Breili skole, og nå var det altså min tur. Jeg kom til krysset der jeg kunne velge mellom å ta til venstre mot Engøy eller til høyre mot Natholmen og valgte som planlagt Engøy selv om jeg heller ikke hadde vært på Natholmen tidligere. Natholmen får vente til en annen dag, tenkte jeg, og i dag onsdag 4. juli tok jeg denne turen, men dessverre, jeg nådde ikke målet, fordi jeg da ikke ville rekke frokosten med Inger Johanne, dagens beste måltid, så dette målet må jeg ta en annen dag.

 

Felles utfordringer.

Norge har en stolt tradisjon for å bidra i arbeidet med å løse felles utfordringer i Europa, leser jeg i dagens Aftenposten, men Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen er ikke enig. (torsdag 5. juli 2018). Betyr dette at de mener at alle får greie seg som best de kan?

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fartsgebyr, Strandholmen, Vesterøy skole og Fjordlineterminal.

 

Torsdag 28. juni 2018

 

 Fartsgebyrer.

Noen klager over størrelsen på norske avgifter når vi kjører for fort og blir tatt i kontroll. Hvorfor klage, tenker jeg, når det er brudd på norske lover som fører til at vi må betale disse gebyrene, for det er vel gebyr det heter, når det offentlige vil straffe oss uten å bruke domstolene.

Det er noen som alltid synes at det er ok å kjøre raskere enn det skiltene sier er lovlig fart. Dette merker vi alle når vi er ute i trafikken med bil. Uansett hvor raskt vi kjører, så er det alltid noen som vil kjøre raskere.

Jeg synes det burde være mange flere kontroller enn det vi har i dag. Pengene som fartssynderne betaler, går da rett inn i statskassa til nytte for oss alle, og det er jo bra. Selvfølgelig har jeg også blitt tatt et par ganger, men etter å ha vært sur en stund, glemmer jeg hele saken, men jeg har etter hvert blitt mer og mer påpasselig med å ligge innenfor grenseverdiene.

Han som irriterte seg over at han måtte betale så mye, mente at staten gjør dette fordi den bryr seg så lite om oss. Jeg vil heller si det motsatte. Staten bryr seg så mye om oss at den vil forhindre oss fra å ødelegge oss eller andre trafikanter. (lørdag 23. juni 2018). Hentet fra vestfoldingen.com.

 

Strandholmen.

Forrige gang jeg gikk Djupsundveien helt til den stoppet, la jeg merke til at det gikk en vei fra Djupsundveien skiltet med Strandholmen. Jeg har spurt flere uten å få svar, så i da la jeg kursen dit langs Ringveien. Det var en blanding av grusvei og asfaltvei som viste seg å være en blindvei. To eller tre hytter langs veien og deretter var det slutt ved den siste hytta. Det så ut som om det gikk ei trapp ned til sjøen, men den var ganske overbevokst av busker, så jeg droppet den. (mandag 25. juni 2018).

 

Vesterøya skole.

I dag, torsdag 28. juni, gikk turen til Vesterøya skole langs Vesterøyveien og tilbake via Veløyveien og Framnesveien. Totalt 15,7 kilometer. Egentlig var planen å gå tur-retur Vøra badestrand, men gnagsår fra en tur i sandaler i går ettermiddag, sa meg at det var lurt å returnere da jeg nådd Vesterøya skole. Men heter denne skolen Vesterøya skole eller Vesterøy skole?

 

Fjordlineterminal på Vindal.

I går gikk jeg Industriveien fra Jotun på Vindal, den veien som er planlagt, etter det jeg forstår, å brukes til transport av biler til og fra fergene, for det blir jo snart to Fjordline-ferger med fire avganger i døgnet. Jeg må si at jeg ikke forstår hva Jotun og Fjordline tenker på.

Langs veien ligger det klynger av private hus der det bor mennesker som skal bo og leve også etter at Fjordline har etablert seg der ute.

Forresten hva bidrar Fjordline med, når vi tenker på lokalmiljøet? Kanskje også Colorline velger å ta i mot tilbudet til Fjordline, tilbudet om å bruke den planlagte terminalen? Kanskje de også velger å skifte ut den norske besetningen med utenlandsk besetning? Da får vi en kjempebelastning for menneskene der ute, uten å få noe særlig tilbake. Nei, la terminalen ligge der den ligger, så lenge innbyggerne aksepterer det.

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar