Vår andre dag i Stockholm.
Tirsdag 10. juli 2018, vår andre dag i Stockholm, en solrik og varm dag som vi brukte i Djurgården etter å ha fått litt veiledning om kjøp av kort for å kunne bruke kollektive transportmidler, et såkalt SL-kort. Målet var Vasa-museet som Inger Johanne hadde kjøpt billett til, inkludert omvisningsassistanse, men da vi kom dit, fikk hun epost om at bestillingen var annullert på grunn av sykdom og at vi kunne få ny billett for i morgen, hvilket vi aksepterte. Dermed valgt vi å tråle Djurgården for å se hva denne bydelen kunne tilby.
Veien vår ble til mens vi gikk, og stanset første gang ved Waldemars Udde før vi satte kursen mot Rosendal Slott, men før vi nådde dit, stoppet vi og spiste en deilig lunsj på Rosendals Trãgård. Deretter fortsatte vi til Slottet og derfra langs vannet til broen som førte oss over til Õstermalm der vi gikk og kikket etter mulige åpne sightseeingbåter, noe vi ikke fant, så det blir nok å sitte innendørs i en lukket båt bak glass og tak. Så som en avslutning av en fin dag, slappet vi av med en øl på et sted langs bryggene før vi la kursen hjemover.
Stockholm har for øvrig vært svært flinke til å ta vare på sine strandsoner eller bryggesoner. Mens vi i Norge har latt private overta mesteparten av disse sonene, er disse sikret offentligheten her i Stockholm.
I morgen tar vi bussen til Vasamuseet på ettermiddagen da vi har fått omvisningsbillett, og hva vi gjør i kveld, vet jeg foreløpig ikke. Ikke Inger Johanne heller, for hun ligger nå og hviler seg etter dagens aktiviteter.
(tirsdag 10. juli 2018)
Vår tredje dag i Stockholm.
Onsdag 11. juli 2018, vår tredje dag i Stockholm er snart over. Målene i dag var Vasaskipet og til sist Gamla Stan.
Da vi kom fram til museet spiste vi årets andre softice og bega oss deretter til museet der vi mente at vi hadde avtale om å møte vår guide et eller annet sted, slik vi forsto det etter den siste meldingen Inger Johanne mottok, men hvilket sted vi skulle møte guiden, ja se det hadde vi ikke fått beskjed om, så vi tok kontakt med en funksjonær som ikke kjente til vår sak i det hele tatt. Til slutt ble vi tilbudt en kinovisning på tjue minutter og deretter vente ved et skilt der en gruppe med forskjellige nasjonaliteter skulle møtes, slik at vi ville få en halv times guiding.
Filmen viste hele historien om funnet og hevingen av Vasaskipet, og da vi kom ut fra kinosalen fikk Inger Johanne en oppringing fra en guide som hadde gått rundt utenfor museet med navnet vårt på en plakat og lett etter oss. Dette viste seg å være den guiden Inger Johanne hadde bestilt fra begynnelsen, så det hele endte godt med en svært innholdsrik privat visning for bare oss to i nesten to timer.
«Nå er hodet mitt fullt», sa Inger Johanne da vi sa farvel til guiden og tok båt over til Gamla Stan, kikket raskt på det store kongelige slott før vi satte kursen mot Stortorget utenfor Nobelmuséet der vi fant et utendørs restaurantbord hvor vi nøt laks for Inger Johanne og piggvar for meg. Til slutt tok vi oss en sving rundt i Gamla Stan før vi returnerte til leiligheten med buss, og nå sitter vi og ser semifinalen mellom England og Kroatia.
Torsdag 12. juli 2018, vår fjerde og siste dag i Stockholm hos Lina og Jonas. Vi fikk dessverre ikke treffe dem denne gangen, men mulighetene kommer sikkert seinere, og da er det vi som gjerne vil invitere dem til Sandefjord, hvalfangstens by.
Jonas kom med mange anbefalinger for den siste dagen, og vi valgte å følge den om båttur ut i skjærgården. Ikke så langt som til Sandhamn, men turen ut til Fjãderholmerna var ikke så verst den heller, selv om øya ikke var så stor, så var i alle fall mattilbudet veldig stort. Dessuten ble den svært rimelig siden vi ikke forsto hvor vi skulle betale, og da vi spurte, fikk vi beskjed om bare å glemme det hele.
Torsdag 26. juli 2018
I dag gikk turen langs Moveien til Haukerød og fra Haukerød langs Raveien til Hunsrød, et sted jeg ikke har besøkt tidligere. Hunsrødveien førte meg ned til stedet der de lager Hurricane boblebad, og da så det ut som om det var stopp, men bak bygget fant jeg en sti som førte inn i skogen, så jeg valgte å prøve den. Etter en stund kom jeg fram til Lingelemveien som førte meg fram til Mosserød. Turen ble på bare 9,8 kilometer.
Lørdag 28. juli 2018
Fredag ble det ingen tur, fordi vi var i selskap kvelden før, et svært hyggelig selskap for øvrig, men i dag la jeg kursen for stranda Skjellvika der jeg ikke har vært på mange år og da bare med bil. Det er faktisk helt annerledes å bruke beina. Det er da jeg legger merke til små detaljer som ikke er lik det jeg så dagen før.
I dag gikk jeg Gjekstadveien bak Gjermundsen Auto til Skjellvika og hjemover den raskere veien gjennom Hafallbrekka til Kastet Industriområde og over Gokstadryggen ned til byen. Totalt 14,4 kilometer.
Temperaturmåleren viste tjuefire grader klokka seks da jeg gjorde meg klar, så det må ha vært tropenatt siste døgnet.
Torsdag 2. august 2018
Veien i dag gikk gjennom Badeparken og langs bryggene, deretter Kamfjordgata og ut Framnesveien og Langestrandveien til Vindal med retur langs Industriveien. Da jeg kom tilbake til Kilen fikk jeg behov for litt bakketrening, så jeg valgte igjen Brydedamveien og deretter Dølabakken. Det ble totalt 13,4 kilometer, en distanse jeg var fornøyd med.
Som tidligere sjømann tiltrekkes jeg av sjø og større båter som for eksempel Strømstadfergene. Derfor har jeg ofte lagt veien rundt bryggene og spesielt når fergene beveger seg. Dog er det sånn at brannen om bord i Thorshøvdi ga meg en støkk. Derfor er det hyggeligere å stå på land og se på båtene derfra.
Siden vi er inne på fergene, forstår jeg svært lite av hva de tenker på, toppsjefene i Jotun og Fjordline, når de vil føre fergetrafikken langs Vindalveien til stor sjenanse for dem som bor og ferdes langs denne. I dag la jeg merke til veiskiltet som viser vei fra Industriveien til Vesterøya Idrettspark, noe som betyr at unger myldrer til og fra idrettsanlegget. Det er i dette miljøet de to ovennevnte lederne vil føre en fergetrafikk som kommunen vår vil ha lite nytte av.
Fredag 3. august 2018
I dag, da jeg våknet, visste jeg egentlig ikke i hvilken retning jeg skulle gå, men så tenkte jeg at det ville være fint å gå gjennom Hjertås fra Ringveien og inn i skogen fra Drakeåsveien. Jeg hadde gått gjennom denne skogen tidligere, men da motsatt vei.
Å gå i skogen er jo helt annerledes og mye fredeligere enn å gjøre det samme langs veier der bilistene er i flertall, men etter en halv times tid var jeg gjennom og møtte igjen biltrafikk langs Lingelemveien. På den andre siden av veien la jeg merke til en ryddet ganske bred skogsgate, og denne fulgte jeg til jeg kom ut i Bottenveien, så returen gikk opp til Raveien og langs denne til Haukerød og hjem.
Det ble ikke lange turen, men distansen ble allikevel 10,8 kilometer, så jeg var godt fornøyd med dagens innsats.
Bilder følger om en stund.
Mandag 6. august 2018
I dag hadde jeg store ambisjoner om å komme meg fram til Herreportveien og derfra til Mefjordveien og hjem til Mo Terrasse i løpet av to og en halv time, men ambisjonene var nok større enn evnene. Det ble Framnesveien fram til Vesterøya skole og Vesterøyveien tilbake. Distansen ble tretten kilometer etter GPS’en å dømme. Lørdag og søndag tok jeg fri.
Tirsdag 7. august 2018
Passeringspunkter: Ringveien, Drakeåsveien, Hjertåsskogen, Hjertåstoppen, Bygdeborgen på vei til Unneberg, utsikten fra Bygdeborgen, et møte der jeg skvatt, Unneberg skole.
I dag hadde jeg planlagt Hjertåstoppen som mål, men så skjer det som ofte skjer, at jeg oppdager andre steder som jeg også vil se, så turen ble ganske mye lenger enn den planlagte. Altså dro jeg som vanlig hjemmefra klokka seks og først tre timer seinere var jeg hjemme igjen.
Turen gikk altså til Mosserød og langs Ringveien til Drakeåsveien ved Breidablikk ungdomsskole, og det var denne veien jeg brukte til jeg kom inn i skogen der tømmerveien er bred og komfortabel å gå. Da jeg hadde kommet nesten gjennom hele skogen, fant jeg veiviseren til Hjertåstoppen, en sti der jeg trengte hele kroppen for å komme til topps, men det gikk greit og utsikten var det ikke noe å klage på.
Da jeg vel var nede igjen, jeg brukte den veien som Turistforeningen har merket som rundløype, fant jeg et nytt skilt med veianvisning til Unneberg og en bygdeborg. Morsomt, tenkte jeg, den veien vil jeg gå og bygdeborgen vil jeg se, og utsikten fra den siste var verdt avstikkeren.
Veien gjennom skogen videre til Unneberg var grei, men i over to timer hadde jeg hørt bare fuglelåter og min egen pust, så da en jogger plutselig kom pesende opp bak ryggen min, skvatt jeg himmelhøyt, men da pusten kom tilbake fikk vi utvekslet et «hei» før joggeren fór videre. Neste passeringspunkt var Unneberg skole og derfra gikk veien raskt ut til Råstadveien og hjemover.
Bildene forteller kanskje litt mer.
Onsdag 8. august 2018
Passeringspunktene: Frydenlund, Bugårdsparken, Skiringssalsveien, Brønnumveien, Brønnumåsen, forbi Sørbyåsen, Haneholmveien, Soleveien, Lystadsvingen, Hystadveien der regnet kom, Nedre Movei og hjem.
I dag hadde jeg egentlig tenkt å ta fri siden vi i går kveld så ferdig «Imperiets Siste Dager» som tidligere har gått på NRK TV. Klokka var nesten ett da vi slo av tv’en, og da bestemte jeg meg for at noen tur i dag var uaktuelt. Noe søvn bør vi ha selv om vi ikke jobber lenger.
Filmserien dreier seg om en gruppe militærpoliti og deres sikring av kolonien Aden i 1965. To år seinere i 1967 måtte britene forlate kolonien.
Jeg var i Lille-Aden dette året da jeg sto om bord i MT Thorsholm. Vi skulle losse drivstoff til helikoptrene som hang over byen for å sikre britenes tilbaketrekking som skjedde samme år.
Men tilbake til dagens tur som ble en realitet da jeg våknet klokka seks og ikke fikk sove mer. Oftest har jeg en plan for hvor jeg skal gå, gjerne fra dagen før, men ikke i dag, så jeg valgte å trekke kursen mot Bugårdsparken, og fra Bugårdsparken over til Sputnikveien og derfra ut til Skiringssalsveien, en vei som er ganske kjedelig, så da jeg så skiltet med navnet Brønnumveien, valgte jeg å følge denne og fikk til en liten avstikker opp på Brønnumåsen før jeg fortsatte der på ikke Sandefjords mest trafikkerte vei. Der møtte jeg også på venner og fikk en hyggelig morgenprat før jeg fortsatte videre ut til Haneholmveien, Soleveien og Lystadsvingen og ned på Hystadveien der jeg møtte regnværet, så da jeg kom hjem var jeg ganske våt, noe som det er lang tid siden jeg har følt på kroppen.
Torsdag 9. august 2018
Passeringspunktene:
Ringveien, Pindsle, Krokenveien, Egg-Mathisen på Furustad, Jåberg, Moa, Marum, Haneholmveien, Virik, Mo Terrasse.
I dag satte jeg opp Marumskogen som mål. Jeg har gått gjennom denne skogen et par ganger tidligere og mente at dette bare var som et skogholt å regne, men sånn ble det ikke i dag, for da det ble kjedelig å følge skilt og brede skogveier, valgte jeg en umerket sti, og når stien etter hvert gikk over til tett skog uten sti, så sto jeg der uten å vite hvor jeg skulle gå. Sola ble min redning, og det var den som førte meg tilbake til sivilisasjonen, og her får dere bildene.
