Vår opplevelsesuke i Istanbul – innlegg 5.

Frokostrommet

Onsdag, 12. oktober 2011

Vi våkner til mobiltelefonens vekkerur. Det er vår andre dag i Istanbul.

–          ”Skal du i dusjen først? Klokka er åtte og frokosten er slutt klokka ti.”

Inger Johanne glipper med det ene øyet, og snart etter kommer det andre også. Når hun først våkner går resten raskt. En rask kikk ut av vinduet gjør at håpet om varmere vær og sol raskt blir forkastet. Det er grått, og presenningen som dekker ombyggingsprosjektet på den andre siden av gaten blafrer i vinden.

–          ”Får vi bruk for badetøyet i dag, tror du?

Hun forsvinner inn på badet uten å svare. Vi snakket med mannen i resepsjonen i går. Han fortalte at på denne tiden av året er det normalt badesesong for de fastboende. Klimaendringer? På Kanariøyene i fjor klaget de over værforandringene. I Krakow i mai hadde vi deilig vær, og ingen klaget selv om også været der var annerledes enn det brukte å være, etter det de fortalte. Sommeren hjemme i år var ikke det beste, men det er vi jo vant med. Det var bare da vi var barn at somrene var solrike og varme, og vintrene var snørike og skøyte- og skivennlige. Kanskje det har med hukommelsen vår å gjøre. Vi søker ubevisst etter de beste minnene.

–          ”Det er din tur!”

Inger Johanne har visst ropt flere ganger, men når jeg ligger slik og fabulerer, mimrer, fantaserer og tenker, er det ikke lett å trenge gjennom. Slik var det i barneskolen også. Jeg gruet meg alltid til dagen etter foreldremøtene.

–          ”Terje er grei nok han, bare han hadde vært mer til stede”.

Lærerne hadde nok rett. Jeg satt ved vinduet, i hvert fall i noen uker, og da var drømmestedet et eller annet sted der ute.

–          ”Er det grønt der du er nå?”

Denne setningen har jeg visst hørt mange ganger.

–          ”Terje, det er ledig i dusjen!”

Tenketiden er over. Inger Johannes stemme er mer markert nå, så jeg rasker på. Dusjen er raskt gjennomført, det samme med resten av toaletteringen, og klokken ni, en time før frokoststopp er vi ute på gaten, på vei over til hotellet der frokosten serveres. Vi kjenner at det er noe kjøligere enn dagen før, men hva gjør det når alle smiler, også Slobodan Dan Paich som stopper ved bordet vårt. Han graver etter noe nede i jakkelomma og opp kommer hånden med det tegneverktøyet som han lovet bort dagen før.

–          ”You shouldn’t”.

Inger Johanne protesterer, men Slobodan løfter hånden avvergende med sitt forsiktige smil:

–          ”I promised!”

Vi tilbyr ham å sitte sammen med oss, men han sier at han gjerne vil sitte og tegne mens han spiser.

Under frokosten blir vi enige om at dagen skal anvendes til sightseeing i to etasjes buss, en såkalt hop-on-hop-off-buss. Det fine med denne typen busser som vi har brukt mange steder, er at vi kan hoppe av der vi finner noe interessant og hoppe på neste buss når den stopper på de faste holdeplassene.

–          ”Da er det mye lettere å få oversikten over byen”, sier Inger Johanne, og jeg sier meg enig.

Etter frokosten følger ny toalettering, tannpuss, klargjøring av niste, noe som er nødvendig siden Inger Johanne har fått diabetes og påmontering av ryggsekk og veske. Deretter nedstigning til grunnetasjen, levering av romnøkler og utstigning til gateplan.

Det tar noen minutter før vi får orientert oss. Jeg ser oppover gaten mot muren rundt Suleyman-moskéen. Når vi går opp til den høye muren og dreier mot høyre og fortsetter oppover, kommer vi til Den Blå Moské, og derfra er det ”raka vegen” til Hagia Sophia der turistbussene er oppstilt og starter.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.       

Istanbul - Nabotakene sett fra frokostrommet

Selv om de fleste bygningene i Istanbul er av mur, så finnes det også trebygninger.

Istanbul - Muren som skjermer Suleyman-moskéen

Istanbul - Den Blå Moské slik vi ser den hver dag vi skal opp i byen

Istanbul - Så diger er Den Blå Moské fra inngangssiden

Istanbul - Hagia Sophia er ikke særlig mindre imponerende

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Istanbul oktober 2011, Reisebrev og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s