Iskremkunstneren

Tirsdag, 11. oktober 2011

En time senere er første dags lunsj over, og vi er på vandring igjen. Ute på gaten stanser vi ved en av de uniformerte iskremkunstnerne som får kundene til å komme med forbausede utrop når de blir stående igjen med bare kjeks uten iskrem eller ingen iskrem i det hele tatt. Kunstnerne står med sine lange stenger med øse på enden. Med dette verktøyet presser de iskremen ned i kjøleboksene, og de etterfølgende kunststykkene får folk til å stoppe opp for å bli underholdt. De som kjøper is blir medspillere underholdningen, mens tilskuerne får gratis underholdning.

Vi smiler og nikker anerkjennende til iskremselgeren før vi fortsetter mot Sultan Ahmed Moskéen eller Den Blå Moské som vi kjenner den bedre som. Utenfra er det et imponerende byggverk, og enda mer når vi kommer innenfor murene. Da får vi bedre utsyn til alle kuplene og bønnetårnene. Jeg har lest at moskéen ble bygget i det femtende århundre, har seks bønnetårn og førtitre kupler og rommer titusen bedende. Jeg må si at jeg blir imponert av alle kuplene, sett både utenfra og innenfra, men den utsmykningen vi kjenner fra kirkene i Syd-Europa er helt fraværende. Det eneste måtte være flisene som har gitt moskéen navnet sitt, Den Blå Moské, og alle lysåpningene.

Tre kvarter senere er vi ute og etter ytterligere et kvarter står vi utenfor Hagia Sophia og blir snart kontaktet av en mann som tilbyr oss personlig guiding. Etter en liten prat sier vi ja takk og blir ført bort til en sporty utseende dame som fører oss raskt gjennom folkemylderet og inn i museet som ble bygget som kirke i det fjerde århundre, omgjort til moské i det tretten århundre og museum fra 1931.

Det er klart en fordel med personlig guiding, siden vi blir presentert for ting vi ellers ikke ville fått med oss, men ulempen er at i hvert fall jeg mister anledningen til å gjøre det jeg liker best, vandre rolig rundt, betrakte og tenke. Etter hvert forstår vi hvorfor alt går så raskt og effektivt, for det går ikke lang tid før vi er på rask marsj gjennom byen til et teppeshow. Vi tror vi skal på en fellesgreie sammen med andre, men det vi får er et sterkt salgsfremstøt i et av Istanbuls mest renommerte teppeforretninger. Vi blir de eneste tilskuere i et digert kjellerrom med hundrevis av tepper og flere showmedarbeidere som trekker frem det ene teppet etter det andre. Lederen av showet forteller at han er opprinnelig beduin og lever av og for tepper. Etter en god time har jeg fått nok og viser tegn til at jeg er fornøyd, forteller at vi er glad for showet, men at vi ikke har til hensikt å kjøpe noe teppe.

Vi er snart ute og avtaler med vår personlige guide at hun skal være med oss på båttur i Bosporusstredet dagen etter. Det hun sier til Inger Johanne, det som jeg ikke får med meg er at hun nesten anklager oss fordi hun mener at hun vil få problemer med å forklare overfor teppeselgeren hvorfor vi ikke kjøpte noe teppe.

Vi skiller lag, avtaler tid og sted for morgendagens guiding, og sier på gjensyn.

Resten av dagen, streifer vi rundt, spiser dagens store og siste måltid og gjør oss litt mer kjent i denne delen av byen.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.       

Den Blå Moské

Den Blå Moské med alle lysåpningene

Den Blå Moské med de blå flisene som har den navnet "Den Blå Moské"

Den Blå Moské med det store teppebelagte gulvarealet

Hagia Sophia - vår guide haster foran

Hagia Sophia som ble bygget som kirke og ombygd til moské mange hundre år senere

Hagia Sophia sett utenfra

Et gatebilde nær der vi bor i Istanbul