Morgentrim, jordvarme og visne thujaer.

 

Tirsdag, 12. juni 2018

 

Morgentrimmen.

I dag gikk turen til Furustad og inn i skogen som jeg tror mange kaller Marumskogen. Jeg har bodd i Sandefjord i over førti år, men har reist mye på grunn av jobb, og da er det ikke så enkelt å bli kjent. Når har jeg tatt tak i dette og kombinerer mosjon og det å bli kjent i kommunen som jeg bor i, så får vi se om mine astmatiske problemer blir bedre samtidig som jeg får mer oversikt over Sandefjord kommune. (Tirsdag 12. juni 2018).

 

Vi mangler enda den lovede jordvarmen.

Utbyggeren her på Mo Terrasse, sitter fortsatt på rumpa uten å gjøre det de er forpliktet til. Jeg har sjekket rundt og funnet at Inter Eiendom som utbyggerfirmaet heter, er like lite ordholden andre steder som her. Når det gjelder «jordvarmen» som de lovet både muntlig og skriftlig, står det hele «på stedet hvil».

De skrev altså i prospektene at det skulle bores i grunnet etter jordvarme og lokket med det samme for å få oss til å skrive under, men etter at vi flyttet inn, viste det seg, etter at vi maste, at de hadde valgt luft til vann, noe som var billigere for dem og vil koste mer for oss i vedlikehold i fremtiden. Dessuten gir det mindre varme i kuldeperioder enn energibrønner gjør. (Tirsdag 12. juni 2018).

 

Thujahekken vår visner og viser godt hva utbyggeren er i stand til.

Det siste problemet Inter Eiendom har skaffet oss, er Thuja-hekken rundt eiendommen. Sent på høsten i fjor kom det hekkplanter som ble liggende på plenen i noen dager. Til slutt ble disse plantene satt i jorda, i tørr grøft uten gjødsling, så etter vinteren begynte plantene å visne, den ene planten etter den andre. I dag er neste halvparten av hekkplantene døde, men ingen ting blir gjort.

Hva jeg mener om Inter Eiendom som utbyggerfirma kommer tydelig fram i en artikkel i Sandefjords Blad 27.april. Se https://www.sb.no/nyheter/bolig/mo-terrasse/da-inger-johanne-og-terje-flyttet-inn-i-den-nye-leiligheten-var-ikke-alt-som-i-prospektet/s/5-73-692282

Etter at denne artikkelen kom på trykk og ble hentet både til Østlands-Posten i Larvik og Tønsbergs Blad, har jeg fått informasjon om Inter Eiendoms prosjekter både i Larvik og her i Sandefjord, men av en eller annen grunn er det ingen som tar saken, da utenom Sandefjords Blad etter at jeg hadde mast på dem en god stund. Hva er det alle er redde for?

Hva kaller folk flest det når en leverandør lokker med en vare som byttes ut med en mindreverdig vare etter at fakturaen er betalt? Jeg vet hva jeg kaller det, men det er sånt som vi ikke sier høyt. Det vi i alle fall kan si høyt, er at vi føler oss lurt.

Publisert i Dagbok, Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Solfaktor, søvn, grensehandel, regn og syklister uten signalklokke.

 

Mandag 11. juni 2018

 

Solfaktor femten.

Jeg var innom et apotek i dag og la merke til at kremer merket solfaktor 15 ikke lenger finnes. Endelig godt at selgere lytter til forskerne som sier at nedre grense for solfaktor bør være tretti. (Torsdag 31. mai 2018).

 

Det er vanskelig å sove

i den varmen vi har nå i Sør-Norge, sier de på TV2 Nyhetskanalen. Jeg bruker å si at min kropp er tilpasset mye høyere temperatur enn det vi normalt har i Norge. Slik har det vært siden jeg gikk i shorts de to første årene som jeg var til sjøs. Så dermed konkluderer jeg med at jeg sover aller best når det er godt og varmt. (Fredag 1. juni 2018).

 

Grensehandelen truer.

Igjen leser jeg, denne gangen i Sandefjords Blad, at grensehandelen truer norske arbeidsplasser. Årsaken, menes det, er prisforskjellene mellom svenske og norsk butikker. Jeg skal ikke være helt uenig i at dette er en bit av årsaksforholdet, men for meg og mange med meg er det hyggeligere å handle i svenske butikker. Utvalget er mye bedre og mye mer spennende. Ta dere en tur over til Sverige, kjære drivere av norske dagligvarebutikker, og la dere rive med av denne trivselen i å fråtse i vareutvalg. (Fredag 1. juni 2018).

 

Så kom regnet,

men etter det jeg leser fra yr.no og storm.no, ser det ikke ut som om vi skal få nok til at det som vokser, får nok vann. Det ble heller ingen morgenvandring på meg i dag, jeg gidder ikke gå i regnet, men i morgen er jeg i gang igjen. (Mandag 11. juni 2018).

 

Syklister som har glemt å kjøpe signalklokke.

Noen ganger undrer jeg meg over om syklistene som bruker gang-  og sykkelstiene aldri bruker beina, for hvis de noen gang gjør det, må de ha erfart hvor ubehagelig det er for oss gående når de farer forbi uten å gi en antydning av signal om at «her kommer jeg». Et lite pling med ringeklokka er nok for å fortelle den gående at en tohjuling passerer. Dette heter «å ta hensyn til andre i trafikken». Med dette sender jeg en takk på forhånd til de syklistene som bruker signalklokka. (Mandag 11. juni 2018).

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Politikere, morgentrim, russiske oligarker og kampen om å være arbeidstagernes beste venn.

 

Onsdag 30. mai 2018

 

Politikernes «spill for galleriet».

I blant undrer jeg meg over politikernes «spill for galleriet» og tenker: «Hva hvis en politiker analyserte motpartens argumenter og fant ut at dette kan jeg jo støtte og fortalte dette til media. Ikke bare en gang, men hver gang de var enige?».

For dette er jo tilfelle. De støtter hverandres forslag ofte i stortinget, svært ofte, og på tvers av fløyene. Ville de da miste troverdighet hos oss velgere?

 

I dag tok jeg i bruk GPS’en

på mobiltelefonen for å se hvor langt jeg går på disse morgenturene. I dag var det 12 640 meter eller 12,6 kilometer. Jeg visste ikke at denne muligheten fantes, men nå kommer jeg til å bruke den. Kanskje hver morgen.

 

Russiske oligarker henter seg israelske pass.

I dag leste jeg i Aftenposten at russiske oligarker henter seg israelske pass for å omgå vestlige lands sanksjonsliste mot Russland. Med israelske pass er det fritt fram for å få adgang til land som de som russiske statsborgere egentlig ikke har adgang til. Nøkkelen er at de har jødiske forfedre og mye penger. Ja, ja, guden Mammon styrer, og Israel får vel litt igjen for passet, får vi håpe, for Israels skyld.

 

I Stortingets SpørretimAre i dag

tok statsministeren kraftig til motmæle mot sjøfolkenes talsmann i Arbeiderpartiet, leste jeg i nrk.no i dag. Hun nesten bannet, leste jeg, og avkrefter at hun taler rederienes sak når det gjelder omflagging slik at blant annet Colorline kan skifte ut sine norske besetninger med rimeligere utenlandske.

Med bakgrunn i dette gjør jeg mine tanker. Høyre har jo fra begynnelsen stått på arbeidsgivernes side, mens Arbeiderpartiet har stått på arbeidstagernes. Hvis det er riktig at Høyre også står på arbeidstagernes side, ja, da har arbeidsgiverne og kapitalen ingen politisk støtte lenger da. I tillegg forteller Fremskrittspartiet at det er de som står på arbeidstagernes side. Hvis alt dette er riktig, synes jeg virkelig synd på arbeidsgiverne. Da vurderer jeg om jeg burde støtte dem i stedet for Arbeiderpartiet. Jeg har lett for å føle med den svakeste part.

 

 

Publisert i Dagbok, Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Oppdagelsesreise, strøsand og matvarepriser.

 

Tirsdag 29. mai 2018

 

Sommeren er en fantastisk tid

og med den muligheten til å gå på oppdagelsesreise i sin egen by. Jeg har valgt å bruke morgensiden av døgnet, bestemmer ruta kvelden før og har alltid mobilkameraet med meg, og hver gang jeg ser noe som fanger blikket mitt, lar jeg kameraet fange det samme. Når jeg er vel i hus, legger jeg alle bildene ut på facebook uten noen form for redigering. Da kommer mosjonen inn som en lystbetont del av det hele.

Noen har spurt meg om hvor langt jeg går, noe jeg ikke kan svare på, fordi det hele begynte med et behov for mosjon, og jeg liker ikke innendørs trening så godt, så derfor bruker jeg beina, dog uten å løpe. Men nå har jeg oppdaget at det er en mulighet for å la gps-programmet på mobiltelefonen ta seg av dette, og i morgen prøver jeg det ut.

 

Det å la strøsanda ligge igjen på fortauet

ut over sommeren er lite smart. Eldre mennesker med rullator får ikke hjulene til å trille, og vi andre tør ikke gå på sandstrødde fortau, fordi føttene sklir ukontrollert bortover uten at vi ønsker det. Dermed er risikoen stor for at vi faller på ratata, noe som ikke er spesielt smart nå når leger og pleiere snart går ut i ferie. Noe annet er at jeg og mange med meg velger å bruke gata i stedet for fortauet og dermed blir vi hindre for biltrafikken.

 

Bensinprisene stiger,

men drikkevannet i småflasker på bensinstasjonene er mye dyrere. Dette er vann som tappes fra ordinære drikkevannskilder i Norge, så hvorfor er prisene så høye? På Gran Canaria koster en slik liten flaske med kullsyreholdig drikkevann bare seksti cent, noe som tilsvarer seks norske kroner, og dette vannet er avsaltet sjøvann, altså vann som må produseres. Her er det noen som er grådige.

 

Kundene er selvfølgelig mest opptatt av pris,

hørte jeg i en reklame, men er dette riktig? Jeg tror de fleste først og fremst er opptatt av kvalitet og deretter den laveste prisen når de har valgt den kvaliteten de ønsker seg. Men mange leverandører, spesielt blant dagligvareleverandører, tror at alle er mest opptatt av pris. Det er kanskje derfor utvalget i norske butikker er så begrenset i forhold til utvalget i butikker i land som vi kan sammenligne oss med. De som kjøper drikkevann på bensinstasjoner, er i hvert fall ikke opptatt av pris.

Jeg hørte i radio en reporter som spurte norske kunder i svenske matvarebutikker, om hvorfor de reiste til Sverige for å handle. De fleste svarene hun fikk var at utvalget var mye større, så det ble mer spennende å gå rundt i en svensk dagligvareforretning. Det de sparte i penger, brukte de på kafe og drivstoff til bilen, så nettoresultatet økonomisk, ble ikke spesielt godt. Altså er det vareutvalget i butikkene som trekker oss over til nabolandet.

Så kjære matbutikkdrivere her hjemme. Ta dere sammen og vis at dere er opptatt av kundene deres og ikke bare egen bankkonto.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Generalforsamling, helse og litt om hund og steinkasting.

 

Onsdag 23. mai 2018

 

Generalforsamlingen i Mo Terrasse er over,

et møte som gikk mye bedre enn forventet, og nå er det bare å vente på hva som skjer framover vedrørende saken med Inter Eiendom som ikke har levert det de markedsførte. Hva kaller man det forresten når utbyggeren uttrykkelig forteller at det skal bores energibrønner, både skriftlig og muntlig, men i stedet leverer noe som for dem er mye billigere, mens det for oss blir dyrere og dårligere? Alt uten å informere dem som har kjøpt og betalt leilighetene.

 

Tirsdag hadde jeg full gjennomgang

av min helses status. Da legen og laboratoriet var ferdig med meg etter en time, hadde de ikke funnet noe galt. Målingen av pusteferdighetene mine blir sendt til spesialistlegen i Porsgrunn, og det er derfra jeg får tilbakemelding hvis han mener at jeg må dybdeundersøkes.

 

Jeg har satt morgenturene i system.

Fra en til to timer og forskjellige ruter. Jeg løper ikke. Bare går, men går det jeg kan. I tillegg fotograferer jeg og legger dermed merke til mye mer enn det jeg ellers ville gjort. Bildene offentliggjør jeg på facebook.com.

 

I Oslo kaster noen ungdommer stein

på natteravnene, og ledelsen for denne frivillige grupperingen sier at de kanskje trekker tilbake natteravnene fra områdene der steinkastingen pågår. Så tenker jeg: «Hvorfor spør de ikke ungdommene om hvorfor de kaster stein?» Kanskje media ville vært de beste til dette?

 

I Bergen ble en dame skadet

da hun møtte en hundeeier med sin hund i et langt bånd. På stien kom hundeeieren på den ene siden og hunden på den andre, slik at båndet surret seg rundt leggen til damen som gikk midt på stien og laget et stort kjøttsår som måtte sys og behandles på Haukeland Sykehus. Igjen er det hundeeierne som er problemet. Ikke hunden.

Publisert i Dagbok, Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Noen ganger kommer det et «skyv» innenfra.

 

Onsdag 23. mai 2018

 

Noen ganger kommer det et «skyv» innenfra,

et skyv som får oss til å sette i gang med det som vi egentlig skulle ha gjort hele tiden eller i alle fall regelmessig. I dag kom dette «skyvet» til meg da jeg plutselig våknet klokka halv sju på morgenen og tenkte at «nå har vi vært hjemme i flere dager uten noen særlig form for mosjon».

Når vi bor på Gran Canaria mosjonerer vi flere timer hver dag, på forskjellige måter og med forskjellige mål, men her hjemme blir det annerledes. Her skal det gjøres ting som krever lite mosjon og bilen brukes til å frakte det vi i Playa del Inglés bruker trillebager og ryggsekker til, så i dag fikk jeg påminnelsen som kom ut fra intet.

Dermed var det på med shorts, t-skjorte, joggesko og musikk på ørene før jeg låste døren bak meg og la i vei med den gangfarten jeg mestret best, alt uten å løpe på meg sånne «vondter» som gjør at det blir lenge til neste gang.

Klokka var sju da jeg satte i gang ned Modalveien til Mo Terrasse med kurs for Moveien som førte meg opp til Haukerødkrysset og derfra opp forbi Runarhallen, Klavenesveien, Hemsbakken og ned til Raveien og Pindsle før jeg fulgte Ringveien tilbake til Modalveien og hjem der jeg passerte utenfor soveromsvinduet vårt. Jeg banket på vinduet der Inger Johanne lå innenfor med det ene beinet over dyna og det andre under, så da jeg gikk inn på badet var hun nesten ferdig, og da jeg kom ut var frokosten klar. Jeg har det godt, og jeg innrømmer det gjerne.

 

Under sånne gangerturer

får tankene mine flyte fritt mens behagelig toner fra høretelefonene blander seg med lyder og bilder fra natur og trafikk. Jeg har ikke sett skitraséen til Runar på høyre siden av Klavenesveien tidligere eller kanskje traséen er både for ski og løping siden alt er asfaltert? Den ser i alle fall flott ut der den svinger seg både opp og ned og i bukter.

 

I dag er det legebesøket

mitt som står for tur. EU-kontroll er viktig både for bil og helse, og nå er det ett år siden sist. Dessuten skal astmaen kontrolleres. Jeg sliter mer med pusten her hjemme enn på Gran Canaria og har fått beskjed av spesialistlegen om at disse pustekontrollene skal gjennomføres minimum én gang i året for å følge utviklingen, så får du selv ta ansvaret for hvor og når du fungerer best, sa legen.

 

I morgen er det generalforsamling

i borettslaget, det andre siden vi flyttet inn, og mye står på sakslisten. Jeg savner spesielt konstituering av styret og problemene som vi har med utbyggeren. Etter hvert har det jo kommet fram at den samme utbyggeren har problemer med flere av de prosjektene som de har stått bak, både i Larvik og Sandefjord, så vi får se hvor langt vi kommer under generalforsamlingen. Noe må i alle fall skje.

 

Til slutt sender jeg mine gode ønsker fra meg til deg, der du er. Ha en fin dag.

Publisert i Dagbok, Uncategorized | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Nyklippet plen, vissen hekk og en utbygger som leverte noe helt annet enn det de lovet.

 

Tirsdag, 22. mai 2018.

 

I dag ble plenen vår klippet

mens vi satt og så på. Ganske luksuriøst dette med å bo i leilighet. Vi har altså plen rett utenfor leiligheten, men andre slår den for oss, og regningen for det hele deles på alle tjueseks beboere her i Mo Terrasse. Ganske finurlig, ikke sant?

 

Vi har fått hekk,

hovedsaklig bestående av visne planter. Det å plante hekk av Thuja Brabant er såre enkelt, så lenge en følger bruksanvisningen. Først graver man en grøft med god plass til rotklumpen. Deretter gjødsler man, mange foretrekker kugjødsel, og så fyller man godt opp med vann slik at planteroten får godt med fuktighet fra begynnelsen. Så fyller man opp med jord slik at planten står støtt.

Her hos oss valgte utplanterne en annen løsning. Først lot de plantene ligge noen dager på plenen for å tørke godt, så gravde de en ganske grunn grøft som plantene skulle plantes i, og uten å vanne og uten å gjødsle satte de plantene i den tørre grøfta og så fylte de igjen med jord. I håp om at planterøttene skulle få nok å drikke, la de ut en dryppslange langs hekken, men uten å koble til vannet, for vannslange hadde de ikke. Dette spurte de om jeg kunne ordne, hvilket jeg selvfølgelig gjorde. I dag ser vi resultatet i form av planter uten nåler, bare noen tørre pistrer.

Utbyggeren, Inter Eiendom fra Larvik,

fraskriver seg ethvert ansvar. De har gjort sitt, mener de. Vår erfaring med dette firmaet er fra før ikke spesielt positivt, siden de lovet oss jordvarme, men valgte luft til vann, alt uten å varsle oss beboere. Men så lenge de er mer opptatt av å tjene penger enn å sørge for at kundene blir fornøyde, går det slik som det har gått i forholdet mellom selger og kjøper.

I et intervju med Østlandsposten

svarte representanter for Inter Eiendom at de aldri har tjent så godt på et prosjekt som på Mo Terrasse. Ikke noe merkelig i det, tenker jeg, når de ikke leverer det som var avtalt.

Les her: https://www.sb.no/inter-eiendom .

I denne artikkelen

svarer representanten for Inter Eiendom at varmepumper på taket er minst like godt som jordvarme, noe som alle vi har spurt, svarer at ikke er tilfelle. Jordvarme gir en mer stabil varme uansett utetemperatur. Jordvarme koster mer for utbyggeren, men er mye mer driftsikker og koster mindre for beboerne.

For oss er saken enkel. Vi har betalt for noe vi ikke har fått.

Derfor fortsetter vi å holde saken varm. Vi har sendt informasjon til TV2 Hjelper Deg og kanskje de kan legge press på Inter Eiendom i Larvik slik at de vil levere det de har lovet.

Publisert i Inter Eiendom, Mo Terrasse, Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar