Torsdag, 19. mai 2011

Den polske presidenten Bronislaw Komorowski

Jeg er fortsatt litt ør i hodet etter at jeg har sovet med hodet i fanget til Inger Johanne. Tenk å sove midt i byen i Krakow. Nå myldrer det av folk rundt oss. Jeg stikker hånden ned i lomma for å få frem fotografiapparatet. Det er best å ha kameraet klart hvis noe skulle skje, og det må det jo, med så mange mennesker rundt de tre bilene med blålys og sotete vinduer.

En dame snakker til Inger Johanne på norsk. Jeg lytter med et halvt øre mens jeg prøver å fokusere kameraet på de alvorlige sortkledde mennene som står med en slik body-guard-dings i øret på den andre siden av de sorte bilene. Det er vel der den eventuelle notabiliteten vil dukke opp, hvis hun eller han da dukker opp.

Den norsksnakkende damen har gått litt vekk for å se bedre. Nå roper hun til oss.

–          ”Det er den polske presidenten!”

–          ”Hvem da?”

–          ”Komorowski”.

–          ”Hvem er det?”

–          ”Den polske presidenten, Bronislaw Komorowski”.

Plutselig er han der. Denne avslappede, smilende, ganske goodlooking, eu-vennlige polske presidenten fra det liberale partiet Borgerplattformen. Jeg fotograferer. Det er ikke lett med så mange myldrende mennesker rundt oss, men jeg tror jeg har fått ham i linsen. Jeg ser rundt meg. Alle smiler eller fotograferer. Presidenten vinker til oss alle. Det ser ut til at han er populær nok til å bli sittende en stund. Men hva er sikkert i Polen? Vi har jo hørt benevnelsen ”polsk riksdag”. Og Komorowski har ennå ikke sittet et helt år.

–          ”Forrige gang var det Nicolas Sarkozy i Paris”.

–          ”Hva?”

–          ”Husker du ikke at han vinket til oss fra den andre siden av gaten?”

–          ”Yes, I do.”

Vi samler ikke på presidenter, men morsomt er det når de dukker opp.

–          ”Vi ble vel enige om en tur med hest og vogn og nå er det snart kvelden”.

–          ”Jeg trodde ikke at du hadde lyst?”

–          ”Selvfølgelig hadde jeg det.”

Komorowski har forsvunnet inn i en av bilene, og folk har begynt å bevege seg vekk fra stedet her på Rynek Glowny-plassen. Vi setter kursen for alle de vakre hestene og vognene. Inger Johanne stopper ved en av dem. En flott hvit vogn med to kusker, en kvinne og en mann, begge pyntet for å ta seg ut. Sikkert en nasjonal kuskebekledning. Mannen hopper ned fra kuskesetet og åpner døren til vogna. Vi stiger inn, Inger Johanne først, slik det høver seg med et slikt transportmiddel. Vi ber ham fotografere oss før den staselige turen starter.

Kusken er flink til å vise oss viktige byggverk. Noen har vi sett, mens andre er nye for oss. Krakow er en opplevelse med alle sine gamle og godt vedlikeholdte bygninger.

–          ”Hva synes du?”

–          ”Flott!”

–          ”Hva er flott?”

–          ”Alt. Dette blir vel ikke siste gangen?”

–          ”Det blir det ikke!”

Vi smiler begge til hverandre og er enige. Krakow må besøkes flere ganger.

Tjuefem minutter senere er vi tilbake på Rynek Glowny-plassen, og det er tid for vårt siste restaurantmåltid i Krakow.

I morgen tidlig, veldig tidlig, går vi til bussholdeplassen og om bord på bussen som skal bringe oss til flyplassen utenfor Katovice, og derfra flyr vi tilbake til Sandefjord med ungarske Wizzair.

Med disse siste ordene takker jeg et foreløpig farvel til deg som har fulgt oss på vår femdagers tur til Krakow, en by som er verdt mange besøk.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

En standsmessig tur i byen med hest og vogn (foto Terje Rønning)

Hester, kusk, vogn og passasjerer (foto Terje Rønning)

Rynek Glowny: Soveplass med hesteoppstillingsplass i bakgrunnen (foto Inger Johanne Stiklestad Rønning).