Våre fem dager på Svalbard – del 2.

2011 06 20 - Svalbard - Terjes bilder (2) - Avgang fra Gardermoen (2)

Isabelle, vår eldste, har kommet om bord i kjøretøyet vårt med sin bagasje. Bilen er ikke stor, men der det er hjerterom er det bilkupérom, så nå er kursen satt videre for Dalen Parkering ved Gardermoen.

Dalen Parkering skal være lett å finne. Kjøreanvisning fulgte med kvitteringen for bestillingen, og den virket såre enkel, men den gang ei. Skilter til riksvei 35 dukker opp til stadighet. Det samme med skiltene til Nannestad, men vi skal holde rett kurs mot Gardermoen Parkering i henhold til veibeskrivelsen, så vi dropper å følge disse skiltene til tross for at det står skrevet at vi skal bruke riksvei 35 til Nannestad. Vi er tre i bilen, tre mennesker med forskjellige meninger, men til slutt ender vi allikevel der vi skal. Eller kanskje nettopp derfor. Uansett, neste gang blir GPS’en med.

Folkene på Dalen er klare til å ta oss i mot. Jeg blir henvist til resepsjonen, betaler til en blid person, takker og forlater mennesket, kjører til rad nummer syv og traver tilbake i mine flerlags klær, klær som skal beskytte meg mot kulda på Svalbard. Sånn passe overopphetet sitter jeg endelig inne i minibussen ved siden av mine to kvinnelige medpassasjerer, min eldste datter og min kvinne.

Utenfor terminalen på Gardermoen stanser sjåføren, går ut, og det samme gjør vi. Bagasjen hentes ut fra den overbyggede biltilhengeren, og når jeg ser på alle koffertene og ryggsekkene som står samlet på fortauet, blir jeg noe overveldet. Så mye for fem overnattinger, men så tenker jeg at noe skal bli igjen på Svalbard. Dessuten er forventet temperatur dit vi skal, noe forskjellig fra der vi står nå. Så da så.

Jeg liker å ha god tid når jeg skal møte til en avtale, for det kan jo skje så mye underveis, og flyet til Tromsø og deretter til Svalbard er en avtale. Min kjære synes at jeg beregner unødvendig mye tid, men hun finner seg som regel i det, også denne gangen, så vi har god tid, tid som vi bruker til å slappe av tidlig på morgenen i terminalbygget på Gardermoen etter at vi har passert sikkerhetskontrollen.

Endelig er vi i luften. Neste stopp er Tromsø der jeg ikke har vært siden jeg var der som marinegast og slukningsmedhjelper under bybrannen i mai 1969. Når jeg ser Tromsdalen med kirken og broen under oss, er det akkurat som om jeg ikke har vært borte i det hele tatt, og minner strømmer på. Selv om det meste av veier og bygningsmasse er helt annerledes, så er broen og kirken nok til å få frem minnene.

Flyet står på bakken. Vi har fått beskjed om at vi må forlate det med all vår håndbagasje.

–          ”Ingen ting må bli igjen”, er beskjeden vi får gjennom flyets høyttalere som jeg som vanlig har vansker med å forstå, men jeg har jo medreisende.

I terminalen her i Tromsø må vi bort en gang, ned en trapp og identitetsklareres for videre ferd mot Svalbard. Der vil de nok ikke ha mennesker som tidligere er bortvist, og dette er kanskje måten å forsikre seg mot dette på. Til slutt stappes vi inn i et rom på bakkeplan, og det er fra dette rommet vi skal videreforsendes til Svalbard med det samme flyet vi ankom.

Sofia hadde fortalt at en av kokkene på Huset skulle ankomme med det samme flyet som oss. Vi vet jo ikke hvordan han ser ut, men det er egentlig ikke noe problem.

–          ”Lars Aspen”, hører jeg en høy stemme si.

Det er visst min egen, og rett bak meg hører jeg et svar. Jentene ser ham først.

–          ”Det er meg. Det er meg som er Lars Aspen”, sier stemmen som kommer fra en halv meter høyere oppe enn min øyehøyde.

Så får vi både hilst på en av Sofias kolleger, og det er jo en god start på vår videre ferd og vårt opphold på Svalbard.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.


Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Reisebrev og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s