onsdag 10. august 2022
En ny tøff natt er overstått.
Klokka fem på morgenen var hosteriene mine over, og jeg kunne krype til sengs ved siden av Inger Johanne.
Nå er det ikke lenge før jeg skal til astmalegen i Torvgata i Tønsberg til oppfølging. Og da blir det vel ny testing av lungene. Nå vet jeg jo ikke om plagene er ettervirkninger av corona’en, noe fastlegen mente var mest sannsynlig eller om det er forverring av astmaen.
Vi har fått en ny varmeperiode i dag.
Tjueen grader er mye varmere enn gårsdagens fjorten grader. Heldigvis. Og i hagen ser jeg godt at det nærmer seg slutten på vekstsesongen. Gresset vokser fortsatt, men busker og blomster gir beskjed om at høstsesongen nærmer seg.
Jeg er en av dem som bekymrer meg
en del over både klima og økonomi. Dette er vel naturlig når vi har barnebarn som møter en annerledes tid enn den vi eldre har gjort. Som jeg sa til Inger Johanne ved frokosten, vi har jo hatt en ganske bekymringsfri tid fra 1940-årene og fram til det siste tiåret.
Klimaet gir oss klar beskjed.
Det er våtere der det tidligere var litt vått som på Vestlandet der de ikke får slått enga til dyrefór, fordi alt er for vått. Og tørrere der det tidligere var litt tørt. Slik det er her på Østlandet og i alle innlandsvann som egentlig på denne tiden skulle være bortimot breddfulle, slik at vi fikk produsert nok strøm.
Og ser vi sydover, så er det mye varmere enn tidligere og skogene brenner mer. Mange forsøker å forklare dette med at det er naturlige svingninger, men dette må være fordi de gjør som strutsen, å stikke hodet ned i sanda, og si at det ikke skjer det som skjer.
Jeg synes i alle fall
at vi bør høre på dem som er utdannet til å forstå. Og de som har ansvaret for å gjennomføre tiltak. Og mer strøm må vi ha. Kraft til å drive alt som er avhengig av strøm. Derfor bør vi bygge ut det vi kan. Og utbedre det vi allerede har.
Dette er nå min mening. Ha en fin dag der du er.
Hilsen
Bilder fra i dag formiddag.
