«Det er bare én gruppe yrkesfolk som er mindre å stole på enn bruktbilselgere», leste jeg en gang. «Og det er eiendomsmeglere».
Dette var noe man sa i fleip og noe vi bare lo av, men nå har jeg begynte å stille meg undrende til om dette utsagnet kanskje har litt sannhet i seg.
En leilighet ble kjøpt av en bekjent. Alt så bra ut. Tilstandsrapporten var bra den også. Men få dager etter overtagelsen oppdaget en annen bekjent at det var stor råtedannelse under i alle fall et av vinduene. Og kanskje flere. Dette var tydelig, selv for han som ikke var snekker.
Dette burde ikke være et problem, og takstmannen beklaget. Eiendomsmegleren skjøv ansvaret fra seg og ba kjøperen ta kontakt med selgerens forsikringsselskap. Forsikringsselskapet svarte at det kommer an på hvor mye utbedringen vil koste, men de sa at de skulle undersøke saken.
Så langt høres det delvis greit ut.
Så nå venter kjøperen i spenning på hva forsikringsselskapet svarer.
Og det gjør vi andre også.
Som en foreløpig konklusjon skriver jeg:
- Tilstandsrapporten ser ut til å ikke være verdt mer enn papiret den er skrevet på.
- Eiendomsmegleren er ikke en megler som tar vare på interessene til begge sider, men en ren salgsmann for personen som har lagt ut eiendommen for salg.
- Eiendomsmegleren er profesjonell, noe som betyr at den potensielle kjøperen også bør ha med seg en profesjonell bistandsperson. Helst en byggeteknisk person før det legges inn bud. Helst en takstmann.
Hilsen
vestfoldingen 