Donald Trump er i gang med sine presidentordrer, og ingen vet hvor dette vil ende.
Hans USA gjør seg til uvenn med nesten hele verden med toll på mange produkter, og dermed blir det dyrere for amerikanerne og mindre salg for land som selger disse produktene til USA.
EU klarer sikkert å få til en avtale, men der står Norge utenfor. EØS er kanskje ikke nok. Men det er jo sånn folket vil ha det. Dessverre.
Og Trump på sin siden har mye han må ta seg av. Blant annet sugerør av papir, men dette ble også ordnet greit med enda en «presidentordre», ut med papirsugerør og inn igjen med plastsugerør.
Og jeg tenker: «Tenk om Støre hadde fremmet et forslag om sugerør? Hva hadde vi sagt da?»
Boken «Siste natt i Twisted River» av John Irving.
Jeg har kommet omtrent halvveis og gidder ikke mer. De første hundre og femti siden var interessante, men etter hvert ble det for mye surr. Jeg mener å ha lest en bok av Irving tidligere, så derfor valgte jeg denne på biblioteket. Men nå er det takk for meg. Terningkast tre.
Og nå klokka to ettermiddag er jeg ferdig med dagens spansk-leksjon.
I dag gikk turen til sykehuset i Tønsberg der Inger Johanne skulle justere på pumpa i hodet. Alt fungerte og klokka tolv var vi hjemme til lunsj etter å ha handlet matvarer på OBS.
Jeg antar det var i ettertanke etter det filmen viste om hvordan ett folk er i stand til å herje med et annet, og at selv om den svake parten forteller, så bryr ikke omgivelsene seg. Kanskje i noen minutter, men så er det andre ting vi blir opptatt av.
Kommer bulldoserne i dag? Hvilket hus river de ned i dag? Hvorfor hører de ikke når vi roper om hjelp? Hvorfor bryr ingen seg?
Å stå alene.
Det blir stadig farligere å stå alene, hører vi på NRK TV. Norge har hatt det greit med frihandel og en tilknytning til EU uten å være medlem, men plutselig har EU nok med seg selv. Og hva gjør vi da?
Sykehuset i Tønsberg. Inger Johanne venter på innkalling til å skru på pumpa i hodet.Og jeg tar noen bilder.Vi er hjemme igjen og møter katten til naboen.Sola skinnerog Inger Johanne hviler etter sykehusbesøketJeg har funnet meg en plass i solaNå springer snart blomsten ut.
Det er søndag, og jeg våknet klokka seks for en ny dag. Ute er det fortsatt mørkt, så jeg ble sittende og lese aviser på internett og avsluttet gårsdagens sludrerier her på https://vestfoldingen.com.
Det har gått en times tid. Klokka er nå halv åtte og dagen er i ferd med å ta over etter natten. Gradestokken viser tre minusgrader, og det stemmer nok med det meteorologene meldte i går. Høytrykk og noen få kuldegrader, meldte de.
På nrk.no leser vi siste nytt om Trump og Musk, og her hjemme dreier nyhetene seg mest om eggene med D-vitaminer. D-vitaminer som skal være bra for oss i vintermørket, men blir det for mye, bærer det galt av sted. Jeg husker min morfar, stuerten, som sa at litt er bra, mens mye er farlig. Tenk bare på jod, sa han. Litt må vi ha for å unngå struma, men drikker vi jod, dør vi.
Innenlands i USA er det kanskje mest Elon Musk som har overtatt med sine unge løpegutter. Det er de som står bak det å kvitte seg med god arbeidskraft i byråkratiet. Elon Musk med guttegjengen sin ordner opp.
Boka som jeg leser nå.Kuldegrader som sliter på pusteorganene mineklokka seks på morgenenEn fellestur med Inger Johanne søndag formiddag, og hva ser vi her? En sykkel som ingen eier? Inger Johanne går fra megDer tok jeg henne igjenHjemme igjen, og se «springer den snart ut?»
Mange mener at dette er partier som står politisk til høyre for de vanlige høyrepartiene på kloden. I så fall er kanskje Fremskrittspartiet et ytre-høyre-parti? Men så enkelt er det ikke. Jeg googlet og fikk følgende svar: Dette er grupperinger, bevegelser eller partier som blir plassert på den ekstreme politiske høyresiden og kjennetegnes av rasisme, fascisme og nazisme. Andre kjennetegn er fremmedfrykt, anti-demokratiske holdninger og nasjonalisme. I så fall kan vi vel foreløpig være trygge i Norge, mener jeg. Bare les her: Høyrepopulisme i Europa: Hvor langt vil de politiske elitene gå for å beholde makten?
Å styre sammen
med et trangviksk parti som Senterpartiet dreper tiltakslyst. Det ser vi her. Så fort de skilte lag, fikk vi se Arbeiderpartiet som det er. Jonas Gahr Støre var helt konge
Og så har vi Temu
som er en plattform der vi kan bestille varer som kommer fra tusenvis av bedrifter i Kina, og ingen, heller ikke Temu, har oversikt over kvaliteten på disse varene, og nå viser det seg at disse varene skulle aldri skulle vært produsert, så proppfulle av giftstoffer som de er. Slik har nordmenns shopping fra kinesisk nettbutikk Temu eksplodert – Klima
Monsen og potetstappe.
Klokka er halv ni. Vi sitter og ser på Monsen som er ute i en av nasjonalparkene våre. Børgefjell denne gangen. Han får lite fisk, men har med seg potetstappe i pulverform og sier at potetstappe kan ikke overvurderes når han er på tur.
Det er tungt å puste, så jeg ble ligge litt sittende i natt. Det er faktisk litt vondt når jeg trekker pusten og tungt å puste ut.
Sengetøy og håndklær i vaskemaskin
Vasket gulv i stue, bad og wc.
Spansk leksjon
Stryke skjorter
Inger Johanne har gått en tur og står for middagen. Se bilde.
Klokka er snart åtte, og jeg hører på et litt personlig intervju med Jens Stoltenberg om hvordan han opplever det å være med i norsk politikk igjen, og om hvilken plan han har i jobben sin.
Og været er som varslet. Tre minusgrader nå på morgenen som kanskje blir et par plussgrader når sola kommer. Og sola gjør oss alle godt selv om ikke varmegradene vises med store tall.
Lær av min tabbe.
Jeg har tidligere skrevet at jeg har blitt svindlet for tjueto tusen kroner, et beløp som jeg oppdaget da jeg gikk gjennom månedens kontoutdrag fra Coop Mastercard. Jeg ga beskjed om at jeg ikke kjente til mottageren og dette beløpet og kort etter ble det tilbakeført til min kredittkortkonto, men så enkelt er det ikke. Jeg ble bedt om å finne ut når, hvor og hvordan jeg hadde blitt lurt, men dette har jeg ikke funnet ut av, så jeg ble bedt om å anmelde dette til politiet som sendte bekreftelse om henleggelse som jeg videresendte til Mastercard. Etter flere purringer om at jeg måtte undersøke mer om hvordan, hvem og når, fikk jeg i dag spørsmål om jeg godtar et forlik på fire tusen kroner, et beløp de kaller egenandel, og siden jeg ennå ikke klarer å finne svaret som Coop Mastercard ber om, så aksepterte jeg forliket, så nå trekker kredittkortselskapet fire tusen kroner på kredittkortet mitt, og jeg har lært hvor lett det er å bli svindlet. Det er altså nok at vi har en epostadresse. Så lær av min tabbe og sjekk hvem som har sendt deg eposter som ber deg om å gjøre noe. Sjekk alltid «fra:».
I dag er det samefolkets dag og jeg gratulerer alle som kaller seg samer, uansett hvilke språk de snakker og hvor stor andel samisk de har i sine årer. I går hørte jeg at det ikke er bare ett samisk språk siden samene sprer seg over hele nordkalotten og langt sørover både i Norge og i de andre nordlige landene der samene har tilhold. Uansett hvor de bor, så gratulerer vi.
Heter det «samefolkets dag» eller «samenes nasjonaldag»?
Når en same reiser til USA, noe en eller annen same gjør en eller annen gang, må de fylle ut et skjema der det står «nasjonalitet». Skriver den norske samen «norsk» eller «samisk»? Jeg mener at vi har bare en norsk nasjonaldag, og det er syttende mai, den norske nasjonaldagen, fordi nasjonen er Norge. Dette er sikkert flisespikkeri, men allikevel.
Evakuerer de hele øya?
Hva i all verden skjer på Thira eller Santorini? Jordskjelv? Og folk evakuerer hele øya? Men noen tar det med avslappet gresk ro. Vi hører på intervjuet med ordføreren som bare sier at han forbereder seg til en travel sommer.
Avslappet er ikke det vi kan si om Donald Trump som har inntatt presidentstolen som en iverksettende direktør i en privat bedrift. Vi har tidligere hørt at han vil kjøpe eller overta både Grønland, Panamakanalen og Canada, og i dag er det Gaza som skal omdannes til Midtøstens Riviera og styres av USA. Han tar seg godt til rette på kloden denne karen. Og dette minner oss godt om de tyske nazistenes krav om «lebensraum».
Er’ru gæren? Støttæ’ru begge to, både Musk og Trump? Sånn har det blitt når eieren av Tesla støtter en så gæern kar som Trump. Og i tillegg støtter han den mest høyre-ekstreme partiene i Europa.
Var det noen som kalte en politiker «vingle-» et eller annet. Her er det i hvert fall ei dame som vingler i takt med det som er populært for øyeblikket. Det kan ikke være greit å være stortingspolitiker med en leder som vingler såpass mye som Listhaug gjør nå når de gjelder lønn under sykdom.
I Debatten i kveld måtte Støre forsvare seg mot to damer fra høyresiden i norsk politikk. Jeg synes at han holdt godt stand til tross for at de to damene kommer fra den samme siden i norsk politikk og har regjert sammen.
– Thor Heyerdahls papyrusbåt Ra som skal føre ham og seks andre over Atlanterhavet fra Marokko til Amerika blir brakt fra byggeplassen ved Cairo til Alexandria.
En ettermiddag seilte vi inn til Alta der kronprinsparet gikk i land, og endelig kunne vi vandre fritt ute på dekket.
«Det var kronprinsessen som ville at vi ikke skulle være synlig!»
Det var en av signalgastene som hadde hørt dette på broen og formidlet det videre til oss andre i radiorommet.
«Dårlig gjort!», utbrøt en. «Kronprinsen ville nok ikke hatt det sånn».
Alle hadde meninger. Noen var morske, mens andre var monarkister på sin hals.
Alta var høgskolesenteret i Finnmark, og det krydde av studenter. Det var dans hver kveld, og vi følte oss som rovfisker i forhold til en stim av småfisk. Jentene var dansevillige småfisker, og vi var rovfiskene. Livet var fantastisk.
Klokken elleve måtte de fleste av våre medgaster forlate oss. De måtte være om bord senest klokken tolv, mens vi som hadde krone på skulderen og var ledende menige ikke behøvde være på plass før klokken syv om morgenen.
Det ble mye bedre plass på dansegulvet, mens jentene var like mange. Vi følte oss som konger og livet var bare fantastisk.
Plutselig blinket lysene. Ikke bare en, men mange ganger. Klokken var ett og serveringen stengte. Festen nærmet seg slutten. Klokken to skulle dørene lukkes. Hun jeg danset med, sa at hun måtte hjem, og jeg som hadde god oppdragelse, tilbød meg å passe på at hun kom vel i hus.
«Er det langt å gå?»
«Neida, bare et par tre kaffekok».
Jeg hadde aldri hørt om denne tidsbetegnelsen og tenkte at ett kaffekok var vel bare den tiden det tok å koke en kopp kaffe.
«Å, ikke mer. Da følger jeg deg hjem».
Jeg sa «ha det» til dem som satt ved det samme bordet. De blunket til meg og tenkte vel sitt da jeg holdt frem jakka hennes slik alle kavalerer var forventet å skulle gjøre.
Alt var hvitt utenfor. Snøen lå fortsatt, selv om det nærmet seg våren. Hun pekte ut veien der vi skulle gå og fortalte at hun bodde et lite stykke utenfor byen. Vi pratet mens vi gikk. Det ble stadig færre hus å se.
Jeg så på klokka. Den var nesten tre, og jeg begynte å bli urolig. Det å komme om bord for sent, kunne bety at jeg mistet krona og statusen som ledende. Det skulle ofte ikke mer til.
«Er det langt igjen?»
«Neida», svarte hun.
«Like langt som vi har gått nå?»
«Litt lenger», repliserte hun.
Jeg begynte å få bange anelser.
«Hvor langt er egentlig ett kaffekok?»
«Å, vi har vel snart gått ett», kom det fra henne. «Begynner du å bli trett?»
«Neida, men jeg må være om bord igjen før klokken sju».
Hun stoppet og så på meg:
«Da er det kanskje best at du snur nå. Vi har et par kaffekok igjen!»
Jeg sveipet naturen rundt oss med blikket. Flate vidder med snø. Hvor i all verden bodde hun hen?
Jeg smilte litt fårete. Hun kunne jo ikke gå alene. Her, langt ute på vidda. Oppdragelsen hjemmefra presset på, men marinens bestemmelser veide tyngst. Jeg måtte være om bord klokken syv.
«Jeg har gjort det før!»
«Hva da?»
«Gått hjem alene, vel. Hva trodde du?», flirte hun.
«Å ja. Jeg forstår».
«Forstår hva?», sa hun og smilte uskyldig.
Jeg tenkte og tenkte. Visste ikke helt hva jeg skulle gjøre.
«Du, jeg tror jeg må snu, jeg har lang arbeidsdag i morgen og må være om bord før klokken syv».
Hun smilte fortsatt og ga meg en klem:
«Skynd deg hjem da. Jeg mener det. Jeg har gått her før».
«OK da, kanskje vi sees igjen? Jeg tror vi blir liggende noen dager til».
«Det gjør vi sikkert. Ha det!»
Jeg klemte henne igjen. Snudde meg og gikk tilbake mot Alta.
Jeg så henne aldri igjen, men sånn var det å være marinegast. En pike i hver havn. Jeg smilte for meg selv mens jeg gikk.
Jeg ser på gradestokken og ser fire varmegrader, en temperatur som gjør det lettere å puste for meg.
Brød skal bakes og stekes i nye brødformer. Det blir Maria Skappels Speltbrød som passer Inger Johannes IBS (irritable tarmer) godt.
En ren Arbeiderpartiregjering.
Jammen klarte Støre det. Denne regjeringen smaker det suksess av. Og at Stoltenberg blir finansminister, ja, det blir morsomt. Jeg tror nok at det er en risiko for at denne regjeringen blir av kort varighet, frem til valget, men selv om Arbeiderpartiet skulle klare å bli sittende etter valget, er det vel liten sjanse for at Jens Stoltenberg blir finansminister i en ny regjering. Allikevel, vi skal aldri si aldri, spesielle ting har skjedd i politikken før. Jeg er medlem av partiet og håper det beste, uansett hva som skjer.
Maken til mottagelse av en regjering, har vi sjelden sett, og den trenger de, for jobben blir garantert tøff. En mindretallsregjering fra Arbeiderpartiet skal kjempe seg fram til å seire i kommende stortingsvalg. Vi leser jo i avisene at Listhaug stormer frem i de politiske meningsmålingene, så denne kampen blir nok hard og tøft for statsminister og statsråder.
Fem av de overlevende i regjeringen. En ny generasjon sitter nå i Støre-regjeringen. Fem av dem er overlevende fra Utøya. Massemorderen som sitter innelåst, har tapt.
«Endelig en kompetent finansminister!» Statsministeren og de nye statsrådene takket for innsatsen til de som avsluttet postene sine. Det var en som ikke takket, men hun var heller ikke del av det utgående partiet eller det partiet som fortsatte. Hun er en av stortingets mest ubehøvlede medlemmer, og da behøver jeg ikke si noe mer. Listhaug etter Stoltenberg-bomben: – Endelig en kompetent finansminister
at Trump har utsatt trussel-tollen sin mot både Mexico og Canada, nesten som forventet, og da venter vi på hva han gjør med den tollen han har varslet om på europeiske varer.
Og så over til mat.
Spesielt grønnsaker og frukt, der vi leser at de uavhengige butikkene i Oslo har mye lavere priser enn kjedebutikkene. Men her i Vestfold har vi ingen butikker som står fram som rimelige på sunne matvarer. Kiwi sier at de er rimelige, men gjør så godt de kan for å lure oss forbrukere til å tro på det de sier i reklamene sine. Myndighetenes kostholdsråd om frukt og grønt? Handle på innvandrerbutikk – spar tusener i året.
Det er noe dritt å ikke få svar på hvorfor.
Og vi tenker på de pårørende. Gjerningsmannen i Ørebro er død, og dermed blir det vanskeligere å finne ut hvorfor. Dette er det samme som skjer i USA ved de mange masseskytingene. De får aldri ordentlige svar på «hvorfor», og det er noe dritt å ikke få svar.
KNM Horten med kronprinsparet om bord (april 1969)
I 1969 skjedde dette:
Frankrikes president Charles de Gaulle går av som president etter ti år i embetet.
Sirhan, Sirhan ble funnet skyldig i drapet på Robert F. Kennedy
Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen trer i kraft. Grunnskolen blir 9-årig
På samme tid har vi lagt Narvik og vinterfestivalen bak oss og satt kursen nordover for å teste Sovjetunionens reaksjonstid. Dette gikk ut på stadig å nærme oss deres territorialgrense. Over oss hadde vi fly som målte tiden som gikk før kursen vår ble avskåret av sovjetiske båter eller fly. Denne aktiviteten holdt vi gående et par uker, før vi fikk beskjed om at vi skulle plukke opp kronprinsparet i Skibotn i Storfjord for å frakte dem til Alta.
Sonja og Harald som hadde giftet seg året før, nærmere angitt 29. august, var på sin første Norgesturné og reiste rundt i Finnmark for å bli hilst av folket. Jeg tror kanskje at de fortsatt husker denne begivenhetsrike turen med KNM HORTEN som i stor grad var bemannet av gaster som snart skulle dimitteres og derfor hadde begynt å slappe av.
Det var en stor delegasjon som kom om bord i Skibotn. Fra medieverdenen kom fotografen Bjørn Glorvigen fra billedbladet NÅ og en kvinnelig journalist som jeg ikke husker navnet på, men jeg mener at hun hadde en spesielt spiss nese og at hun stadig skrev om kronprinsparet.
Den dagen da de sto på kaia, var det kuldegrader og glatt, fordi snøen ble påvirket av fuktigheten fra sjøen.
Om bord hos oss hadde det vært store forberedelser de siste to ukene før de kom. Det måtte blant annet skaffes en trompetist som kunne blåse en kongelig fanfare, og denne kunnskapen fant offiserene hos en som hadde spilt i musikkorps da han gikk på skolen. Det var nok flere som innehadde denne kunnskapen, men betingelsen var at de som skulle fronte kronprinsparet måtte være urefset, og av dem var det ikke mange om bord på KNM HORTEN.
Offiserene måtte også finne ut hvem som skulle stille i en tolvmannsgarde som kronprinsen kunne inspisere. Her var også betingelsen at alle måtte være urefset. Derfor fant de til slutt frem til meg, enda jeg egentlig var for lav i forhold til de andre og dessuten ikke var trent til slike ting.
Men tilbake til da kronprinsparet sto på kaia i Skibotn. Jeg sto akterut ved rekka og bak en ventil, slik at ingen i mottakelseskomitéen skulle se meg. Vi hadde nemlig fått advarsel om at vi ikke skulle være synlige for hedersgjestene.
Landgangen fra dekket og ned til kaia var dekket med skipets røde løper. Jeg ser fortsatt for meg kronprinsparet som sto der landgangen møtte kaia sammen med en av skipets adjutanter og to av deres oppassere. Oppe på dekket, rett ved der landgangen var festet til båten, sto vår kjære utplukkede trompetist som kanskje aldri hadde spilt trompet i slik kulde eller ikke husket hvordan det var å spille i kuldegrader. Den røde løperen, på sin side, hadde ligget på landgangen en god stund og det hadde antageligvis dannet seg en tynn ishinne under den, slik at den ikke lå så fast som den burde.
Idet kronprinsen satte først det ene benet og så det andre benet på den røde løperen, begynte den å gli. Hans Kongelige Majestet tok noen raske skritt forover, mens beina sklei bakover, raskere enn kroppen, men han klarte i siste liten å få tak i tauverket som fungerte som rekke på landgangen. Dermed slapp han å få blodig nese.
Samtidig som alt dette skjedde, løftet vår kjære trompetist sitt blåseinstrument mot himmelen, presset munnstykket mot leppene, og dermed frøs disse to delene sammen. Ut fra den store åpningen i blåseinstrumentet hørte vi noen gurglende lyder som ikke lignet på noen fanfare jeg hadde hørt tidligere, men han viste stor tapperhet og ble stående slik helt til kronprinsen med følge hadde kommet om bord og inn i varmen.
Trompetisten og kvartermesteren trakk seg deretter raskt inn gjennom en annen dør, trompetisten med blåseinstrumentets munnstykke fortsatt festet til leppene sine og kvartermesteren med et oppsperret blikk i et rødflammet ansikt.
«Oppstilling. Garde. Gi akt».
Det var nestkommanderende stemme som hjallet over oss der vi tolv sto klare helt akterut, der det blåste som verst. Vi hadde fått beskjed om å stille i våre beste uniformer, med gevær. Mange av oss hadde ikke tatt i noe slikt siden rekruttskolen, og dette var uten trening eller annen forberedelse. Geværet var tungt, og vinden var ubehagelig sterk. Den kom fra den siden der den høyeste av oss sto. Jeg var den nest laveste og kjente at den rev og slet i geværet der jeg sto nest ytterst på babord side. Endelig kom kronprinsen. Vi hadde fått beskjed om at vi ikke fikk lov til å si noe annet enn JA, DERES MAJESTET eller NEI, DERES MAJESTET, og i begynnelsen gikk det fint. Kronprinsen sa ingen ting, bare stanset ved hver enkelt av oss og inspiserte, men da han var noe over midtveis stilte han det vanskelige spørsmålet.
«Hvordan trives du, soldat?»
Jeg tenkte umiddelbart: «Hva svarer han nå?», det nytter jo ikke å svare ja eller nei på et sånt spørsmål, men det var stille og kronprinsen bare sto og så, men så kom det:
«Ja, Deres Majestet, nei jeg mener Nei Deres Majestet. Jeg mener!”
Min sidemann til høyre for meg, klarte ikke å holde seg. Jeg følte at latteren hans presset seg på. Hele mannen ristet av undertrykt latter. Han mistet kontrollen over geværet som sakte veltet over mot mitt, men like før det ramlet over meg, tok han et skritt sidelengs mot meg og dultet til armen min, den armen som holdt geværet mot skulderen. Jeg klarte så vidt å holde igjen, men han som sto ytterst var ikke så heldig. Jeg var 173 centimeter høy, mens han var knappe 165 centimeter med et like stort og tungt gevær. Han snudde hodet mot meg, så forskrekket på geværet som var i ferd med å komme mot hans, og dermed skjedde det som ikke måtte skje. Smellet av en tung Mauser som traff dekket fra halvannen meters høyde, hørtes godt. Alle snudde seg omgående mot ulykkesstedet. Nestkommanderende og kronprinsen også.
Ingen av oss stilte mer i garde, men så skulle vi snart dimitteres. Så da så.
Resten av turen gikk som den skulle. Selv om vi hadde fått beskjed om å holde oss under dekk, fant vi ut at vi kunne oppholde oss på dekket helt akterut, uten å bli sett fra broen. Naturen rundt oss var et fantastisk skue. Vi ble fulgt av kanonbåter og torpedobåter, mens ubåtene som vi var moderskip for, måtte klare seg alene uten støtte.
1968-1969 – Marinen – KNM HORTEN – Terje Rønning Meg ved rekka på KNM Horten og en av kanonbåtene i bakgrunnen. Vi er underveis med kronprinsparet om bord.
