Søndag, 1. mai 2016

Så våknet vi kvart på åtte i dag tidlig til tindrende sol. Å så glad jeg ble, men dessverre, nå klokken ti har det igjen skyet over, men det er oppholdsvær, og det er jo bra. Og snart kan det kanskje igjen bli sol mellom skyene.

I dag er det første mai. I Norge offentlig høytidsdag og lovfestet fridag siden 1947, året da jeg ble født. Internasjonalt er dagen en demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen fra 1890.

For meg har dagen alltid vært en kjærkommen fridag og en dag da vinterhabitten ble lagt vekk. Dette var dagen da jeg la merke til knoppene på busker og trær. På jordene brummet traktorene, og noen var ergerlig over at de forstyrret denne offentlige høytidsdagen, men de fleste skjønte at våronna måtte komme foran.

Noen mener at denne dagen burde skrinlegges. Noen demonstrerer dette høylytt, og det er egentlig greit siden dagen har en politisk retning, men i de siste årene har også de liberale og høyresiden fulgt opp med sine arrangementer, så dagen må jo ha noe for seg, for de fleste.

Jeg stemmer sosialdemokratisk og er medlem av arbeiderpartiet, men har ikke til hensikt å gjøre noe mer aktivt denne dagen enn å henge opp flagget. Sånn er det for meg. Vi har kommet så langt at vi kan gjøre akkurat det vi vil, uten at noen har rett til å blande seg i det vi gjør. Så sant det ikke skader andre.

Slik har vi det i Norge.