Fredag 22.mai 2026
Nyhetene er på. Fra nå av er det fotball som gjelder. VM i fotball, og en drøss med norske fotballspillere skal delta. Unger snakker om å sitte oppe om natta for å se sine favorittspillere og hele det norske fotball-landslaget.
- For meg som er null interessert i denne idretten, så blir jeg allikevel trukket inn i dette som skjer og må sørge for å få med meg det viktigste.
- Men i dag skal kneet mitt røntgen-fotograferes på sykehuset i Tønsberg. Bildene blir sendt til sykehuset i Larvik der spesialist-legene er. Slitasje mente fastlegen etter de første bildene. Da blir det kanskje operasjon. Det er ikke bra å mosjonere, og jeg som liker så godt å gå i timevis. Nå får jeg straffen.
Det har blitt kveld. Jeg leser høyt for Inger Johanne fra Ketil Bjørnstads bok «Verden som var min, Seksti-tallet». Hun sover bedre da.
- Jeg kjøpte fire bind i en bruktbutikk på Ski. Sekstitallet, sytti-tallet, åtti-tallet og nitti-tallet. Det er Isabelle som er så glad i den butikken.
- Klokka er kvart på elleve. Vi har lest ferdig for kvelden, og Inger Johanne vil sove, mens jeg sitter oppe litt lenger.
- Jeg var ute i boden i den innglassede terrassen for å hente noe å drikke. Kikket samtidig på termometeret. Tjuetre grader. Godt og varmt. Akkurat som lungelegen sier er bra for meg og mine lunger. Men varmen her i Norge er ikke den samme som varmen på Gran Canaria, mente hun. Her brenner sola, og det er fuktig. På øya i sør er det jevnt varmt og tørt, og det er den varmen som er gunstig for lungene mine. Sier lungelegen.
- Vaksinen mot Helvetesild plager oss enda. Inger Johanne mest. Bivirkninger er vanlig, men at de varer så lenge, var vi ikke forberedt på.
