Da er den første sprøyta satt. Sprøyta mot Helvetesild. Eller Herpes. For flere år siden ble jeg rammet. Det startet med et utslett over siden og ryggen. Og så kom smertene. Jeg husker ikke hva slags vondt jeg fikk. Bare at det smertet. Og varte lenge. Legen kunne ikke gi noen råd. Bare tabletter mot smertene. Og det varte og varte. Flere uker. Men det er mange år siden nå.

Nå får vi anbefalt å ta denne vaksinen mot Helvetesild. Vi som er blant den eldre befolkningen. En vaksine som koster mye, men virker godt. Og nå har vi begge, Inger Johanne og jeg, tatt den første dosen. Den neste skal tas to måneder etter denne første.

Mens vi ventet og snakket litt høyt, la jeg merke til en mann som tydeligvis lyttet.

«Har du hatt Helvetesild du også», henvendte jeg meg til mannen.

«Ja», svarte han, «men det er lenge siden».

Og sånn kom praten i gang. Seinere kom jeg til å tenke på noe jeg leste en gang. Om en person som var alene og noen ganger følte seg ensom. Han eller hun satte seg da på et venterom for flere leger. Der var det lett å få en prat. Sånn helt uforpliktende.