Kjennskapet mitt til Gert Nygårdshaug var lik null, da jeg fikk rasket med meg boken Mengele Zoo i paperback på Gardermoen da vi skulle til Istanbul høsten 2011. På baksiden leste jeg at den var kåret til Folkets Favoritt på Litteraturfestivalen i Lillehammer i 2007, og jeg tenkte at da må den være leseverdig.

Dette var høsten, og været i Istanbul var ikke det beste, så hver gang vi trakk oss tilbake til hotellrommet for å varme oss litt opp, leste jeg noen sider, og etter hvert levde jeg meg inn i de dramatiske hendelsene i Sør-Amerika og derfra rundt omkring i verden med disse Robin-Hood-lignende ungdommene som valgte sin måte å redde verden på.

Da jeg hadde lest den siste siden, følte jeg meg ikke ferdig med boken. Den manglet en absolutt slutt, og da jeg kom hjem, gikk jeg inn på internett for å lese mer om forfatteren Gert Nygårdshaug. Jeg leste også at Mengele Zoo var en av tre bøker i en trilogi, og snart etter hadde jeg anskaffet den siste av bøkene, Afrodites Basseng, mens kona mi leste den midterste; en bok jeg ennå ikke har lest.

Jeg har nettopp lagt fra meg Afrodites Basseng og anbefaler både den og Mengele Zoo på det sterkeste. De er spennende, de er internasjonale og har et sterkt innslag av rettferdighet og miljøtenkning.

Jeg skal ikke prøve å gi en grundig bokomtale; det finner du når du søker på titlene på internett, men jeg tror at jeg kan påstå at du ikke vil glemme bøkene på lenge.

 – – – 0 – – –

If you want to read the blog in your language, please use http://google.com and translate.

If you want to subscribe, please sign up with your email address in the bottom of the third column. This is free.