- «Hallo!»
- «Er’re deg som ringer. Ser det på telefonen. Det bruker å være meg som ringer deg». Svarer kameraten.
- «Jeg trengte bare å snakke med noen», sier jeg.
- «Åffer det?» Svarer kameraten. «Har’re skjedd noe?»
- «Nei da», sier jeg. «Det er bare den jævla styreleder’n. I borettslaget».
- «Har’n gjort noe gæernt?»
- «Nei, egentlig ikke», svarer jeg. «Men han vil bestemme hver detalj. Nå er det høyden på hekken. Utenfor oss. Han vil at alle hekkene skal ha samme høyde».
- «Men er’re han som bestemmer sånt da?» Svarer kameraten.
- «Nei, egentlig ikke, men han tar seg til rette uten å konferere med resten av styret».
- «Har’n lønn», spør kameraten.
- «Nei, det er en ulønnet jobb», svarer jeg.
- «Gratis-arbe’?»
- «Ja», svarer jeg.
- «At’n gidder», kommenterer kameraten. «Da må det være for maktas skyld. Han vil bare bestemme. Så mye som mulig. Så kutt ned hele hekken, og spør etterpå om det var sånn han ville ha det?»
- «Da blir kona mi gæern», sier jeg.
«Og det er kanskje verre», repliserer kameraten. Og legger på.
