søndag 19. mai 2024

Dagens vær:

• Sol fra skyfri himmel

Dagens program:

• Hyggelig besøk av venner med liljekonvall.

I dag er formen skikkelig dårlig.

Jeg gleder meg til å snakke med min nye fastlege fra første juni, for sånn formen er nå er ingen ting greit. Og Inger Johanne blir også sakte og sikkert dårligere, mens hun venter på å få time til operasjon på Rikshospitalet.

Minner fra 2009:

I september 2009 gikk vi Samariaravinen på Kreta (bilder og historie) | vestfoldingen

Telefonen gir lyd.

Jeg ser at det er kameraten som ringer.

• «Hei på deg. Jeg ser at det er deg som ringer». Sier jeg. Til telefonen.

• «Hvem skulle jeg ellers være. Åssen går’re?» Spør kameraten.

• «Som før. Søttende mai er over. Vi var på Kafka til lunsj. Med kjernefamilien. Og til grill på ettermiddagen hos kjærst’n til vår yngste. Pusten min er fortsatt dårlig, og kona blir bare dårligere til beins og venter på operasjon».

• «Men nå går det jo mot generalforsamlingen her i borettslaget. Det er kanskje det du lurer litt på?»

• «Ja, jeg tenkte nå i den retningen, ja», sier kameraten.

• «Ok, jeg skjønner. Jeg tenker ellers på å droppe hele møtet. Jeg har ikke noe der å gjøre. Noen ganger har vi kommet med forslag, men disse blir alltid stemt ned. De fleste i nummer seksten står last og brast med styrelederen som aldri er enig i forslag fra nummer atten. Der vi bor. Sikkert av prinsipp».

• «Åhh! Er’re sånn stelt? Men jeg syn’s du burde møte og komme med dine forslag. Uansett motbør. Hvilke forslag har du for årets generalforsamling da?»

• «Nummer en er kommunikasjon». Sier jeg. «Med det mener jeg informasjon fra styret om hva de holder på med. Vi hører svært sjelden fra dem. Bare når de har gjort vedtak».

• «Er det vanlig da? Dette med å informere beboerne?»

• «Mange borettslagstyrer informerer før og etter hvert styremøte. På den måten føler beboerne at de deltar i borettslagets gjøremål. Jeg føler for eksempel ingen ting når det gjelder borettslagets styre her. De holder på med sine ting, og vi bor her og bryr oss etter hvert lite om hva de gjør».

• «Jeg forstår», sier kameraten, «det der er nok ikke lett. Når de dropper informasjon, er det jo fritt fram for å utvikle dette maktsyndromet som tydeligvis er i vekst hos styret hos dere».

• «Så er det dette med et smil», bryter jeg inn. «Det er sjelden jeg ser at styrelederen vår smiler og sier hei. Men dette er jo bare flisespikkeri, men viktig som grunnlag for å kommunisere».

• «Nå må jeg legge på», sier kameraten som er høyskoleutdannet i kommunikasjon. «Vi må snakke mer seinere».