Tirsdag, 17. mai 2011

Klokken er over tolv, og vi skal ned i det gamle jødekvarteret Kazimierz og derfra over elven Wisla til Schindlers Fabrikk. Vi har lest at seksti tusen jøder bodde i bydelen Kazimierz før krigen. Bare to tusen overlevde tyskernes massakrer, men få kom tilbake til Kazimierz etter krigen.

I dag er mye av bydelen renovert og mange butikker har funnet sin plass her, blant annet stoffbutikker, og Inger Johanne finner

Stoffbutikk i Kazimierz

en med godt utvalg. Vi legger igjen noen zloty og vandrer videre med noen meter kjolestoff i ryggsekken.

Vi begynner etter hvert å bli sultne igjen, og etter litt leting finner Inger Johanne en av byens melkebarer. Krakows melkebarer er enkle kaféer som serverer enkel mat til en rimelig penge, blant annet barszcz som er en tynn rødbetesuppe. Det er i alle fall det guidebøkene forteller oss.

–          ”Dette må vi prøve”, mener hun. ”Jeg har fått det servert i Larvik av en polsk restauratør, og nå vil jeg prøve den her den hører hjemme”.

Vi åpner døren til melkebaren. Jeg ser langt innover i et smalt rom. Det ser svært enkelt ut, men jeg kjenner ingen advarende lukt, så vi fortsetter inn mellom bordene og inn til det innerste rommet der en romslig dame befinner seg mellom et kasseapparat og en ståldisk med stålcontainere og pleksiglass over, slik de har i iskrembarer. Det er her maten ligger.

Inger Johanne har den nødvendige erfaringen og bestiller Barszcz, den polske rødbetesuppen. Jeg synes den ser svært tynn ut og

Melkebaren med blant annet rødbetesuppe

vil ha noe ved siden av, og raskt får vi hjelp av en ung mann som er den neste i køen, så når vi forlater disken, bærer vi med oss to dype tallerkener med Barszcz med poteter i den ene og bønner i den andre, og en slags rulletter med kål som vi skal spise ved siden. Maten er verken det beste eller det verste jeg har smakt, heller noe midt i mellom, men jeg spiste opp alt og ble mett og omtrent tjue kroner fattigere.

Nå setter vi ny kurs, denne gangen for Schindlers Fabrikk. Kartet viser at vi må krysse elven Wisla, og heldigvis velger vi den riktige broen.

Hva jeg mener med den riktige broen?

Broer kan være kjedelige, men det er ikke denne. Jeg vet ikke hva den heter, men jeg kaller den Kjærlighetsbroen, fordi par som gifter seg setter fast sin egen hengelås i nettingen som danner en vegg mot elven. Jeg kan tenke meg at dette skal være med på å beskytte paret mot brudd. Om det virker? Tja, se det er en annen

Kjærlighetsbroen med hengelåser

sak. Vi er i alle fall så heldige at vi får observert et brudepar med fotograf som monterer sin hengelås i nettingen.

Vi får også tatt en masse bilder før vi er over på den andre siden og fortsetter mot fabrikken til Schindler.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.