Dagbok 2012 03 14 – rensingen av de betente tannrøttene er i gang.

Onsdag, 14. mars 2012 – rensingen av de betente tannrøttene er i gang.

Rotfylling

Mitt ettårige tannprosjekt er i gang, og det tredje trinnet ble tilbakelagt i går med en ny spesialist. Denne gangen hos en som er spesialist i rotfylling.

Inger Johanne var med også denne gangen, noe som gir en ekstra følelse av trygghet. Denne gangen kombinerte hun det med et lunsjbesøk hos Isabelle på Fyrstikktorget. Da jeg spurte i resepsjonen om hvor lang tid som var avsatt til meg, undersøkte den hyggelige damen på dataskjermen.

–          ”Du skal til Marius”, sa hun, ”og det er avsatt to timer”.

Rollelisten blir etter hvert lang antydet planleggeren Jan Engh ved første besøk.

  • Vi jobber alle med det vi er best til. Jeg er best på planlegging”, fortalte han. ”Seong Jeon er mannen som skal fjerne de tennene som ikke kan reddes. Han er spesialist i oral kirurgi og oral medisin. Deretter kommer Marius Bunes inn i bildet. Han er best på rotfylling.”

De dårlige tennene ble fjernet forrige gang, og nå var det røtter som ble renset, to i overkjeven og en i underkjeven. Dessverre for meg ble halvparten av tannen i undermunnen også fjernet, så nå er tyggingen om enn enda verre med bare fire tenner på den ene siden og to tenner på den andre i underkjeven.

–          ”Du viser ikke tennene i undermunnen når du snakker”, sier Inger Johanne trøstende.

–          ”Godt er det”, tenker jeg. ”Det er ikke særlig flatterende med tannløse smil i vår kultur”.

Alle tre operasjonene ble utført uten bedøvelse.

–          ”Vi prøver det først”, sa Marius Bunes. ”Du kan si fra hvis du kjenner noe”.

Jeg ga signal tre ganger ved å løfte hånden slik at han så den, presset peke- og tommelfinger mot hverandre og tenkte på spansk. Hadde jeg hatt mulighet til å bruke stemmen, hadde jeg nok sagt ”un poquito”. Han skjønte det fingrene symboliserte og leste kanskje de spanske tankene mine, og fortsatte. Kort tid etterpå gikk det over.

–          ”De var nesten helt døde, alle nervene”, sa Marius, ”men den siste var full av betennelse. Det sprutet ut”.

Det er godt å bli informert underveis, tenkte jeg, siden jeg har en tendens til å sovne i tannlegestolen. Min fasttannlege her i Sandefjord sier at jeg er en av de sjeldne. Det er ikke så mange som sovner hos meg mens jeg behandler, pleier han å si. Dette må være arvelig, tenker jeg. Far var også av dem som sovnet under tannbehandling.

Etter at den første tanna var behandlet, skiftet Marius ut brettet med brukt utstyr. De forskjellige tennene kan ha forskjellig type bakterier, så vi blander ikke disse, fortalte han, og la til:

–          ”Skal vi gå på den neste?”

–          ”Jeg kjører fra Sandefjord hver gang”, svarte jeg.

Han forsto og fortsatte. Etter den andre tanna, mente han at vi kunne fortsette med den tredje.

–          ”Jeg blir ikke ferdig med den i dag, for her blir det kanalleting”, sa han. ”Den tanna har to kanaler som er supertynne, og de må jeg finne først og deretter kan jeg rense dem”.

Mens han holdt på med verktøyene sine, så jeg på klokken. Den viste at jeg hadde sittet nesten to timer i stolen, så jeg skjønte at det nærmet seg slutten på denne behandlingsdagen.

–          ”Vi er ferdig for denne dagen”, sa han plutselig. ”Jeg har funnet begge kanalene og tror at tannen er reddet”.

–          ”Er det deg som bestemmer hvilken Helfo-sats som skal brukes for eventuell refusjon?”, spurte jeg da jeg hadde reist meg fra stolen.

Han satt ved datamaskinen og la inn det som var gjort.

–          ”Ja”, svarte han, ”det er fjorten forskjellige satser, og det gis refusjon kun hvis årsakene er uforskyldt, og det ser ut til at dette er tilfelle her. Bli med meg ut, så gjør jeg klar papirene. Du må forresten til meg to ganger til før vi er ferdig”.

Mens papirene kom ut fra skriveren, fortalte han at myndighetene er opptatt av å spare, så mulighetene for tilskudd reduseres hele tiden. «Det siste var skattefradraget for ekstra store helseutgifter», sa han.

–          ”Det siste de angrep var skattefradraget for ekstra store helseutgifter, men bare når det gjelder tenner”.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på http://vestfoldingen.com.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Dagbok og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s