I dag bestilte vi flybilletter til og fra Gran Canaria, men fy søren for en pris sydover. Alle vil jo ned til øya i sør, har jeg lest. Og de vil reise NÅ. Og ingen vil vente. For hadde vi ventet en måned, ja, da er prisene igjen normale, leser jeg på Norwegians lavpriskalender.

Men skitt au. Leiligheten ligger der nede og venter på oss. Venter på en sliten astma-gutt på Mo Terrasse og kona hans. Og til uka skal jeg til astmalegen. Det blir spennende og høre hva stress-resultatet blir.

I dag er det søndag, og fredag var vi i operaen og opplevde Wonderful Bernstein. Konsert pluss en tett musikal-variant med fullt operaorkester, operakoret med en spill-levende dirigent og skuespillere hentet fra den aldri sovende byen.

Mange klager over strømprisene, mens matvarene sier vi lite om. De som har steget mer i Norge enn i noe annet land, og mange bønder blir ikke kvitt varene sine, fordi de ikke slipper til i butikkenes ferskvarehyller.

I dag har det blitt sånn at tre dagligvaregrossister bestemmer alt av det matvaretilbudet som vi kan benytte oss av.

Vertikal integrasjon, kaller de det.

Det er de kaller det når de selv produserer maten i sine fabrikker eller i fabrikker som de kontrollerer, og bestemmer hvilke bønder de skal kjøpe ferskvarene fra. Da er det ikke lett å slippe inn i butikkhyllene for selvstendige og uavhengige produsenter.

Altså tre organisasjoner med sine direktører som bestemmer alt av det matbutikkene selger i Norge. Er det noe rart at utvalget er dårlig og prisene høye?

Representanter for Gilde fortalte nylig at de tre matkjedene selv står bak produksjonen av mange kjøttvarer. Og disse er det vanskelig å konkurrere med, siden de legges ut som billigere enn det Gilde kan levere, fordi kjedene selv bestemmer hva prisene skal være. Både inn-prisen og ut-prisen. Og fordi de bare er tre, er det enkelt å tenke seg at «noen kan jo lett snakke sammen». Derfor kan prisene holdes mye høyere enn i andre land. Tror jeg.

Hilsen

https://vestfoldingen.com