lørdag 27. august 2022

Hvorfor må du mene så mye?

Om så mye? Jeg har fått spørsmålet før og får det nok igjen. Og jeg leser aviser og kommentarer for å følge med. Og jeg tror at dette er viktig. Ikke minst for meg selv. Og for å holde hjernecellene i sving.

Strømprisene.

Noe av det som skaper flest overskrifter for tiden, er alle meningene om hvem som skal ha tilskudd fra det offentlige og hvem som har skylda for at strømprisene har blitt som de har blitt.

«Alle» forstår at ikke alle kan få det de vil av tilskudd. Da ville statskassa fort gå tom, inflasjonen ville stige, pengene våre ville bli mindre verdt og rentene ville fyke i været.

Putins Russland

har startet krig i Europa og redusert leveransene av gass til Europa som ønsker å gjøre seg mindre avhengig av gassleveransene fra Russland.

Dermed må alle land i Europa dele på den energien vi har. Men har dette noe med prisen på strøm å gjøre? Jeg vet ikke.

Men vi må nok,

dessverre, akseptere at vi alle må betale stadig mer for strømmen vår. Uansett hva som gjøres fra myndighetenes side.

Jeg vil ikke redusere varmen i leiligheten vår og heller ikke la klærne bli mer skitne før de vaskes.

Men dusjingen kan jeg gjøre noen med. Jeg kan dusje kroppen våt, stenge vannet, sjamponere og skrubbe, og så slå på dusjen igjen og skylle kroppen. Da har jeg spart mye strøm.

Så til hvordan vi kan spare penger sånn at vi kan få betalt disse strømregningene.

Vi kan for eksempel kjøpe mindre klær. Ikke i størrelse, men færre plagg. Her er det mye penger å spare, penger som kan brukes til strøm og mat.

Vi kan droppe anskaffelse av nye mobiltelefoner og annen elektronikk. Eller kjøpe brukt. Her frigjør vi også penger.

Kina som støtter Russland,

produserer mye av klærne og elektronikken som vi kjøper, og de er en støtte for Putins Russland som herjer med Ukraina og resten av verden. Dermed får vi dobbel nytte når vi dropper nykjøp. Brukte klær er også mulig.

Bedriftene klager også,

noe som ikke så merkelig, siden mange av dem bruker mer penger til energi som innsatsfaktor. Og dermed må de øke prisene sine. Og det betyr at vi må betale mer for det vi kjøper.

Og derfor må vi kjøpe mindre av noe for å spare inn disse pengene, for eksempel klær og elektronikk. Men det har jeg nevnt før, og det er sikkert noen som har andre forslag. Her må vi hjelpes ad.

Til slutt! Noen av våre medborgere sliter skikkelig, og disse må hjelpes direkte. Dette er noe av det viktigste for regjeringen, mener jeg. Å hjelpe dem som trenger det.