«Fargen er rød, akkurat som du»,
sa en venn til meg, og jeg begynte umiddelbart å tenke. Politikk er jo ikke statisk, tenkte jeg. For det første forandrer politikken seg, og de som styrer det enkelte partiet, forandrer seg også, akkurat som folk flest.
Jeg er nok sosialdemokrat og partiets rose er rød, så det er vel riktig det vennen min sa. At fargen hefter seg ved meg. Dessuten er rødt en ganske pen farge.
I tillegg er jeg europeer og mener at det er riktig å være lojal og delevillig med kontinentet som vi tilhører.
Regjeringen vår består av to partier. Det ene er lojal til Europa, mens det andre er mest opptatt av det nasjonale, og er det jeg kaller et særinteresseparti. Ikke så merkelig, siden det siste oppsto som et bondeparti.
Jeg er for at vi skal dele godene våre med de andre europeiske landene. Da tenker jeg på det veldig mange er opptatt av i disse dager. Strøm.
Akkurat i dag går strømmen begge veier. Til oss i Sør-Norge. Vi får strøm fra Europa når vi ikke kan produsere nok, noe som gir oss sikkerhet for at vi ikke raker opp.
Ganske fint, synes jeg.
Hilsen
vestfoldingen 