Mandag 3. juni 2019

Filippinske myndigheter sier nei

til å ta imot mer avfall fra Vesten. Dette har vi lest de siste dagene.

Hvorfor havner vårt avfall på Filippinene og Kina?  Og kanskje andre land? Trengte de vårt avfall før, og nå trenger de det ikke mer? Kanskje fordi det har blitt for mye avfall på et sted?

Her er det noe rart. Vi har blitt foret med informasjon om at vårt avfall har en verdi. Vi har blitt bedt om å ikke blande avfallet, men skille det fra hverandre og legge det i forskjellige beholdere. Slik at det kan gjenvinnes eller brukes til å lage noe annet.

Barne-TV har hatt egne programmer der ungene har lært hvor viktig det er å separere avfallet. For avfallet har en verdi, og ikke bare søppel.

Se bare på de bilene som kommer for å hente dette avfallet hjemme hos oss og kanskje hos deg også. «VERDITRANSPORT» står det skrevet med tydelig skrift. Dette betyr jo at bilene frakter verdier. Avfallet vårt har verdi.

Men hvordan har dette seg? Det er jo bare søppel, men det er søppel som skal brukes om igjen eller brukes til å lage noe annet av verdi.

Da kan vi vel ikke bare sende det vekk til andre land som ikke har det samme forholdet til avfallet vårt som vi har. De bruker kanskje bare det de har nytte av og lar resten gå ut i naturen?

Det er vel bedre at vi selv ordner opp i våre egne avfallsproblemer og gjør det vi tror at andre og fattigere land kan gjøre for oss. For vi har lært at avfallet har verdi, og da har det vel verdi også for oss?

Den siste tiden har vi sett avfallsanlegg blant annet i Kina der plast og annet avfall blåser av gårde og havner der det absolutt ikke skal havne. Og blir et problem. Ikke hos oss, men hos de andre. Som helst ikke skulle overta andres problemer. De har da nok med sine?

Hva gikk egentlig galt? Planene var det vel ikke noe galt med? Eller var det dem, altså planene som ikke var undersøkt godt nok?