Mandag, 29. mai 2017.

Du lurær på så mye, du Terje, sa en kamerat til meg en gang vi gikk gjennom Frognerparken i Oslo. Da var det en port med et lite gjerde på hver side midt i parken. Det var lett å gå rundt, og jeg snakket høyt til de andre: «Hvorfor står denne porten her midt på plassen? Vi går jo bare utenom».

Senere har jeg mange ganger tenkt på alt jeg lurer på?

Denne gangen er det politikken. Vi fascineres av det som skjer i denne bransjen, selv om vi kanskje bare leser en provoserende overskrift i avisene. Da tennes luntene våre, og vi hiver oss over tastaturene på pc’ene, åpner facebook og slynger ut noen meninger om både ditt og datt. Vi elsker sterke uttrykk, kallenavn og skjellsord. Da får vi motbør, og beskyldningene hagler begge veier inntil vi ikke gidder mer. Kanskje vi er så heldig at denne ordkrigen fortsetter noen dager slik at vi kan hive oss inn på banen noen minutter hver dag, selv om vi egentlig ikke husker hvordan det hele startet. Er dette politikk eller underholdning? Jeg er ikke den rette til å besvare dette spørsmålet, men det er i alle fall underholdning for dem som deltar. Det er jeg ganske sikker på, for det kan jo ikke skape noen resultater. Eller?

Jeg skriver i første person entall, fordi det da er lettere å beskrive det jeg synes er så rart. Selvfølgelig bruker jeg ikke facebook slik jeg her har beskrevet, men noen gjør, og det er det jeg synes er så merkelig. Jeg forstår hvorfor folk er sinte på en eller annen politiker eller skribent, men jeg forstår ikke hvorfor de ikke stopper når de ser hvordan det ser ut på skjermen. Det ser jo direkte stygt ut når vi leser det, og de fleste av oss er jo oppdratt til ikke å skrive stygge ting. Å si det samme med stemmen vår, er mye lettere, men så er det jo mer vanlig at vi angrer etterpå og tenker: «Det der skulle jeg ikke sagt. Det var jo slettes ikke pent.»

Nok om politikk. Det er mye bedre å snakke og skrive om været, for i dag ser det knallbra ut her i vår region, og det er viktig, for om bare få dager skal vi ha mange inviterte gjester og trenger uteplassen for at gjestene skal få pusterom. Leiligheten vår er på litt over ett hundre kvadratmeter og stua er halvparten, det vil si sånn rundt regnet femti kvadratmeter. Litt av den plassen okkuperes av bord, sånn cirka ti kvadratmeter. Da har vi førti kvadratmeter igjen til noe over tretti gjester, altså litt over en kvadratmeter til hver gjest, men vi har følgende filosofi: «Der det er hjerterom, er det husrom», så det får stå seg til. Vi gleder oss i alle fall, og mat skal det være nok av. Vi er i full gang med produksjonen.

Jeg ønsker deg som vanlig en fin dag. Hilsen http://vestfoldingen.com.