Tirsdag, 21. februar 2017

Vi leser både Aftenposten og Sandefjords Blad daglig på internettet her nede, men det blir mye skumlesing, og i blant stopper jeg opp på grunn av noen enkeltord eller enkeltnavn. I dag var det navnet Playa del Inglés med omtale av en spiserestaurant som heter Spisestua. Slik leste jeg det i alle fall i avisen. Den ligger i noe som i avisen ble kalt «Lysløypa».

• «Hva er det?», spør jeg Inger Johanne. «Vi snakker jo med mange, men de navnene har jeg aldri hørt om. Kan det være der de norske spise- og drikkestedene ligger? I så fall er det ikke så rart at vi aldri har hørt disse to navnene. Vi er jo sjelden i de områdene? Vi vet jo om Nabo’n, Sosialkontoret, Trollstua og slike steder selv om vi ikke har besøkt dem, men bare passert dem. Restauranten Spisestua og Nemesis har i hvert fall ikke jeg hørt om, og etter det jeg leser i avisa i dag, skal de stedene være et must å vite om».

Altså måtte det bli det en god spasertur idag for å undersøke dette, men først litt spansklesing og deretter lunsj, og så ga vi oss i vei etter kartets anvisning. Først avenida de Italia til avenida de Tenerife, og der den sluttet fant vi avenida de España og kort etter handlesenteret Yumbo.

Der måtte vi innom turistinformasjonen på grunn av et nødvendig ærend, og da vi kom ut, valgte vi feil kurs, men etter at vi oppdaget feilen og fikk rettet den opp, kom vi til riktig gate, den gata avisa kalte «Lysløypa», ei gate med masse restauranter og barer, i hvert fall en bit av den, ei gate som egentlig heter avenida de Tirajana. Der fant vi også restauranten med navnet Spisestua i tillegg til de andre norske stedene.Vi ble tatt imot av den hyggelige vertinna Sadie og fortalte at vi hadde lest om stedet i Sandefjords blad, og etter en meget god lunsj fikk vi også hilse på både den mannlige delen av vertskapet og Andresen som ifølge Sandefjords Blad hadde hjulpet mye til for å få det hele til å gå rundt.

Da vi hadde forlatt stedet, pratet vi selvfølgelig om vår erfaring, og vi var begge enige om at dette stedet er verdt et besøk eller flere, i alle fall for dem som er glad i norsk mat og få snakket norsk. Selv om vertinna egentlig er engelsk. Dette er altså vår anbefaling.

Dagsturen gikk videre langs avenida Tirajana, helt til vi i enden nådde et Riu-hotell. Vi fortsatte gjennom hotellets portal og endte ute ved sanddynene Las Dunas. Der gikk vi spaserveien Paseo Costa Canaria, en spasertur som til slutt førte oss til kjøpesenteret Anexo II helt nede ved stranda, der vi bevilget oss hver vår iskrem, Inger Johanne en uten sukker og jeg en med.

I går kveld hadde vi besøk av Ragnhild, Erik og Rein til hjemmelaget tapas, hjemmelaget i vårt lille kjøkken og tross aldersforskjeller trives vi svært godt i hverandres selskap og med maten som Inger Johanne hadde lagt sin sjel i få slik hun alltid vil, noe jeg er svært stolt av.

Nå har det blitt kveld. Vi har kommunisert litt med noen der hjemme, og nå er det bare å få av sted dette lille innlegget i bloggen min.

Ha en fin kveld alle sammen. Hilsen Terje