Onsdag, 22. februar 2017

Det å bo hjemmefra så lenge som vi og mange andre her nede gjør, er ikke laget for alle. De første som ble her over vinteren, da er vi tilbake til nittenseksti-tallet, hadde et eller annet helseproblem. Dette i henhold til boken «Pionjãrerna» av Birgitta Frejhagen. Boka handler om de første svenskene som etablerte seg her nede i sør på Gran Canaria.

I dag er det mange andre som også overvintrer, da helst i områder hvor de finner samme nasjonalitet. I San Agustin er det fortsatt flest svensker og i Arguineguin er det mest norske.

Vi har valgt Playa del Inglés, blant annet fordi det her er en herlig blanding av alle nasjonaliteter. Ulempen er at vi må en tur bort til San Agustin, til den skandinaviske klubben for å finne andre skandinaver, men der er vi allikevel hver mandag på spanskkurs, og det er heller ikke langt opp til den norske såkalte Lysløypa der de norske restaurantene og barene ligger.

Mitt astmaproblem gjør at det er greiere å leve her nede i tørr og varm luft. Denne gangen pådro jeg meg forkjølelse og bronkitt før vi reiste ned etter tante Solveigs bisettelse, og den har ikke gitt seg ennå, men jeg blir stadig litt bedre, så innen vi reiser hjem, er jeg nok helt frisk. Håper jeg.

Dette var den egosentriske delen. Inger Johanne ville nok valgt å ikke være borte så lenge, men hittil har hun akseptert å oppholde seg her nede sammen med meg i to og halv måned av gangen.

Vi leier leiligheten for hele året, mens mange andre velger å leie for den tiden de er her nede. Fordelen med helårsleie er at vi har alt vi trenger i leiligheten, og mye av det har vi selv kjøpt. Klærne våre henger i skapet vårt, klart fra opphold til opphold. I tillegg har vi et gjesterom med et eget garderobeskap som våre gjester kan bruke når vi har besøk, men det er klart at dette koster mer enn det koster å leie bare for den tiden vi oppholder oss her, så vi teller på knappene om vi fortsatt skal gjøre som vi gjør.

Hjemlengselen er nok det største problemet. Mange sliter nok litt med den, men for dem som har det bedre helsemessig ved å være her om vinteren, så veier nok denne positive delen litt tyngre enn det negative.

Dette var bare noen tanker, mens jeg sitter på det jeg kaller «tenkebalkongen» og ser oppover i fjellet.

Så til slutt er det bare som vanlig å ønske deg som leser, en fin vinter.

Jeg skal sikkert hilse fra Inger Johanne som akkurat nå ligger og hviler, mens jeg skriver.

Hilsen Terje