Torsdag, 23. februar 2017

I går, etter lunsj, begynte vi på en planlagt langtur langs havet og forbi San Agustin, en tur som etter hvert måtte avbrytes etter at Inger Johanne fikk et begynnende gnagsår. Voksne mennesker får etter hvert plager som ikke var der før. Slik er det med mange og også oss.

I dag, etter frokost, gjennomførte vi som vanlig vår halve til hele time med den delen av spanskboka som vi ikke har fått med oss, siden vi var hjemme så lenge i høst og i januar. En del er øvelser der vi skal lytte, forstå og registrere ord, verb og adjektiver som vi skal endre fra infinitiv til preterito. Min tilstand gikk etter hvert og som vanlig, fra å ikke forstå, til en begynnende forståelse og så til overoppheting av hjernen. Slik var det da ikke før, da vi lærte både norsk, nynorsk, engelsk og tysk, alt på en gang? Og i morgen er det privatleksjon med Duly. Jeg ser fram mot to tøffe timer. Heldigvis skal vi dele disse to timene i to, en time på formiddagen og en time på ettermiddagen. Men så er det helg. Og da er det bare å forberede seg til spanskkurset på mandag.

Nå nærmer det seg lunsj, og vi, Inger Johanne og jeg, sitter på hver vår balkong og skriver. Seinere i dag må vi til San Fernando for å ordne med Inger Johannes briller som gnager på nesa hennes og samtidig sørge for ny forsyning av grønnsaker som det går mye av her hos oss. Det meste er jo lokalt produsert, ferskt og smaker svært godt.

Om to uker kommer Sofia og ei venninne på besøk og blir en uke. De skriver at de gleder seg til sol og varme, og det kan vi garantere dem, i hvert fall varme.

Noe annet er det ikke fra oss i dag. Hilsen Terje