Fredag, 17. februar 2017

Været slutter aldri å forundre meg. Vanlig morgentemperatur her i Playa del Inglés på denne tiden av året, er femten grader, men i dag våknet vi til tjuetre på skyggesiden.

Calima, tenkte jeg, men da må det vel stå noe på den lokale værvarslingen på internet? Den gang ei. Ikke ett ord om sand i lufta, ikke ett ord om calima.

Nå klokken tolv, har temperaturen på skyggesiden steget til tjuesju grader, og hadde det ikke vært for litt vind, ville da ha vært stekvarmt.

Jeg har allikevel bestemt meg for å holde meg inne. Sand i luften for mine astmatiske bronkier er en risikosport. De er betente nok fra før, så jeg dropper det.

I går kveld hadde vi Duly på besøk. Hun er ei venninne her på øya, ei dame som vi ble kjent med hos vår frisør. Etter det har vi holdt kontakt. Hun har en spennende fortid som sirkusartist i Sverige og i andre land i Europa, men aldri i Norge. «Finnes det ikke showteatre i Norge?», spurte hun i går. Vi måtte medgi at slike showteatre som har sirkusartister på scenen, ikke er blant de mest fremtredende i Norge.

Hun har etter sirkuskarrieren utdannet seg til idrettsmassør, og det var derfor hun var her hos oss i går kveld. Inger Johanne hadde ringt henne og bestilt stell av negler og massasje for leggene sine. Før hun gikk avtalte vi i tillegg to kurstimer i uken med spansk konversasjon. Vi gleder oss til første kursdag kommende fredag.

I kveld skal vi på Capaco Tapasbar i San Fernando sammen med familien Damman som alltid er hyggelig å gå ut med.

Ha en flott dag.

Onsdag, 15. februar 2017

Jeg ser inniblant på noen av kommentarene på facebook og legger merke til at så fort temaet innvandrere eller flyktninger er på banen, setter røkla i gang. Med røkla mener jeg «veldig mange». Språket utvikler seg som regel til det vi kan kalle «gatespråk». Men når jeg tenker etter, så er det vel sjelden noen bruker slikt språk på gata. Da ville vi nok reagere skarpt, de fleste av oss.

Ministeren som skal ta seg av innvandrere og sørge for en god integrering, er mest opptatt av å kaste dem ut og liker svært dårlig at noen er uenig med henne i den saken. Her ligner hun svært på den amerikanske presidenten.

Statsministeren som burde holde orden i sine rekker, er taus og lar spesielt frp-ministerne ture fram som best de kan, og nå er det visst blitt så ille at støttepartiene begynner å trekke seg fra samarbeidet.

Det skal bli spennende å se hva som skjer til høsten, når vi igjen skal finne ut av hvem vi vil ha i regjeringskontorene.

Godt valg til høsten.