Tenk om vi hadde hatt stortingsvalg

der under femti prosent deltok. Vi hadde vel sett på det som katastrofe, men i Russland blir dette oppfattet som helt greit.

Her hjemme

går det mot avliving av flere hele ulvefamilier. Noen sier at dette er begynnelsen på slutten for norske ulvefamilier, mens andre mener at ulv ikke har noen funksjon i norsk natur.

Ulven har en viktig funksjon i økosystemet. Den sørger for god balanse mellom beitegrunnlag, hjortedyr og rovdyr. Den tar ut svake byttedyr og holder bestanden av rødrev i bedre balanse, noe som er viktig for å redusere presset på fjellrev og hønsefugler. I Yellowstone fikk de oppblomstring av biologisk mangfold da de gjeninnførte ulv, forteller Håpnes i Naturvernforbundet.

Problemet

er at ulven tar sau, noe sauebøndene ikke liker, og det forstår vel de fleste. Også jeg.

Sakset fra Sogn Avis

Hvordan kan vi da gjøre det mulig for ulv og sau å eksistere sammen. Mange vil sammenligne med Sverige, men etter det jeg har forstått, har svenskene mange færre sauer på beite i utmark, selv om de har mye mer ulv. Svenske sauebønder bruker i tillegg rovdyrsikre gjerder som beskytter sauene, en løsning deres norske kolleger avviser. Ikke lett dette her. Og da fortsetter vel kampen mellom sauebøndene og naturverninteressene?

For nesten førti år siden

kjørte jeg av veien mellom Balestrand og Førde. Jeg var sistemann av fergen fra Årdalstangen. Det var seint om kvelden. Veien var ganske ny med sand på sidene og dyp grøft. Antageligvis kom forhjulet utenfor asfalten, gravde seg ned i sanden og dermed gikk det helt galt.

Da bilen ble liggende stille, var den eneste lyden jeg hørte, fresing av væske mot varm motor. Bilen lå på siden inn mot en fjellvegg, og da jeg kom fri fra setebeltet og sto på den ene døra, forsøkte jeg å åpne den andre, men det var altfor høyt opp.

Etter hvert begynte jeg å se rundt meg og oppdaget at frontruta var borte, og dermed kunne jeg spasere lett og elegant ut gjennom åpningen der frontruta hadde vært.

Jeg reiste alltid i det antrekket som var vanlig for reisende å bruke i den tiden, altså dress og slips, og da jeg kom opp på veien og betraktet slagmarken bilen hadde etterlatt seg, så jeg også at klærne var helt i orden. Skoene måtte kanskje pusses litt før jeg var i full gang igjen dagen etter, men det var også alt.

Da ville det bare være å skaffe ny bil og hente alt som lå i bilen, men først måtte jeg finne fram til folk, og det er her historien min egentlig begynner:

Jeg begynte å gå, fulgte veien oppover i retning Førde, betraktet alt rundt meg, men så ikke antydningen til noe hus. Dog, etter et knapt kvarter så jeg en gård som lå et stykke fra veien. Jeg satte kursen mot gården og inngangsdøren, ringte på og pustet rolig ut da døren ble åpnet. Familien som bodde der, tok meg godt imot, satte på te eller kaffe, smurte noen brødskiver med pålegg og ville så høre historien min. Da den var ferdig fortalt, spurte jeg om de ikke hadde hørt noe støy. Bilen hadde jo truffet og brukket flere bjørketrær før den traff fjellet. Det som lå på taket, fant jeg tre meter opp i fjellknausen som bilen lå inntil, og ramma på bilen var bøyd inntil det usannsynlige og lignet på et Concord fly som sto på bakken.

Jo da, fortalte mannen i huset, de hadde jo hørt noe, men de hadde trodd at det var tjuvslakting av sau som var i gang. «Og de folka der er det ikke greit å hanskes med», avsluttet mannen, så derfor hadde de bestemt seg for at det var best å holde seg i ro på gården.

Seinere, når jeg fortalte denne historien, ble jeg fortalt at tjuvslakting av sau var svært normalt. Så kanskje det er her noe av problemet ligger. Kanskje sauebøndene ikke tør å sette gjetere til å passe sauene, i frykt for tjuvslakterne?