Onsdag, 4. november 2015
I går hadde vi en svært hyggelig kveld med Inger Johannes kusiner og deres menn, med åtte hyggelige mennesker rundt bordet. Vi startet på balkongen vår med et glass cava og fortsatte på Canaria Lounge.
I natt hadde jeg den dårligste nattesøvnen i mitt minne. Det verket i kneet og leggen, så jeg holdt på å bli gal. Klokka åtte på morgenen var våkenatten over. Nesten bevisstløst havnet jeg på sofaen og halv elleve våknet jeg med atskillig bedre form.
Det er godt at jeg har fått mange kommentarer om andres opplevelser rundt prolapser og smerter, slik at jeg er mer forberedt på hvor fort det kan gå over. Uansett, så er jeg glad for at jeg er her jeg er. Alt er, som jeg tidligere har sagt, mye lettere når været er varmt og godt. Jeg bruker jo bare shorts og en lett overdel. Sånn sett er livet godt å leve.
Vi følger med det som skjer ellers i Europa gjennom avisene, og jeg liker lite mange av de personlige utviklingstendensene vi leser om. Alle disse kraftige utsagnene som for eksempel:
«Stopp dem ved grensa vår!»
«Steng grensa til Sverige».
«Vi må skremme dem fra å komme hit!»
«Vi kan da ikke ta vare på alle dem som presser på. De kan vel være der de er!»
«Alle andre land gjør jo det samme, så hvorfor skal vi være så snille?»
Disse menneskene som skriver slik er i alle fall ikke snille, tvert imot, de er vel mer av kategorien egoistiske?
For å si det enkelt, vi i dette landet har ikke vært kjent for å være spesielt snille, men vi har nytt godt av andre snille nasjoner, som for eksempel Sverige og Storbritannia under krigen.
Men så glimter det til med artikler preget av menneskelighet. Denne artikkelen av Ida Thommesen falt jeg for:
. . . og snart etter denne fra Lars West Johnsen:
http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread314616/
Når jeg leser slike artikler føler jeg at kloden vår fortsatt har en fremtid. Vi må jo tenke på jorden som et felles sted for alle.
I eldre tider kjempet de fleste for seg selv, men det var jo en tid da menneskeheten ikke visste bedre. Ingen visste hvordan tingene hang sammen, mens vi i dag vet vi at vi er avhengig av hverandre på vår lille klode.
Vi må støtte hverandre og hjelpe hverandre til større kunnskap og forståelse, ta imot og forsvare de som blir forfulgt, fordi hvis vi tenker bare på oss selv, blir hver og en gruppe stående på hver sin lille øy og forsvare denne som om det er bare den som skal overleve. George Armstrong Custer gjorde det samme, og vi vet hvordan det gikk.
Dette var noen gode opplevelser og noen tanker etter en natt med lite søvn.
Jeg for min del ønsker deg en flott dag.
vestfoldingen 