Tirsdag, 3. november 2015

Den gode mennesketypen kontra den umenneskelige kalkulatoren (tirsdag, 3. november 2015).

Jeg leser mye. Det mener i hvert fall kona mi, og noen ganger får det jeg leser meg til å føle store ubehag, mens jeg andre ganger føler absolutt det motsatte. To artikler som jeg leste i dag, ga meg gode følelser eller gode vibber som mine døtre ville sagt det.

Den ene var en ung kvinnelig skribent, og den andre en mannlig noe eldre, men også ung. Begge hadde de sine enkle og ukompliserte oppskrifter som viser at de er mennesker og ikke umenneskelige kalkulatorer.

Den gode mennesketypen forteller hvilke mål vi bør ha og hva vi bør gjøre og deretter vurderer de det ressursmessige spillerommet for gjennomføringen. Begge skribentene sto for disse tankene.

Den umenneskelige «Kalkulatoren», den som jeg absolutt ikke er glad i, ser først på pengesekken sin og tenker at disse skal vi bruke minst mulig av, og hvis vi skal bruke noe, skal vi i hvert fall tjene penger på det. Mange yngre kaller denne typen for «blårussen».

I disse dager når vi stadig får større strømmer av flyktninger og asylsøkere inn i Europa og inn i Norge, vil «Kalkulatoren» forsøke å forhindre at de kommer inn over grensene våre. De snakker om å advare, fortelle hvor umenneskelig vi kommer til å behandle dem, hele tiden for å få dem til å velge andre land å slå seg ned i. De regner og regner, og tenker lite på de menneskelige katastrofene som ligger bak hver enkelt av menneskeskjebnene. Fokuset deres er på pengesekken. Holder den slik at vi kan leve som vi gjør uten å ofre noe?

Samtidig står «Kalkulatorlederen» fram, ganske ofte, og forteller hvor farlige vi, de gamle innbyggerne kan bli, hvis det kommer for mange. «Kalkulatorlederen» roper «ulv, ulv», kanskje for å vekke de innbyggerne som fra før av, er engstelige. Engstelige mennesker kan raskt bli frustrerte, og komme til å gjøre noe galt, slik at «Kalkulatorlederen» kan si «hva sa jeg?».

Den menneskevennlige typen er ofte yngre mennesker som har vært mer utenfor landegrensene våre, mye mer enn de andre. De har oppdaget urettferdigheten i verden på mange plan. De har oppdaget mange av dem som har svært dårlige livsvilkår og kanskje spurt seg selv hvorfor? Vi i Norge har jo ikke gjort noe spesielt som skulle tilsi at vi skal ha større andel av det kloden kan levere. Vi har hatt sjøfolk som har bragt oss mye fra utlandet, både verdier og sysselsetting. Vi har hatt flaks og funnet olje rett utenfor kysten vår. Vi har en lang kyst som har gitt oss mye av havets delikatesser, ikke fordi vi har vært så flinke, men bare fordi oljen og delikatessene er der de er.

Jeg tror at det er disse menneskene som kommer til å stå bak det som skjer de neste hundre årene. Landet vårt vil være under kontinuerlig endring, både fordi det kommer så mange utenfra, men også fordi våre egne ungdommer reiser ut, henter kunnskaper og erfaringer, og bringer disse tilbake.

Det politiske partiet MDG vil vokse, slik de grønne har gjort det i andre land, og de andre politiske partiene vil la seg påvirke av tankegodset til de miljøengasjerte og menneskevennlige ungdommene.

De gamle «Kalkulatorfolkene» vil etter hvert måtte avfinne seg med det som skjer rundt dem. De er jo tross alt konservative med liten vilje til forandringer, men de vil komme til å skjønne sitt eget beste.

Er dette et fantasifull oppkomme av tanker eller er det noe som virkelig kan komme til å skje. Jeg tror det siste, men fantasi er nødvendig for å kunne se og tenke framover, og mange av de yngre har både fantasien og gjennomføringskraften.

Med dette ønsker jeg mine lesere en fin dag.