Tirsdag, 3. november 2015

Om meg selv, Mankell, Wallander og Enerly og en natt

Hva er det egentlig mest smart å gjøre når jeg har vansker med å få sove på grunn av smerter. Det er nok mange som kan mye mer om dette temaet enn meg som er amatør etter bare tre uker med denne prolapsen som gjør det vanskelig å finne en levelig horisontal sovestilling.

Jeg har funnet min, men den er sittende i vår IKEA-stol. Det fungerer bra, med beina plassert litt høyere enn setepartiet. Fortsatt er det vondt, men med god musikk på øret går det egentlig ganske greit.

Inger Johanne synes det er kjedelig å ligge alene i dobbeltsenga, men etter hvert kan jeg sikkert flytte tilbake dit. Det er vanskelig å vite når, siden legen i København sier at det er en liten sjanse for at jeg kan bli bedre uten operasjon.

Jeg har fått mange forslag, blant annet av våre døtre som har slitt med det samme. De har valgt å trene hardt. De mener det hjelper, men når legen min her nede sier at jeg skal ta det med ro og ikke utfordre kroppen, ja da velger jeg å stole på ham. Dette kan ha med aldersforskjellen å gjøre. De er førti og trettitre år, mens jeg er noen år eldre. Faktisk nesten like gammel som de to til sammen, da minus fem år.

På internett har jeg funnet en side som heter prolaps.org. Denne siden forteller at det er mange typer prolapser, og at hver og en av dem bør behandles ulikt. Jeg har sett etter mine symptomer som startet litt forsiktig med vondt i korsrygg og bein og i løpet av et par døgn utviklet seg nedover i beinet og helt ned i leggen som ble stiv og føltes brennende. Slike prolapser bør behandles med operasjon, leste jeg, men først etter skikkelig MR-undersøkelse, og det er denne undersøkelsen jeg venter på nå.

Musikk får tankene vekk fra det vonde, spesielt klassisk blandet med litt lett musikk fra sekstiårene. Internett hjelper også. Facebook er bra. Bøker er også fine, men som smertedemping ikke så effektive. Akkurat nå leser jeg Mankells bok om Wallanders unge år, noe som mange av hans lesere har etterlyst.

Da Mankell begynte å skrive om kriminalbetjenten, var Wallander visstnok over førti år. Derfor har flere lesere skrevet til ham og bedt ham fortelle om hvordan politimannen utviklet seg til den personen han ble. Boken heter Pyramiden og jeg kan allerede nå anbefale den, selv om jeg bare er halvveis.

Nå er jo Mankell død, og Wallander har blir pensjonert med Altzheimer, noe Mankell selv fryktet, så nå blir alt som det er.

Klokka mi er nå halv to. Jeg kan snart ta noen smertestillende utover det jeg fikk resept på. Legen i København mente at det var greit å blande paracet og ibux, to paracet og en ibux, sa han, når de tre reseptpliktige ikke virket. De reseptpliktige er en type smerte- og betennelsesdempende tablett, en type valiumtablett og en type tablett som skal beskytte magen. I tillegg har jeg fått Voltarén gelé som skal smøres på leggen når den smerter mest.

Nå er natten over. Jeg har visst sovet litt. Klokken har blitt mer enn syv. Jeg har klart meg med to doser smertestillende i natt, den obligatoriske og en paracet/ibux, og har sovet i et par timers økter. Dette har ikke vært den verste natten, men som vanlig verker det i leggene.

Jeg har tidligere skrevet om fantastiske Dagfinn Enerly som i VG i september sier at han en dag skal reise seg og gå igjen. Dette etter ti år i rullestol og med det gode humøret, i hvert fall etter det vi vet. Hva er da en prolaps i forhold?

Nå ser jeg at solen sender dagens første stråler ned på havet der ute, utenfor balkongen vår. Livet er da fantastisk!

Da jeg startet denne bloggen for en del år siden, skrev jeg at jeg ville skrive om det som opptar med akkurat der og da, mens jeg skriver, og slik har jeg fortsatt. Jeg skriver for meg selv og hvis noen har lyst til å lese noe av det, er jeg takknemlig for det og ønsker deg og dine en fin dag er du og dere er.