Vi har nettopp kommet tilbake fra vårt sydligere strøk.

Jeg kan love at det denne gangen ikke var noen spøk.

Været ble raskt endret fra varmt og tørt til kaldt og rått

Influensaen kom, og musklene hadde det ikke godt

Pusten ble astmatisk, bronkiene betent

Jeg var ikke til dette klimaet skikkelig tilvendt

Men sammenkomstene med venner kom og gikk

Jeg tenkte at det ville hjelpe meg slik at jeg fikk skikk

på både kropp og pust,

jeg har kost meg, men jeg fikk liksom aldri ordentlig med luft,

Nå tar jeg store doser av kortison,

både som tabletter og inhalasjon

og sitter inne og hoster og leser,

mens kona driver ute med våronna og strever,

men om noen dager eller fler,

er det huset som trenger noe maling eller mer,

og da er det meg som må til pers

jeg håper at dette blir det siste lidelsesvers

for nå er det nok for i da,

jeg hoster og harker og taster bla etter bla

og gleder meg til når jeg blir bra

og det blir jeg selvfølgelig en annen da.