Plenklipping på en søndag (søndag 28. juli 2013).

Bildet er lånt fra Dagbladet(Bildet er lånt fra Dagbladet).

I gamle dager. Hva er det jeg sier, tenker jeg, men jeg sier det allikevel. I gamle dager. Jeg som bare er seksogseksti år gammel, eller sekstiseks år ung. Jeg kan da ikke si «gamle dager», tenker jeg videre, men jeg gjør det allikevel. I gamle dager, da de motoriserte bråkete plenklipperne kom, var det en uskrevet lov at disse ikke skulle brukes på søndager. I dag, akkurat i dag, søndag 28. juli 2013 klokken 1444, kjører en yngre nabo, ikke helt ung, men atskillig yngre enn meg, jeg kunne jo vært faren hennes, et bråkete utyske av en slik maskin uten tanke på at det er søndag, og at søndager bør være fri for slikt motorisert bråk. Det er bare bønder som har lov til slikt.

Slike uskrevne regler har blitt borte, akkurat som mange andre uskrevne regler. Kanskje det er fordi de aldri ble skrevet ned. Det er litt derfor at jeg skriver dette som jeg skriver nå. I dag er det fritt frem for alt som tidligere ikke var sosialt tillatt. Uten hensyn til det de fleste mener er riktig.

For et par år siden ba jeg en nabo kutte ut hans tradisjonelle søndags-plenklipping. Selv om kameraten hans mente at jeg ikke hadde noe med det å gjøre, fulgte han anmodningen, og senere har han holdt klippemaskinen sin i ro på søndager, men nå er det altså en ny nabo som har startet opp. Denne gangen gidder jeg ikke ta kontakt. Jeg får akseptere at søndager er plenklippedager. Jeg selv har anskaffet en elektrisk plenklipper som kun avgir vislelyder, men selv om den ikke avgir støy får den stå stille på søndager. Søndager er jo liksom hviledager. Ikke at jeg tar det så nøye, men motorplenklipper bråker så innmari mye.

Klokken er nå 1458, og det har blitt stille. Kanskje motoren gikk tom for bensin eller at en av de nærmere naboene hennes har sagt fra? Hun bor jo i rekkehus sammen med fem andre familier. Uansett, det har blitt stille, og derfor irriterer jeg meg ikke mer. Det er godt. Irritasjon er ikke bra for helsen. Jeg kjenner det på meg. Irritasjonen som får kroppen til å stivne, er borte, og jeg slapper av for den hersens naboen. Det er ikke første gang at hun klipper plen på en søndag.

Ja, ja, dett var dett. Jeg måtte bare få det ut.

  – – – 0 – – –

If you want to read the blog in your language, please use http://google.comand translate.

If you want to subscribe, please sign up with your email address in the bottom of the third column. This is free.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Dagligliv, Meninger, Opplevelser, Tanker og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s