Foreldrepermisjonens pappakvote (søndag, 28. juli 2013).

Hun og han har fått sitt første barn. Hun er i gang med foreldrepermisjonen, mens han venter på sin tur, permisjonen som kalles pappakvoten. Det er bare det at vi snart sannsynligvis skifter regjering, og det største partiet i den nye regjeringen vil at «pappakvoten» skal bort. Foreldrene får selv bestemme, mener den kommende statsministeren. Og kampen starter.

Kamp nummer en skjer i forholdet mellom mor og far. Mor vil helst ha hele permisjonen selv, noe far er uenig i, og kampen starter.

Kamp nummer to skjer i forholdet mellom far og hans arbeidsgiver. Arbeidsgiveren mener at han bør overlate foreldrepermisjonen til barnets mor. Slik var det da han ble far og dermed er kampen i gang.

Det er kanskje ikke slik det blir, men jeg er overbevist om at det blir slik i mange tilfeller. Far må kjempe for sin rett, mener den kommende statsministeren, men med den nye politikken får ikke far noen rett til permisjon der han kan være sammen med sitt barn.

Heldigvis, for far, er det store uenigheter i det største kommende regjeringspartiet. Nestlederen er mann og er redd for at far må kjempe en vanskelig kamp. Først i forhold til mor og deretter i forhold til arbeidsgiver.

Jeg tror at de fleste menn vil unngå denne kampen og dermed er den såkalte pappakvoten historie i mange familier.

  – – – 0 – – –

If you want to read the blog in your language, please use http://google.comand translate.

If you want to subscribe, please sign up with your email address in the bottom of the third column. This is free.