Dagbok mandag 15. juli 2013.

Noe av det beste med min form for morgenmosjon som består av en blanding av å gå, jogge og løpe, er å nyte og oppleve at en ny dag starter opp. Jeg møter mennesker som er ute og gjør det samme som meg. Jeg møter mennesker som er på vei til jobb. Jeg møter fugler, ender og svaner i Bugårdsparken. Jeg hilser til den ene etter den andre. Noen titter forbauset på meg når jeg sier hei i det jeg passerer, mens andre smiler overrasket over at noen legger merke til dem.

I dag bestemte jeg meg for å tenke politikk. Jeg har bestemt meg for å stemme Arbeiderpartiet denne gangen. Tidligere har jeg vært innom både Høyre, Venstre og SV. Alt har vært avhengig av den situasjonen jeg selv har vært i og det jeg har vært opptatt av det siste året før valget.

Som ung var Arbeiderpartiet det viktigste partiet i mitt liv. Unge vårfriske mennesker stemte Arbeiderpartiet. Einar Gerhardsen var en stor helt. Det sammen med Trygve Bratteli. Dessuten var han fra Nøtterøy der jeg hadde min tidlige barndom.

Årene gikk og med ett dukket Erling Norvik opp på arenaen og omformet det sidrumpede Høyre til et «folkehøyre». Nå var det han som ble det store forbilde, og i flere år etterpå stemte jeg på dette partiet.

Plutselig våknet Venstre opp i min bevissthet. Lars Sponheim gjorde partiet til et friskt pust på stortinget i det han gikk over fjellet til Oslo da han ble innvalgt, og dermed var det dette partiet som fikk min stemme, inntil jeg ble grepet av det store miljøansvaret og falt ned på Sosialistisk Venstreparti. Her var det ingen spesielle personer som utkrystalliserte seg, men de hadde en politikk som la vekt på ansvar for både folk og fe.

Så kom en tid der jeg ikke fikk bestemt meg for noe enkeltparti. Alle hadde sine fordeler, da bortsett fra FrP som ikke hadde noen elementer som virket tiltrekkende, snarere tvert imot.

Plutselig la jeg merke til valgautomatene der jeg kunne krysse av for de tingene jeg mente var bra og ikke bra. Den første gangen jeg prøvde, havnet jeg på partiet Rødt. Det kan jo ikke være riktig, tenkte jeg, og forsøkte igjen med en annen valgautomat, men resultatet ble på nytt Rødt. Jeg begynte å lese Klassekampen og likte det jeg leste, men jeg stemte aldri på dette partiet. Det fikk jo være måte på, tenkte jeg.

Så dukket Jern-Erna opp som et interessant fenomen. Flink dame med forsiktige uttalelser. Stabil og fornuftig. Inntil hun begynte å snakke fordelaktig om et samarbeid med FrP. Dermed var Høyre utelukket.

I dag er jeg tilbake til der jeg startet, med Arbeiderpartiet, og ringen er sluttet. Jeg er tilbake der jeg var, med en sterk ansvarsfølelse for alle. Dessuten liker jeg det rødgrønne alternativet med vekt på folks velferd, miljø og norsk matproduksjon.

Dermed er dagens gå-jogge-løpetur over. Jeg avslutter igjen med situps og armhevinger før jeg roper til Inger Johanne som er på badet. Vi tar vel brød til frokost i dag? Hun bakte sine fantastiske brød i går og seks halvannen kilos ferske og grove brød ligger på benken med et håndkle over. Dessuten rørte vi nyplukkede jordbær fra Lier i går, og fersk brød med jordbær er rett og slett en delikatesse.

  – – – 0 – – –

If you want to read the blog in your language, please use http://google.comand translate.

If you want to subscribe, please sign up with your email address in the bottom of the third column. This is free.