Historien om Skogmannen (kapitel 22).

Det banket på døren. Han følte seg fortumlet og skjønte at han hadde sovet.

–          ”Ja”, kom det fra den tørre strupen hans.

Ingen ting skjedde, så han kremtet høyt før han ropte.

–          ”Bare kom inn!”

Han så at dørklinken beveget seg nedover. Døren gikk sakte opp. Igjen var det den nyoppdagede refleksen hans som fikk ham til å kaste seg ned på gulvet på den motsatte siden av døren.

Et ansikt viste seg i den smale døråpningen. Åpenbaringens ansikt tittet inn gjennom den smale døråpningen. Han reiste seg sakte opp og gikk rundt sengen og mot henne. Hun så litt forbauset ut.

–          ”Sov du?”

Han smilte til henne.

–          ”Åpenbaringen min”, sa han høyt og tydelig. ”Du gjør livet mitt verdt å leve”.

Nå var hun plutselig slik han husket henne fra den første gangen han så henne. Da hun kom dansende ned de brede trappene fra annen etasje til spiserommet. Hun smalt døren igjen bak seg og kastet seg ned på sengen hans.

–          ”Hva skal vi gjøre nå?”

–          ”Jeg må snakke med don’en”, svarte han.

Han hadde hørt at de andre titulerte den eldre med dette ordet.

–          ”Jeg får høre hva han mener at vi kan gjøre”.

–          ”Er det han som bestemmer alt?”

Hun la seg på ryggen med det smilende ansikt mot ham. Hun trutet munnen, akkurat som om hun var fornærmet.

Han ble stående og se på henne. Herregud, hvor vakker hun var. Han var for gammel for både henne og dette som skjedde rundt ham. Hadde det vært best om han bare forsvant. Han hadde jo det falske passet og pengene. Det burde være nok til å komme seg hjem og opp i skogen. Hans egen skog som strakk seg over hele landet, helt til der fjellene overtok.

–          ”Ja, det er han som vet best”, hørte han stemmen sin si. ”Hva vet du om alt dette?».

–          ”Mer enn du tror”, svarte hun med et geip.

–          ”Fortell da!”, utfordret han henne.

Hun satte seg opp mot veggen og hentet en av putene som hun dyttet bak ryggen sin.

–          ”Camorraen!”, sa hun. ”Camorraen og dem de samarbeider med styrer alt, både her, hjemme i Norge og i resten av Europa. Pappa er den del av det hele, onkelen min også. Han er sjef i CN-banken og har mye makt, men det har du vel tenkt deg fram til. Losjen til pappa er også med, og den norske delen er bare en liten del av et internasjonalt samarbeid”.

Hun stoppet plutselig opp og snudde seg med ryggen mot ham. Hun ble liggende krokete, som et foster i mors liv. Han så at hele kroppen hennes vitnet om fortvilelse.

Plutselig snudde hun seg mot ham:

–          ”Du er vel også en av dem!”

Han visste ikke hva han skulle si til sitt forsvar. Han var ikke en av dem. Eller var han det? Han hadde jo gjort det han hadde fått beskjed om og fått betalt for det.

–          ”Jeg er ikke en del av camorraen!”, sa han.

–          ”Hva er du da? Hvorfor er du her?”

Han så på ansiktet hennes at hun ikke hadde trodd på utsagnet hans. Dette var ikke lett. Han måtte finne ut av hvordan de begge skulle komme vekk fra dette. Men først måtte han snakke med don’en.

–          ”Jeg stikker ned på kontoret. Der får jeg vel vite mer om hva vi kan gjøre”.

Hun svarte ikke. Bare snudde seg bort fra ham. Han åpnet døren og gikk ut. Han hadde ikke mer å si.

 – – – 0 – – –

If you want to read the blog in your language, please use http://google.com and translate.

If you want to subscribe, please sign up with your email address in the bottom of the third column. This is free.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Historien om Skogmannen og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s