Historien om Skogmannen

I juli 2010 begynte jeg å skrive på denne historien, men etter et halvt års tid la jeg ned prosjektet. Nå har jeg plutselig fått noen nye idéer til å fortsette.

Signert Terje Rønning lørdag, 7. juli 2012.

Forord (skrevet i juli 2010)

Jeg har aldri skrevet noe som ligner en bok tidligere, men har nå bestemt meg for å prøve meg på denne kunsten.

Norsklæreren min i barneskolen ga uttrykk for at jeg hadde anlegg til å skrive, men i stedet ble det sjøen i tolv år, ekteskap med en praktfull kvinne, to flotte unger, omskolering og jobber innenfor salg og markedsføring, noe som medførte lange og lykkelige arbeidsdager uten tanke på det min norsklærer antydet for mange år siden.

For halvannet år siden måtte jeg forlate jobben min uten at jeg så muligheter til å finne noe annet innenfor min profesjon, og dermed ble det plass til nye tanker, tanker om å utvikle meg innenfor den vanskelige skrivekunsten. Jeg leser mye og har erkjent at det å få antatt noe som helst i et forlag, er svært vrient. Derfor velger jeg å bruke bloggen min som et medium der jeg kan presentere det jeg kaller ”Min Første Bok”.

Den tidligere nevnte norsklæreren sa alltid at vi først måtte lage en disposisjon hvis vi skulle få en struktur på stilene våre. Dette har jeg tenkt å glemme denne første gangen. I stedet vil jeg la tankene flyte fritt og la personene utvikle seg etter hvert som jeg skriver, så får vi se hvor langt dette rekker.

Om boken (skrevet i juli 2010)

I hodet har Min Første Bok så vidt begynt å ta form. Mange idéer, tanker og utkast har dukket opp under løpeturene mine om morgenen. Det er da jeg tenker lettest, men problemene oppstår ofte når jeg skal sette meg ned og omdanne disse idéene og tankene til ord og setninger. Da dukker ofte andre tanker opp; som for eksempel at jeg skulle ha vasket huset, malt rekkverket og slike trivielle men dog så nødvendige ting.

Jeg har valgt en romanfigur som er en blanding av både meg selv og den jeg kunne blitt og andre jeg kjenner eller har kjent, og når jeg endelig har begynt å bli kjent med denne figuren blir det også etter hvert lettere å følge ham i hans daglige gjøremål og hans reaksjoner når han står overfor situasjoner som er ukjente for meg.

Figuren er i utgangspunktet en vanlig mann, men så blir han stilt overfor noe som stadig oftere skjer med enkeltmennesker i et moderne samfunn. Han mister jobben. Først tenker han at de fleste ting ordner seg hvis han jobber hardt med saken, men finner etter hvert ut at de vante tiltakene ikke virker lenger, og han blir stadig mer frustrert.

Han velger først en lettvint løsning og reiser vekk for en stund, og det er under denne reisen at han opplever en gemenhet og urettferdighet som går utover noen han kjenner. Han føler at han må gjøre noe med dette, og det er under utførelsen at han endrer karakter fra å være en vennlig mann til å bli en som ordner opp.

Kapitel 1

De sto ved skipsrekka og så utover bølgene som skummet på toppene. Det var mørkt og det blåste, men ikke så mye at det var ubehagelig. De hadde hatt en hyggelig kveld og samtalt om litt av hvert. Det var mest den ene av dem som snakket, snakket om vanskelige episoder i livet sitt. Den andre lyttet. Han visste at han var en god lytter. Han hadde lett for å få mennesker til å prate om seg selv, og det var det som fikk ham til å bli sikker på at han gjorde det rette når han utøvde sin profesjon. Små stikkord måtte ofte til for å få den ekstra forsikringen han trengte. Han måtte ikke gjøre feil. Samvittigheten måtte holdes ren. Slik er det bare, tenkte han.

Denne gangen var det lettere enn det pleide. Sidemannen var full av anger over ting han hadde gjort i livet sitt, og den andre trengte ikke å hjelpe ham til å snakke. Han kom bare med sine hm’er som stimulerte ham som pratet.

Etterpå ble lytteren stående alene, foroverbøyd med albuene på rekka, og hendene foldet sammen slik at de skapte trygghet for hverandre. Han studerte dem, disse verktøyene som han var så avhengig av. De var ikke helt unge og glatte lenger, ikke slik som før, men de fungerte fortsatt bra til det de ble brukt til. Han lot dem slippe hverandre og studerte håndflatene, først den ene og så den andre. De var tørre begge to og trygge, selv om de ikke holdt i hverandre. Han snudde dem og holdt fingrene sprikende fra hverandre. Håndbakene var fulle av rynker som om skinnet var for stort i forhold til det som var innenfor. Kanskje ikke så rart, tenkte han, dere har jo arbeidet i mange år. Han begynte å bevege fingrene opp og ned akkurat som om han spilte piano. De var litt stive, men bra nok. Han smilte fornøyd til seg selv. De fungerte til det de skulle.

Han rettet seg opp og grep rundt det øverste røret i rekka som omkranset skipsdekket, strakk litt på ryggen og følte seg svært vel. Egentlig var det ganske merkelig, tenkte han. Andre mennesker ville vel allerede nå hatt samvittighetskvaler, men han hadde jo dette som yrke og var egentlig ganske stolt av det han gjorde. Han tenkte at han var ganske lik en gartner som fjernet ugress. Gartneren var nok også tilfreds med seg selv etter at ugresset var borte.

Han betraktet på nytt hendene sine, spesielt den høyre. Den var brun og velpleid og en kontrast til det hvitmalte røret. Ved siden av lillefingeren var noe av den hvite malingen borte. Han flyttet hånden slik at den dekket flekken og så på den brune håndbaken med korte og mye sorte hår. Du min kjære venn er som redskapen til gartneren, tenkte han, men du er ganske avhengig av kameraten din. Han så på den venstre hånden. Han smilte fornøyd til dem begge, akkurat som om de var barna hans.

Denne rolige tiden etter jobbutførelsen var viktig for ham. Den føltes som en gest overfor ham som ikke var mer. En slags minnestund før han dro hjem til skogen sin.

Neste kapitel kommer om noen dager . .

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Historien om Skogmannen og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s