Mitt tredje bokprosjekt (innlegg 18).

I min morfars hus, tidlig på nittenhundretallet, var det disiplin når han var hjemme fra hvalfangst. Mor forteller at ingen måtte prate under måltidet. Da skulle maten fortæres. Rolig slik at alle fikk i seg de riktige næringsstoffene. Han var svært opptatt av vitaminer og næringsstoffer.

”Alt med måte”, fortalte han meg når jeg satt på gulvet foran ham for å høre historiene hans. ”Jod er et godt eksempel. Jod er viktig for å unngå sykdommen struma, men drikker du en flaske jod, dør du”.

Ruffen ombord i ei selfangsskute i 1930-årene.

Om bord.

Islendingen så rundt seg. Alle var travelt opptatt med ett eller annet, og ingen tok notis av ham. Noen kom med traller eller hestevogner for å levere forskjellige ting, og andre var fordypet i reparasjonsarbeider rundt omkring på dekket. Til slutt gikk han bort til en kar som lå på alle fire og holdt på med dekksfeste til det han forsto måtte være en vinsj. Han kremtet:

–          ”Jeg skal snakke med stuerten”, sa han.

–          ”Døra dit finner du på babord side under broa”, svarte mannen og pekte mot bygningen omtrent midt på båten.

Islendingen hadde lært mange skipsuttrykk fra formynderen sin, og dette var ett av dem. Han så bakover på dekket. Babord var på båtens venstre side. Slikt må du kunne, hadde formynderen fortalt, mens han lot gutten pugge alle skipsuttrykkene.

Han så på bygningen og så at det var plass til å gå på siden av den. Han grep på nytt tak i skipssekken som han hadde satt ned på dekket, mens han pratet og gikk dit han ble anvist der han fant en lav dør med en jernring. Han grep tak i ringen og vred den rundt slik at døra gikk opp. Innenfor og rett foran seg så han tre trappetrinn som førte ned til et lite rom med et langbord og to langbenker som han kjente igjen fra gården på Island. Under våronna og høstonna var det mange som skulle bespises, og slik var det sikkert også her, tenkte han.

Han gikk ned trappetrinnene og kom ned på messedørken. Han hadde lært at rommet der de spiste ble kalt messa og dørken var gulvene om bord i en båt og tenkte at det var godt at han hadde hatt en god læremester hjemme.

–          ”Hei, er du byssegutten?”

Han snudde seg i retning av stemmen og så en kraftig kar med stor mage og et bredt, smilende ansikt som var kliss våt av svette. Han sto i en åpning inn til et lite rom som islendingen forsto måtte være byssa siden det luktet så sterkt av mat derfra.

–          ”Ja!”

–          ”Flott. Du behøver ikke presentere deg. Jeg har hørt at Rastad har tatt seg av deg, at du er islending og at du er flink til å jobbe. Det er alt jeg trenger å vite. Hiv av deg klærne og skipssekken innenfor døra til ruffen. Det er der gutta sover og oppholder seg når de ikke jobber, så det blir ikke mye brukt, kan jeg fortelle deg. Det er den døra der borte, ja. Spør de andre når de kommer, så finner de ei køye til deg. Nå skal vi jobbe.”

Da karene kom inn for å spise, var han allerede dødssliten, men stuerten hadde fortalt ham at ordet sliten var et fremmedord om bord i en hvalbåt. Han gjorde det han fikk beskjed om å gjøre. Røre i grytene, flytte grytene, vaske grytene, vaske skottene, dørken og noen ganger oppunder dekk. Når karene la seg nedpå, fikk han beskjed om å vaske bordet og benkene og dørken under benkene og bordene.

Mange år senere da han selv var blitt stuert, var han glad for at hans første stuert var så opptatt av at alt skulle være gullende rent og at maten skulle være så næringsrik som mulig. Han var sikker på at ekspedisjonsbestyreren hadde trukket i trådene slik at han fikk en sjef som ville lære ham de riktige tingene.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.       

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Mitt tredje bokprosjekt og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s