Hvalbåt rundt 1910

Morfar var absolutt ikke blant de mest snakkesalig, mens mormor hadde svært så lett for å prate, så jeg forestiller meg at romansen mellom ham og mormor må ha startet omtrent slik.

Klargjøring.

Sent i august 1910 var aktiviteten høy om bord i båtene, på bryggene, på verftet og overalt ellers i byen slik det brukte å være på denne tiden av året da hvalfangstekspedisjonene skulle forlate byen og sette kursen for Syd-Georgia eller ”Isen” som de garvede hvalfangerne kalte området tett under Antarktis der de fleste hvalene ble tatt.

To av dem som skulle med om bord i hvalbåtene til rederiet Chr. Salvesen & Co denne høsten, var skomakeren og islendingen. Skomakeren som bare hadde vært hjemme på sommerferie etter å ha vært med på å bygge opp stasjonen på Leith Harbour, skulle tilbake til Leith Harbour på Syd Georgia, mens islendingen som var førstereis og mønstret på som byssegutt, skulle brukes til alt forefallende arbeid på båtene og på stasjonen.

Han hadde tenkt at han skulle si ordentlig farvel til alle før han dro fra huset på Kaldnes, men alt ble veldig vanskelig mens han satt ved kjøkkenbordet og spiste frokost. Etter hvert som maten på tallerkenen forsvant, kjente han at han fikk en klump i halsen. Den ble stadig større og da skomakeren gikk runden og sa farvel til alle, kastet islendingen skipssekken over skulderen og nesten løp nedover mot båtene som lå ved bryggene på Kaldnessiden. Nede ved bryggene, ved rekka til den båten han skulle om bord i, ble han stående og vente på skomakeren. Tårene fylte øynene, så han ikke så noen ting. Han løftet hodet høyt og så opp mot en grå himmel uten sol uten å ense verken været eller noe annet. Han så for seg henne som han hadde fridd til og som han hadde sagt ja til. Noe fotografi hadde han ikke, men han så henne inne i hodet sitt.

Plutselig kjente han en diger neve på skulderen.

–          ”Jaså, er det her du står. Det er ikke lett å si morna, men du blir vant til det etter hvert. Hun også. Hun forstår”.

Han var takknemlig da skomakeren skjøv ham foran seg mot gangveien som lå mot rekka på hvalbåten.

–          ”Nå må du klare deg sjøl. Spør etter stuerten. Jeg skal om bord i den andre båten som du ser der borte”.

Han pekte på en nesten lik båt som lå inntil den de begge gikk om bord i.

–          ”God tur. Vi snakkes”.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.