Mitt tredje bokprosjekt (innlegg 11).

I siste innlegget leste vi om skomakerens første møte med byens store skole, en helt annen type skole enn den omgangsskolen han selv gikk i.

Skolestyreren ventet og puffet på pipa.

–          ”Han kan lese, skrive og regne. Kan han begynne her hos deg?”

Skolestyreren hadde vært lenge i yrket både som lærer og skolestyrer og hadde opplevd litt av hvert, så han ba om et møte med gutten, hvilket skomakeren mente kunne ordne seg. De ble enige om en tid dagen etter.

Skolestyreren som var i ferd med å reise seg fra stolen, satte seg igjen.

–          ”Et øyeblikk, før du går. Hvem er guttens foreldre?”

–          ”Jeg veit ikke. Han bare satt der, utenfor ”skomakerværste”.»

–          ”Du vet at han må være registrert, registrert i manntallet”.

–          ”Jeg har pengær”.

Skomakeren tok etter pengeboka, men skolestyreren stoppet ham med hånden sin.

–          ”Jeg tror vi har et problem”.

Han fortalte om lover og regler og avsluttet med at gutten ikke kunne få noen skolegang uten at denne registreringen.

Det var en noe nedtrykt skomaker som forlot skolestyreren og skolen, men motstand hadde han møtt mange ganger i livet, så nå var det bare å finne ut hvordan han skulle angripe den nye situasjonen. Skolestyreren hadde snakket om nødvendigheten av fødselsattest og underskrift fra foreldre. Intet av dette var tilgjengelig så han trengte hjelp fra en eller annen som hadde innflytelse.

–          ”Jeg trenger hjelp fra en som kjenner meg og har innflytelse”, sa han til kona si da han kom hjem.

–          ”Kan du ikke spørre hvalfangstbestyreren?”

Han tenkte gjennom forslaget til kona. Han hadde seilt med bestyrer’n i mange år, og han visste at bestyrer’n alltid ville ha ham med, at han var blant de prioriterte i hodet hans. Han visste hvor han hadde kontor og bestemte seg for å oppsøke ham dagen etter. Skomakeren var ikke blant de mest snakkesalige, men denne kvelden snakket han mindre enn noensinne.

Dagen etter var han oppe tidlig, kledde seg i finklærne, spiste frokost alene og gikk ut før de andre hadde spist ferdig. Allerede da kontorene åpnet klokken ni, sto han utenfor døren til huset der bestyrer’n hadde kontor.

–          ”Jasså, er det den karen?”

Bestyrer’n var tydeligvis i godt humør, så skomakeren kastet ikke bort tiden. I løpet av få minutter hadde han fremført saken sin. Det var en alvorlig mann som ble sittende igjen da skomakeren takket for seg.

–          ”Nå trenger jeg deres tjenester”, tenkte han.

Flere av byens øvrigheter hadde nytt godt av det han hadde kunnet tilby i mange år. Nå var det på tide å kreve et lite avdrag tilbake.

Den dagen var det mange som fikk det travelt i byen og i hovedstaden. Mange gjengjeldte hverandres tjenester, og allerede dagen etter fikk skomakeren besøk av en mann han aldri hadde sett tidligere. Han var godt kjent i byen og visste at denne karen ikke bodde der. Han hadde med seg mange papirer med stempler og på alle papirene leste han islendingens navn og sitt eget navn.

–          ”Når du har signert på alle disse dokumentene, har du ansvaret for gutten, med myndighetenes velsignelse”.

–          ”Kan han få skoleplass til høsten med disse papirene?”

–          ”Ja, selvfølgelig. Hvis skolestyreren sier nei, kan du ta kontakt med meg”.

Da han kom hjem den kvelden, så kona hans at noe veldig bra hadde skjedd. Hun spurte ikke, men bestemte seg til å vente til mannen hennes hadde lyst til å fortelle. Det var slik de brukte å gjøre det i hjemmet sitt på Kaldnes. Hun visste at hun tidsnok ville få beskjed.

Dagen etter ba han islendingen åpne butikken alene.

–          ”Jeg har noe å gjøre i byen”, sa han og for av gårde så snart frokosten var unnagjort.

Det var langt utpå dagen da han kom tilbake til verkstedet.

–          ”I morra skal du på skolen for å hilse på skolestyreren”, sa han, ”og til høsten før jeg reiser, begynner du der for å lære enda mer av det du trenger for å få jobb når du blir voksen”.

–          ”Men, værste da?”

–          ”Det skal ikke du bekymre deg over. Jeg får finne en annen som kan stå der om dagen for å ta imot, så kan du reparere skoene om kvelden og i helgene. Du kan selv si ifra til mor”.

Og slik ble det. Skomakerkona fikk beskjed. Sensommeren kom og noen uker etter reiste skomakeren ut til sjøs på en ny hvalfangstsesong. Dette året ble slitsomt for islendingen som gjorde to jobber. En på skolen og en på verkstedet, men han var iherdig og ville vise at han kunne, så både lærerne og skokundene ble brukbart fornøyde med ham.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Mitt tredje bokprosjekt og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s