Vi har lest om at læreren som har undervist islendingen privat mot betaling, har bestemt seg for at han er ferdig med jobben sin, og at gutten bør inn i en vanlig skole, så nå har skomakeren en ny jobb som må løses.

Islendingen og skolen.

Et par dager etter samtalen mellom læreren og skomakeren sto sistnevnte utenfor den store skolebygningen. Han selv hadde gått på en liten landsens omgangsskole og hadde aldri vært inne i en så stor skolebygning. Det var kona som hadde tatt seg av kontakten med skolen og lærerne, men denne saken var helt annerledes. Her måtte det antageligvis forhandlinger til, så han hadde tatt med seg litt penger. Rett innenfor sto to voksne menn og pratet sammen.

–          ”Jeg skal snakke med sjefen!”, sa skomakeren og så på dem begge to.

Den ene rakte fram hånden og sa:

–          ”Jeg er skolestyreren! Det er vel kanskje meg du skal ha tak i”, svarte han mens han smilte.

Den andre smilte også, nikket til dem begge og snudde seg før han gikk innover i gangen.

–          ”Du får bli med meg inn på kontoret! Denne veien”, sa skolestyreren og gikk foran etter den andre karen.

Skomakeren så seg rundt på de nakne veggene, mens han fulgte etter. Han nikket for seg selv mens han tenkte at det var hyggeligere på skolen der han selv gikk, men så var de ikke så mange elevene, og de hadde bare en lærerinne som også var sjef over dem alle.

Skolestyreren stoppet, lukket opp en dør der skomakeren leste ordet SKOLESTYRER som var malt på døren. Han ble stående ved siden og viste skomakeren inn i rommet med hånden. Selv fulgte han etter, gikk rundt et skrivebord og satte seg i en gedigen stol. Deretter viste han med hånden til en stol der skomakeren som sto med bremlua si i hånden, kunne sette seg.

–          ”Hvilket ærend er det så du har?”, spurte skolestyreren.

Skomakeren kremtet, tok frem tobakkspungen og pipa og summet seg litt før han rakte pungen fram.

–          ”Kanskje du vil ha litt?”

Skolestyreren tok fram en snadde med lokk, sa ja takk og tok imot.

–          ”Sølvlokk”, tenkte skomakeren anerkjennende.

Det gikk en stund mens karene fylte hver si pipe og gikk gjennom hele prosedyren med fingertuppen, pattingen og tenningen før de så på hverandre igjen.

–          ”Jeg har en gutt”, startet skomakeren.

–          ”Sønnen din?”, svarte den andre.

–          ”Nei!”

Skolestyreren satt og ventet. Han tenkte at dette ville ta litt tid, så han pattet litt på pipa og lot litt røyk sive ut gjennom munnviken.

–          ”Han er islending”, kom det endelig.

–          ”Islending?”

–          ”Jeg fant’n på brygga”.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Du kan se flere bilder og lese mer fra skribenten på https://vestfoldingen.wordpress.com.