Reise og opphold i Krakow i Polen mai 2011 – del 9.

Onsdag, 18. mai 2011

 

 

Dekorasjon i Galeria Krakowska. Denne og mange flere.

Dekorasjon i Galeria Krakowska. Denne og mange flere.

 

 

 

Vår andre hele dag i Krakow.

Denne dagen skal vi bruke på et av de to store varehusene i byen. Begge har Galeria som fornavn, og det nærmeste for oss er Galeria Krakowska. Det er den bygningen vi passerer gjennom når vi skal til Hovedstasjonen for både jernbane og buss.

Interiøret er flott. Midtgangen i grunnetasjen er dekorert med utstilling av gamle bilkarosserier, og forretningene er som dem vi har hjemme i norske varehus. Det er egentlig litt trist, det at alt skal være så likt. Vi ender med å kjøpe oss nye sko, nye danske, ja danske Ecco-sko. Vi sparte omtrent femten prosent.

–          ”Inger Johanne, husker du at de lærerne vi snakket med på bussen fra flyplassen fortalte at begynnerlønna for lærere i Polen er tre tusen kroner i måneden. Hvordan i all verden har de råd til å handle her på dette varehuset?”

Det er noe som ikke stemmer. Jeg husker at jeg for et par år siden snakket med en cubaner som fortalte at det var lett å vite hvem som var kriminelle på Cuba. Dette var etter at vestlige varer hadde begynt å gjøre sitt inntog, og enkelt butikker hadde fått tillatelse til å selge blant annet elektronikk. Ingen med vanlige jobber, uansett nivå, hadde så høye inntekter at de kunne finansiere kjøp av disse varene. Det var kun kriminelle som klarte det, så derfor kunne politiet bare håve inn mennesker som handlet i disse butikkene. Om situasjonen er slik i Polen, vet jeg ikke, men våre lærerjenter fortalte at det var problematisk å skaffe penger til husleie i helt vanlige småleiligheter, så da så.

Ei due som ikke ser at seksualpartneren er flat og svært død.

Ei due som ikke ser at seksualpartneren er flat og svært død.

Duer forstår ikke så mye. Ikke den dua jeg så her nede i hvert fall. Ei død due som ligger flatklemt på veien, er ikke, slik jeg forstår, en god seksualpartner, men det skjønner ikke vår due som intenst prøver å voldta den døde dua.

Markeder kan tilby litt av hvert, også her i Krakow. Fristende fargerike frukter, bær og grønnsaker ligger i hauger. Noen dusjer frukten med vann. Da blir de ekstra blanke. Andre øser jordbær opp i poser, jordbær som sprer sin liflige duft over hele markedet.

–          ”Forstørrelsesglass, et slikt som kan dyttes inn i et lite skinnetui. Et slikt hadde vært kjekt å ha, så dårlig som jeg ser. Kanskje de har noe slikt her?”

Inger Johanne blir med for å lete, og i det første utsalget som har non-food, finner hun det jeg skal

Et svært rikholdig marked med alt vi kunne tenke oss av bær, frukt og grønt.

Et svært rikholdig marked med alt vi kunne tenke oss av bær, frukt og grønt.

ha. Jeg hadde sikkert ikke funnet det, så dårlig som jeg ser farger, så det er godt å ha en ved sin side, en som ser både farger og andre ting.

–          ”Kanskje vi skal fordype oss litt i det vi har sett her i sentrum?”

Vi bestemmer oss for å se om vi kan komme oss inn i bymuren. Vi forsøker oss først på Portfestningen. Der er det lett å komme inn siden døren er vid åpen.

–          ”Er det der borte restaurant?”

Noen hvitkledde personer, det ser ut som servitører, holder på med et eller annet, så jeg går bort og spør. De rister bare på hodet og smiler, så vi leter etter en inngang som kan føre oss opp i festningen. Etter litt søking finner vi en, og dermed er vi på selvguidet tur i et festningsverk fra trettenhundretallet. Alt har blitt holdt godt ved

Inne i gården i Portfestningen

Inne i gården i Portfestningen

like. Oppganger, svalganger, skyteskår, tårn, mange tårn, plantegninger over hvordan det en gang har sett ut. Jeg tenker over det vi har blitt fortalt, at Krakow ble lite ødelagt av krigen, mens for eksempel Warszawa ble høvlet vekk fra overflaten.

–          ”Tenk hvis vi ikke hadde fått den andre verdenskrigen. Tenk på alt som da fortsatt ville stått uendret og gitt oss gode kunnskaper om hvordan det var før”.

Vi begynner å bli både tørste og sultne, men Inger Johanne har gått og ruget på et eller annet spørsmål, og plutselig står en smilende ung mann foran oss. Vi blir stående og prate. Han forteller at han er student, studerer statsvitenskap, og forteller oss at det vi trodde var et torturinstrument, er et heiseverktøy som ble brukt til å heise opp tunge ting fra gaten og opp til der

Inne i gården i Portfestningens

Inne i gården i Portfestningens

forsvarerne holdt til.

–          ”Dere er ikke de første som spør om det samme”, sier han, ”de fleste tenker mer voldsomt enn praktisk”.

Nå er det tørsten som får vår oppmerksomhet. Ølet i Polen er godt, selv om guidebøkene presiserer at det tsjekkiske er bedre, og et egnet serveringssted ligger like under forsvarsmurene, så vi slipper å gå særlig langt.

–          ”Polske kremkaker bør prøves”, har vi hørt, og nå har vi anledning.

Servitøren smiler når vi ber om øl og foreslår med en gang en av sine kaker. Vi takker nei og holder stand inntil hun kommer med ølet. Da har vi ombestemt oss. Det blir eplekake med krem til meg og en litt mindre farlig kake til Inger Johanne som må tenke på sin diabetes.

Polske kremkaker med øl.

Polske kremkaker med øl.

Klokken har blitt fire og Mariakirken står for tur. Mange har fortalt oss om hvor flott den er. Det utvendige har vi allerede sett. Nå er det interiøret som gjelder. Vi husker det andre har fortalt, men at det skulle være så overdådig, hadde jeg ikke forestilt meg.

–          ”Du har sett noe lignende i Roma”, sier Inger Johanne.

–          ”Ja, men allikevel”, svarer jeg.

I tillegg til Mariakirken har Rynek Glowny enda en kirke. Denne er liten, med plass til tjuefem mennesker, og vi har bestilt billetter til kveldens kammerkonsert og gleder oss stort.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag.

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

 

 

En liten del av Mariakirken.

En liten del av Mariakirken.

Den lille kirken St. Wojciech som er en av de eldste i Krakow. Konserten som vi skal oppleve foregår her. Kirken rommer totalt tjuefem mennesker.

Den lille kirken St. Wojciech som er en av de eldste i Krakow. Konserten som vi skal oppleve foregår her. Kirken rommer totalt tjuefem mennesker.

Kveldens kammerorkester i kirken St.Wojciech

Kveldens kammerorkester i kirken St.Wojciech

Terje mater duene på Rynek Glowny

Terje mater duene på Rynek Glowny

 

 


Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Reisebrev og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s