Tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n – vår attende dag.

Min andre gå-jogge-løpe-dag i år. Jeg våkner nesten av meg selv. Vekkerklokken hjelper til, men jeg er våken i samme sekund som vekkerklokken begynner å bråke. Influensaen min herjer fortsatt med kroppen min og gjør at tennene verker, høyre armen verker og små bobler eksploderer i lungene når jeg hoster, men stillesittesmertene i beina er enda verre, så jeg velger å stå opp for å bli kvitt disse.

Uteluften er våt og varm. Jeg glemte å se på temperaturmåleren, men jeg kjenner at det i alle fall ikke er kuldegrader. Gå-jogge-løpe-ruten er den samme som for to dager siden. Jeg spurtløper, begynner å hoste og må raskt ned i skrittgang. Det er når jeg går i skrittgang at jeg har muligheter til å betrakte alt rundt meg. De våte og skitne husene, de bladløse trærne og de skitne bilene som står parkert eller kjører forbi meg.

Jeg tenker tilbake til de tre ukene vi var på Gran Canaria for knappe seks uker siden.

tirsdag, 15. februar 2011 – vår attende dag på Gran Canaria.

Vi våkner til en ny, overskyet og svært vindfull dag. Las Palmas er ikke som den sydlige delen av øya. Mens den sydlige delen er varm, solrik og avslappet med en dominans av eldre mennesker, er det her i nord mer travelt med aktivitet og støy fra mennesker i alle aldere. De liker å la seg høre her i den store byen. Derfor roper de. Derfor synger de av full hals. Også om natten når hotellet skal sove.

Leiligheten vår er annerledes enn de andre vi har bodd på i disse tre ukene, og vi har fått litt erfaring etter å ha flyttet på oss tre ganger hittil.

–          ”Dette er ikke akkurat cama matrimonio?” sier Inger Johanne der vi ligger nesten to meter fra hverandre i to senger atskilt av et nattbord som er fast montert i veggen. Her skal det tydeligvis ikke være muligheter for litt intim sameksistens.

I fjor på denne tiden av året, ble vi fortalt at det var altfor få turister på Kanariøyene. Tretti prosent lavere enn normalen for noen år siden. Men etter urolighetene i Egypt de siste ukene, fikk de som skulle vært der på ferie, andre tilbud, blant annet hit til Gran Canaria. Derfor er hotellene sprengfulle. Vi klarte allikevel å skaffe oss husvære uten å ha bestilt på forhånd, både den andre uken og denne siste, men det holdt hardt.

Hva har vi egentlig lært etter å ha frekventert Kanariøyene en uke i fjor og tre uker i år?

–          Skal vi ha sol og varme på denne tiden av året, bør vi holde oss i syd, ikke i sentrum av Playa del Inglés, men noen hundre meter østover mot Veril og San Agustin. Vestover til Mogan er også ok, men kun for dem som reiser hit bare for avslapning.

–          Hvis vi ønsker å se litt av øya, spiller det liten rolle hvor en bor siden de offentlige transportmulighetene er svært gode, kanskje best fra Mas Palomas, Playa del Inglés og Las Palmas.

Klokken er nesten seks om ettermiddagen, og vi har kommet tilbake med drosje etter å ha gått mellom tre og fire kilometer, først calle de Tomás Miller, deretter Leon y Castillo til gamlebyen og gjennom hele gågaten Triana til Calle Colón der vi fant huset hvor Columbus overnattet før i alle fall en av sine reiser til Sør-Amerika. Slik ble vi fortalt. Huset er praktfullt, selv etter nåtidens målestokk. I tillegg har vi besøkt mange butikker, så mange at nå er vi trette i beina begge to, men ikke så trette at vi ikke orket å fortsette sightseeingen i Las Palmas.

Denne gangen går vi til La Isleta, den nordlige delen av Las Palmas, men først må vi få i oss en kaffe i en liten bar ved Las Canteras. Solen er på nedadgående når vi får kaffen, så vi blir ikke sittende så veldig lenge før vi tar beina fatt ut til La Isleta. Vi skjønner snart hva Torbjørn, en venn av oss fra Sandefjord, mente da han sa at det var der han ville slått seg ned hvis han skulle flytte til Kanariøyene. La Isleta er den tettest befolkede delen av Las Palmas, står det i guideboken vår. Det myldrer av restauranter, barer, butikker og folk, og alle virker hyggelige.

Etter en stund må vi tenke på magene våre. Inger Johanne har ønsket seg tapas i flere dager, så vi velger en tapasbar. Jeg blir litt paff når jeg ser servitøren som er svært lik vår Sofia, så jeg kan ikke la være å spørre:

–          ”Estas latino?”,

og hun svarer tjapt

–          ”Si. Porque?”.

Jeg har bildet av Sofia på mobiltelefonen og viser henne.

–          ”Igual que yo”.

Det var altså ikke bare meg som reagerer på likheten, og jeg tar bilde av henne for å vise Sofia. Hun forteller at hun kommer fra Guatemala fra et område syd for Tikal.

Når vi forlater stedet og passerer henne ved utgangsdøren, forsøker hun å fortelle oss noe. Hun snakker raskt og kun spansk, så vi forstår ikke sammenhengen. Inger Johanne mener at hun snakker om politikken i Guatemala, og jeg mente at hun sier noe om at hun er i utvikling.

Hun ser litt lei seg ut når vi forlater henne med et:

–          ”Adios”,

så jeg legger til:

–          ”Hasta la vista. Mañana possible”.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag .

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Gauchoenes selvmord for å unngå å komme i spanjolenes slaveri.

Gauchoenes selvmord for å unngå å komme i spanjolenes slaveri.

Inger Johanne soler seg i parken med gauchoenes selvmord i bakgrunnen.

Inger Johanne soler seg i parken med gauchoenes selvmord i bakgrunnen.

Gågaten Triana

Gågaten Triana

Her er døren til Casa Colón der Columbus etter sigende overnattet natten før en av reisene til Sør-Amerika.

Her er døren til Casa Colón der Columbus etter sigende overnattet natten før en av reisene til Sør-Amerika.

Inne i husets patio.

Inne i husets patio.

Modell av Columbus skip Niña

Modell av Columbus skip Niña

Modell av Columbus Niña

Modell av Columbus Niña

Gågaten Triana.

Gågaten Triana.


Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s