Tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n – vår nittende dag.

Helsa er noe de fleste fokuserer mer på, etter hvert som leveårene stadig blir flere. Legebesøkene blir også flere og tannlegebesøkene det samme, ikke for alle, men for svært mange av oss.

–          ”Bronkiene”, sier legen. Det er ikke min faste. Han er på en lengre ferie, men jeg har fått time hos en av kollegene hans på samme legesenter.

–          ”Hva er det med bronkiene?”, spurte jeg.

–          ”Betennelse”, svarte legen. – ”Kortison”, la han til, ”fordi du har astma”. – ”Seks om dagen i syv dager, deretter nedtrapping med en tablett hver femte dag, og husk at nedtrappingen er viktig”, la han til, og fortsatte: ”Laboratoriet er der ute på gangen. Vent der. Er prøvene bra, kan du gå. Hvis ikke, så blir du sent hit inn igjen. Ha en fin dag.”

–          ”Du glemte boken din”. Det var legen igjen. Han fokuserer allerede på den nye pasienten, mens han rekker meg boken”.

Jeg så ham ikke igjen. Prøvene var bra, så jeg forlot legesenteret med resepter på kortison og penicillin. Den siste skulle jeg bare ta hvis det var farge på det jeg hostet opp.  Dette siste slapp jeg. Så dårlig er jeg ikke.

Legen om formiddagen og tannlegen om ettermiddagen.

–          ”Jeg har fem pasienter av din type, Terje”, sier tannlegen mens vi ser på bildene. ”Det er ikke så mange i forhold til antall pasienter som jeg har. Det som er spesielt med dere alle, er humøret. Alltid optimistisk. Tar det som det er”.

Så går han gjennom tannrot for tannrot, kjevebit for kjevebit. Vi snakker om rotfylling hos spesialisten i Drammen og tannfjerning hos kjevespesialisten i Tønsberg.

–          ”Slik at du kan beholde den fireledds broen”, sier tannlegen.

–          ”Hva med implantatsenteret i Oslo?” spør jeg.

–          ”Den kan vi forskyve litt inn i fremtiden, men penicillin må til for å få ned den betennelsen du kom hit for.

Nå er det bare å bruke medisinene mens jeg avventer innkalling til Arash Sanjabi som er spesialist i endodonti eller rotfylling som jeg kaller det. Jeg har vært hos ham flere ganger tidligere. Hyggelig kar, sier ikke så mye, men en hyggelig kar.

Tankene går nesten to måneder bakover, da vi var på Gran Canaria.

Onsdag, 16. februar 2011 – vår nittende dag på Gran Canaria.

Når jeg våkner om morgenen her i Las Palmas og løfter hodet, ser jeg rett på et bilde av en skikkelse som sykler gjennom regnvåte gater. Jeg sier en skikkelse, fordi verken Inger Johanne eller jeg er sikre på om det er en apekatt eller et menneske.

Gro fortalte en dag at Canarierne er opptatt av å bruke lokale kunstnere, selv om dyktigheten ikke er på topp hos alle, men fargene på dette bildet er fine. Så da så.

Sengene er plassert langt fra hverandre i rommet vårt. Nattbordet er skrudd fast i veggen mellom sengene, og slik har de bevart anstendigheten eller sikret seg mot mulige uheldige sammensmeltinger her i Apartementos Tomás Miller 67 i Las Palmas.

Til venstre har vi et stort vindu som vender ut i en stor sjakt som er hvitmalt med mønstrede porselensfliser nede ved gulvnivået. Stikker jeg hodet ut av dette vinduet og ser opp, ser jeg himmelen. På denne måten kan jeg sjekke om skydekket er tett eller ikke tilstedeværende. Akkurat nå er det bare hvite skyer å se. Altså ingen sol fra blå himmel.

Til høyre ser vi rett inn i garderobedører av speil som i tillegg til å vise oss selv, dekker klær, koffert og ryggsekker. Kjøkken og bad har vi også. Selv om disse rommene ikke er verdens største, så er de effektivt innredet så det er mulig både å lage mat og gjøre de tingene som man vanligvis gjør på et bad.

Akkurat nå er jeg alene på rommet. Inger Johanne forlot meg ved ti-tiden til fordel for Marks & Spencer. I går passerte vi dette etablissementet før vi besøkte El Corte Inglés der vi kjøpte femtiårsgave til Marianne som er min bror Roars samboer. Det var da vi ble enige om at vi skulle dele oss i dag formiddag til fordel for oss begge. Jeg med skrivingen min, og Inger Johanne med butikkbesøk.

Ved frokosten pratet vi litt om den guatemaltekiske jenta som forsøkte å si oss noe i går. Jeg ble litt paff over hvor lik hun var vår Sofia. Hun fikk visittkortet vårt med e-postadressene våre. Hvorfor? Jeg vet ikke akkurat, men følte at det var riktig der og da, og intuitivt at vi burde bli kjent med henne. Det var Inger Johanne som nevnte henne først i dag, og det var hun som ville tilbake for å få vite hva hun mente i går. Kan det være fordi hun ligner så på Sofia eller var det noe annet. Hun fortalte at hun var alene her i Las Palmas, at hun var tjuefire år gammel, at foreldrene var igjen i Guatemala sør for regnskogene i Tikal, der vi var for syv år siden.

Nå fikk jeg akkurat melding fra Inger Johanne om at vi skal møte Gro til lunsj nede ved den smilende grisen ved las Canteras om litt over to timer. Da skal vi være heiagjeng for Scott som spiller petanque og spise lunsj med dem begge etterpå.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag .

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

En syklende skikkelse, apekatt eller menneske, kunst eller lokalpatriotisme?

En syklende skikkelse, apekatt eller menneske, kunst eller lokalpatriotisme?

Scott kaster sin kule

Scott kaster sin kule

Godt med lunsj etter spillet. Fra venstre Gro, Scott og Terje.

Godt med lunsj etter spillet. Fra venstre Gro, Scott og Terje.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s