Tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n – vår tjuende dag.

De siste dagers store tema i nyhetene har vært om hvem som skal ha mest innflytelse når det gjelder matvareutvalg og matvarepriser. Tror vi at de fire store dagligvarekjedene er de eneste som vet hva som er det ideelle for oss forbrukere? Er det viktig å ha et mektig landbrukssamvirke som kan sikre oss norskprodusert mat? Er leverandørene til dagligvarekjedene for store og mektige? Siden disse gruppene er så få og menneskene som styrer disse gruppene er så få; er det ikke da naturlig at de prøver å få til et gentlemans agreement for å sikre seg sine maktposisjoner?

Disse spørsmålene og mange flere er ikke besvart av Matkjedeutvalget, og det vil ikke bli lett å få svarene heller, siden makten sitter på så få hender.

–          ”Ingen kan nekte noen av oss å snakke sammen”, sa innehaveren av en skoforretning til meg en gang da det ble skumlet om prissamarbeid i bransjen, og slik ble det til at Konkurransetilsynet ikke klarte å nøste opp ulovligheter i den bransen den gangen for flere tiår siden

Hvis vi ønsker oss andre tilstander her i Norge, vil kanskje den eneste muligheten være å slippe til flere utenlandske aktører, spesielt på matkjedesiden eller kanskje innføre noe a la de amerikanske antitrust-lovene.

På Gran Canaria var det Eurospar-kjeden som dominerte, og dette er vel en del av den menneskelige natur, dette at vi prøver å skaffe oss makt på bekostning av andre.

Torsdag, 17. februar 2011 – vår tjuende dag på Gran Canaria.

Vår siste hele dag på Gran Canaria. Klokken er ti, frokosten er unnagjort og Inger Johanne forlater meg om et øyeblikk for å få gjort en siste finstuss på håret for sju og en halv euro og pedicura (fotbehandling) for ti euro. I rommet ved siden synger vår etasjes pratsomme dame. Hun prater og synger hele natten også, så det er sjelden vi får en hel natts søvn. Lyden forplanter seg gjennom den store sjakten og gjennom luftelukene.

Vi har vært en del sammen med Gro og Scott de siste to ukene, noe vi er svært takknemlig for. De to er ikke kjærester, men svært gode venner som det er svært lett å være sammen med. Gjennom dem har vi oppdaget andre sider av Gran Canaria.

I går ettermiddag kom Gro hit til Las Palmas for å være sammen med oss. Hun parkerte i garasjehuset i Calle de Moreno, mens vi ventet utenfor El Cerdo Que Rie (den smilende grisen). Etter klemming og humming gikk vi til et tapas-sted som Scott hadde anbefalt for Gro. Nydelig småretter ble fortært til akkompagnement av hyggelig prat om både det som var felles og det som var nyttig og unyttig å vite.

Derfra gikk vi langs Paseo de las Canteras mot den delen av Canteras-stranden der Scott spilte patenque med den skandinaviske klubben, noe de gjør hver onsdag fra tre til seks om ettermiddagen. Scott som er svært god i dette spillet kom på tredjeplass denne dagen. Kanskje årsaken var manglende konsentrasjon siden han stadig var oppe ved bordet vårt der vi satt og drakk kaffe.

I går kveld spiste vi, for annen gang, kinesisk buffet, svært god og svært rimelig. For atten euro ble vi både mette og utørste av hovedrett, dessert og øl til drikke. Det samme ble paret ved bordet ved siden av oss. De var fra Re og hos dem fant jeg felles kjente fra gamle Ramnes selv om de var en god del yngre enn oss.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag .

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

En liten del av bunkringshavnen i Las Palmas.

En liten del av bunkringshavnen i Las Palmas.

El Muelle, det store varehuset ved kaia.

El Muelle, det store varehuset ved kaia.

Hovedveien inn til Las Palmas. Vakkert, ikke sant?

Hovedveien inn til Las Palmas. Vakkert, ikke sant?

Strandkunst. Da jeg spurte henne om hvorfor, svarte hun bare "et viktig prosjekt".

Strandkunst. Da jeg spurte henne om hvorfor, svarte hun bare "et viktig prosjekt".

En lokal kjendisdame fra tidligere år.

En lokal kjendisdame fra tidligere år.

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s