Tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n – vår fjortende dag.

Den Koranbrennende pastoren i USA bryter kanskje den viktigste regelen for menneskelig samkvem, dette å vise høflighet og respekt for hverandres meninger så sant disse ikke skader andre. Fri meningsutveksling er viktig, men vi bør kanskje la være å skyte disse meningene inn i ansiktet til mennesker som kan såres av de samme meningene. Jeg vet ikke om Voltaire ville vært enig med meg, men jeg tror uansett at dette er viktig.

fredag, 11. februar 2011 – vår fjortende dag på Gran Canaria.

Vi våkner på vår egen måte når vi er i varme land. Ikke alle morgener, men noen av dem. Så også denne dagen. Klokken er noe over åtte.

–          ”I dag er det sol”, sier Inger Johanne. ”Da blir det stranddag. Det har jo ikke vært for mange av dem”.

Vi nyter frokosten på balkongen.

–          ”I dag er det faktisk varmt på balkongen”, sier Inger Johanne. Solen står høyere og titter inn på det hjørnet der vi sitter og spiser.

Jeg er enig, og vi spiser i ro og fred mens vi ser på livet på gaten rett under oss. Noen er unge og spenstige, andre er eldre og spenstige og mange er av den fyldige sorten. Et par har leid en liten bil og har vansker med å få den ut fra parkeringen. Hun prøver først. Deretter overtar han, men det er visst ikke så enkelt. Til slutt har de fått bilen ut av den luken der den har vært parkert. Hun overtar rattet, og han setter seg inn i passasjersetet. Forsiktig kjører de nedover gaten, mens vi konsentrerer oss om maten.

Vi prater om hvor mye mat vi må ha de siste dagene her i Playa del Inglés. I dag er det stranddag, i morgen skal vi rundt øya med Gro og søndag er vår siste hele dag på Monterrey. Mandag tar vi bussen til Las Palmas der vi skal være de siste fire dagene. Det ender med seks rundstykker og et lite fullkornbrød. Det blir meg som går ned trappene til underetasjen der det er et tysk bakeri, panaderia eller Bäckerei aleman . Hun som ekspederer meg, ber om fire euro og en cent. Den ene centen er viktig, men jeg har ingen. En eldre tysk herre tilbyr å hjelpe med den ene centen, men hun bak disken har ombestemt seg. Jeg har betalt med en femeuroseddel og får en euro tilbake. Jeg sier ”gracias” og hun svarer ”de nada” og begge smiler og sier ”adio” til hverandre. Ikke adios slik de sier i Spania, men adio slik de sier det her på Kanariøyene. Dette har de visstnok fra gammelspansk i Syd-Amerika hvorfra mange innvandret for mange år siden. Dette har jeg lest i en eller annen bok, og da er det vel sant siden det er skrevet i en bok.

Det har blitt ettermiddag

og vi har hatt en hel dag på stranden, og slik vi føler det, den varmeste dagen siden vi ankom øyene for to uker siden. Strandteltet kom opp ganske raskt, siden jeg hadde trening fra dagen før.

–          ”Dette må være den varmeste dagen siden vi kom hit”, sier Inger Johanne da vi er vel plassert.

–          ”Dette må være det varmeste vannet vi har hatt siden vi kom hit”, sier jeg etter at vi har dukket oss for første gang denne dagen.

–          ”Dette må være de høyeste bølgene siden vi kom hit”, sier Inger Johanne etter å ha forsøkt og forsere dem flere ganger uten å lykkes.

–          ”Atlanterhavsbølger”, responderer jeg. ”Atlanterhavsbølger er som regel lange og dype innen de treffer grunt vann. Det er først da de reiser seg og krøller seg på toppen”.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag .

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Inger Johanne utenfor strandteltet vårt

Inger Johanne utenfor strandteltet vårt

Filminnspilling ti meter fra der vi ligger.

Filminnspilling ti meter fra der vi ligger.

Terje spiser frokost

Terje spiser frokost

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s