Tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n – vår trettende dag.

”Harry, den engelske prinsen, er på Huset”, forteller Sofia fra Svalbard. Jeg hadde lest i Svalbardposten på nettet at han skulle komme. ”Du må invitere ham til Huset”, foreslo jeg. Et par timer senere fikk jeg beskjed om at han skulle ankomme senere. ”Hvordan det gikk?” Jeg vet ikke. Dette var i går og i dag er i dag, så vi får vente til vi hører mer.

torsdag, 10. februar 2011 – vår trettende dag på Gran Canaria.

Formiddag.

Huset vi bor i, hotell Monterrey, er kaldt, veldig kaldt. Vår side av gaten får aldri sol, og dette betyr at huset aldri blir oppvarmet. Baksiden vender inn mot en høy mur med bygninger på toppen. Dette betyr at solen aldri kommer dit heller. Resultatet er kjellerlukt inngangsetasjen, en lukt som avtar etter hvert som vi går oppover i etasjene.

Leiligheten er nyoppusset og større enn den vi hadde på Caserio Azul, men som sagt kaldere.

Mandag flytter vi opp til Las Palmas, og der er temperaturen tre til fire grader lavere enn her i syd, så vi startet med varme og får det kaldere og kaldere.

Men hva er det egentlig jeg snakker om? Om ni dager er vi hjemme igjen, der vi har både kuldegrader og snø, så vi  bestemmer oss for å være fornøyd med det vi har her og nå.

I går startet vi dagen med et par timer på stranda og avsluttet med regn, liten storm og paella på Tropical som for øvrig har den beste paella jeg hittil har smakt. Vi satt ved vinduene som vender ut mot havet og koste oss med det som skjedde der ute, mens vi ble kalde på beina av vinden som blåste inn mellom vindussprossene.

Nå har jeg pakket dagstursekken med håndklær og badebukse. Vi skal til San Agustin for å handle, og kanskje vi tar en dukkert i sjøen langs veien.

Ettermiddag.

Noen dukkert ble det ikke, men en flott spasertur langs kysten.

I svenske San Agustin har de Vivo supermercado som er gedigen i forhold til de små Spar-butikkene som finnes overalt. Det er forresten ganske merkelig at lille San Agustin har større butikker enn Playa del Ingles der turistene er presset sammen i digre bokolosser i tillegg til småhotellene.

I Vivo-butikken fant vi det vi savnet i området der vi bor, både fisk og kjøtt. Ikke slik vi har hjemme, men nok til at vi ble fornøyd.

Vel tilbake på Monterrey, trekker vi ned til stranden og ”flater ut” i solen uten at det blir sjøbad av det. En kald vind sørger for at den delen av kroppen som vender ut mot havet, forblir kald, mens den kroppsdelen som vender innover mot land, blir varm av solen. Derfor blir det nødvendig å gjennomføre snuoperasjoner med korte mellomrom, og siden stadig nye kroppsdeler blir kjølt ned av den kalde vinden fra havet, blir lysten til å kaste oss ut i det samme havet, stadig mindre etter hvert som ettermiddagen går mot kveld.

Når vi stadig er i slik bevegelse blir vi mer oppmerksomme på menneskene rundt oss.

To indianske damer, kanskje ecuadorianske, den ene med en liten sønn, ligger ganske nær oss. Barnets europeisk utseende far dukker opp, en mann på min egen alder, svært blek, pent antrukket og sigaretten mellom to fingre. Han assisterer sin lille sønn med den lilles sandlek et par ganger, men til slutt legger han seg ned mellom damene.

–          ”Han har nok to damer”, tenkte jeg og fortsatte rundreisen med blikket mitt, men ombestemmer meg da jeg ser at den yngste damen reiser seg opp for å leke med barnet. ”Kanskje hun er tanten?”, tenker jeg.

Mellom oss og havet ligger tre ungdommer, en kvinnelig og to mannlige i ivrig diskusjon om matretter. Til slutt legger de merke til vår interesse for å forstå den hastige spanske samtalen og henvender seg direkte til Inger Johanne som umiddelbart svarer:

–          ”No comprendo”, enda hun har forstått noe av det som ble sagt.

–          ”Italiano?”, spør den ene med et smil i det de forlater stranden.

–          ”Comprender på italiensk og entender på spansk?”, spør jeg Inger Johanne mens vi vinker adios til ungdommene.

Du er kanskje lagt inn som abonnent til denne siden. Hvis du ønsker at jeg skal fjerne deg fra abonnentlisten, legger du bare inn ordene ”Vennligst fjern meg” i kommentarfeltet under. Har du andre kommentarer, er jeg takknemlig for disse. Ellers setter jeg stor pris på både positive og negative kommentarer. Jeg ønsker deg en flott dag .

Hvis du ønsker å abonnere på denne bloggen, kan du legge inn ”jeg vil abonnere” og e-postadressen din i kommentarfeltet. Dermed får du beskjed hver gang jeg legger inn et nytt innlegg.

Frokost på Monterrey

Frokost på Monterrey

Paella på Tropical

Paella på Tropical

Vår servitør på Tropical

Vår servitør på Tropical

På vei til Vivo i San Agustin

På vei til Vivo i San Agustin

Om Terje Rønning

Jeg er mann, født 1947 på Nøtterøy, gift, to barn. Barneskoler: Skjerve skole på Nøtterøy, Sem skole og Linnestad skole i Ramnes. Realskole: Kjelle skole i Sem kommune. Andre skoler: Kontorlærlingeskolen i Tønsberg, Radioskole ved Tønsberg Navigasjonsskole. Stiftelsen Markedsføringsskolen i Oslo: Grunnkurs, fagkurs og studiekurs. Radiooffiser i Thor Dahl AS, salgskonsulent i Optura AS, distriktsjef i Union Mykpapir, markedssjef i Kristian Brekke AS Engros, daglig leder i Decorita Miljø og Renhold, salgssjef i Salgskontoret Horten AS, pensjonist fra 2011.
Dette innlegget ble publisert i Tre uker på Gran Canaria midt på vinter'n og merket med , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s