tirsdag 27. januar 2026
Det har sine fordeler å bli eldre, tenker jeg.
I går, da vi gikk på buss nummer nitti fra Vecindario etter å ha vært på CC Atlantico, så vi raskt at bussen var breddfull av passasjerer. Ikke én stol var ledig, men så plutselig reiste én av de sittende seg opp, og så to til. Vi smilte, takket og satte oss, mens de som forlot sine trygge seter, gikk over til ståplasser.
Kanskje det var på grunn av mine staver, sa jeg til Inger Johanne. Jeg bruker staver for å unngå å belaste venstre beinet for mye. Det er jo kneet som har sagt fra at jeg må minske belastningen noe mer enn før.
Dette er det jeg skrev i går:
mandag 26. januar 2026
En ny uke er i gang, og vi tok turen til CC Atlantico i Vecindario for å kjøpe kjole til Inger Johanne, for klær må hun ha. Spesielt fordi hun snart fyller de åtti år.
Hjemover fikk vi en flott opplevelse. Buss nummer nitti var velfylt, men sånt gjør ingen ting når flere av våre medreisende reiste seg fra stolene sine for å gi plass til oss.
Sånn er det å bli eldre, sa jeg til Inger Johanne og glemte at jeg brukte staver. Kanskje disse to hjelpemidlene gjorde sånt inntrykk på de som satt.
søndag 25. januar 2026
Det er søndag, og vi har vært her i San Agustin i to uker allerede, men heldigvis har vi fem uker igjen, over én måned. Og på kvinnedagen, åttende mars, reiser vi hjem.
Og den aldrende amerikanske presidenten tråkker stadig ut i det. Og sånn må vi akseptere å ha det i tre år til.
For oss betyr det at vi må satse på et samlet og sterkt Europa under EU-paraplyen. Så til de som fortsatt mener at vi bør sitte alene her på berget med pengene våre:
Ta dere sammen og tenk på de vi bør holde oss samlet med.
Og så en stor nyhet fra skøytesporten. Jeg følger ikke mye med lenger, men denne nyheten og nye rekorden er kjempestor.
lørdag 24. januar 2026
Klokka er halv åtte på morgenen, og vi er alene igjen etter at Ingrid og Arvid reiste hjem til Las Palmas i går ettermiddag. Det var hyggelig med et sånt dagsbesøk.
Minner:
