onsdag 12. juni 2024
Sol og femten grader klokka åtte på morgenen. Ikke så gæernt egentlig, så tidlig om morgenen, og vi har ennå ikke kommen til Sankt Hans.
I dag skulle vi høste rabarbraen for tredje gang i år, men det får vente. Blåbærene myldrer på buskene, og derfor bør vi dekke til buskene med fuglenett eller så forsvinner alle bæra så snart de begynner å blå’ne.
Rabarbraen kan vi skjære,
for tredje gang i år, ære være,
blåbæra bør dekkes,
før fugle-egga klekkes,
og sultne fugleunger piper etter mat,
da er det lett for fuglemor å være lat,
å hente maten fra våre blåbær-trær,
så vi dekker dem til og sier «la vær».
I nyhetene hører vi at det tyske Bundestag fikk besøk av den ukrainske presidenten, og at det fremadstormende Ytre-Høyre-partiet lot stolene sine stå tomme. Er det de gamle nasjonalsosialistiske tankene som spirer i Europa? Jeg tenker vonde tanker.
I Tyskland stormer Ytre Høyre fram,
dette partiet som bære idéene etter ham,
han som vi aller helst vil glemme,
han som fikk Nazi-Tyskland til å hyle med felles stemme,
lebensraum de ropte, de ville ha mer land,
og dermed sto nesten hele verden i brann.
Francoise Hardy døde i går,
åtti år gammel. Hvor godt husker vi ikke sangene hennes. De slepende sexy og melodiøse sangene. Jeg husker dem i alle fall godt.
Fotografen Knut Bry
gir bildene sine til Preus fotomuseum i Horten. Jeg har aldri besøkt dette museet, men jeg legger dette til i sommerplanene våre, og kanskje Inger Johanne er sprek nok til at vi gjør dette sammen.
Minner:
Dagens bilder:
vestfoldingen 