mandag 20. februar 2023

«Er det marked i Vecindario i dag, tro».

I bussen sjekket vi mobiltelefonene, men fant ikke noe klart svar, så da vi gikk av nedenfor Atlantico-senteret, bestemte vi oss for å sjekke og tok turen i retning av der Gro bodde for en del år siden. Og merkelig nok, så kjente vi lukta av fjøs jo nærmere vi kom stedet der hun bodde. Vi husket jo disse dagene da landbruket viste dyra sine rett ovenfor leiligheten hennes. Men plassen var tom, så vi fortsatte mot der markedet vanligvis holdt til. I alle fall før.

Da vi kom fram var det to utstillere som solgte grønnsaker og frukt, og det var jo nettopp det vi var på jakt etter. Hva er vel bedre enn bøndenes egne produkter, så vi fylte ryggsekken min med de grønnsakene vi trengte. Ekte kanariske grønnsaker. Og der vi bommet, fikk vi raskt beskjed om hvilke som var kanariske og hvilke som var hentet inn fra blant annet «la peninsula» som er det vi turister ville kalle fastlandet, men som kanarierne kaller la peninsula eller halvøya.

Så tok vi turen tilbake til Atlantico-senteret der vi skulle sjekke om de hadde kjoler til Sol Angelica, og det hadde de. I den selvsamme butikken der vi kjøpte bukser til henne sist vi var her.

Nå var vi fornøyd og fant ut at magene våre trengte å fylles opp, og fant retningen til terrassen utenfor senteret der vi raskt bestemte oss for en pizza med navnet «Grecia», grep tak i kniv og gaffel for pizza skal spises med tilpasset verktøy. Ikke sant?

Så, etter hvert vårt toalettbesøk, sånn at vi kunne sitte avslappet på bussen hjem, gikk skrittene i retning av et fullt buss-stopp der vi slapp å vente lenge, men å få plass til to ryggsekker fulle av matvarer og hver vår matvarepose i tillegg, krever at de vi skal sitte sammen med, også må vise litt forståelse. Og det gjorde de og takk for det.

Med en kanarisk hilsen fra Inger Johanne og Terje på Gran Canaria.